Arkiv for november, 2017

Kappløp mot uværet

onsdag, 29. november, 2017

Mens Nasdaq steg 80% i løpet av hele 1999, har bitcoin steget 87% de siste 18 dagene.

Ikke siden internettaksjene steg parabolsk rundt tusenårsskiftet, har finansaktører hatt tilsvarende hastverk med å kaste seg på et «tog» i fart.

Toget denne gangen heter bitcoin, men består også av andre kryptovalutaer.

Tidligere hardnakkede motstandere blant investeringsbanker og meglerhus har den siste måneden kastet sine advarsler for vinden og etablerer megling, rådgiving og plattformer for handel med bitcoin.

På mange måter minner dette om slutten av finanskrisen hvor de som aldri tidligere hadde brydd seg om sikringsinstrumenter først nær bunnen fikk akutt behov for å skaffe seg slike.

Nytegningen i kryptovalutaer i år passert nettopp det samlede emisjonsvolumet på NYSE og Nasdaq i samme periode. Vi snakker følgelig om svært store penger som funnet veien over i digital form.

$10.000 per bitcoin var tallet alle syntes å sikte på. Tallet virket også som en magnet på en stadig voksende hærskare av konvertitter.

Nå snakkes det ikke lenger om at neste mål ligger 100% opp, men hele 400%.

Det er med andre ord mange ting som idag til forveksling ligner dot.com-perioden. Forskjellen ligger i at bitcoin-oppgangen er vesentlig større og hurtigere.

Milepælen på $10.000 for en bitcoin er nå nådd. Den neste er børsnoteringen av bitcoin-futures i Chicago i neste måned.

Førstnevnte ble ikke bare oppnådd med god margin i natt, kursen akselererte videre med 8.4% over de neste fire timene til $10.837.

På dette nivået har bitcoin steget 73% bare i november. Oppgangen hittil i år er på 1028%.

Poenget med børsnoteringen i Chicago er at denne for første gang vil gi store aktører anledning til å shorte bitcoin.

Sammenfallet kan skape «The Perfect Storm».

Businessman late for the train

Katastrofe!

torsdag, 23. november, 2017

Når blir det uvanlige vanlig? Når blir det utenkelige normalt? -Stein Arne Nistad (Den Tapte Våren)

De som følger med i finans vil ha lagt merke til at fokus nesten alltid er på det som allerede har steget i verdi og i mindre grad på det som har falt og kan være billig.

Det er selvfølgelig spennende å lese om suksesser som har vært, men i mindre grad matnyttig. Man kan nemlig ikke få med seg en avkastning som allerede ligger bak oss.

Av denne årsak kan det inn i mellom være verdt å se på muligheter som enda ikke har inntruffet. I et finansmarked som i stor grad har gitt opp å finne noe å investere i som ikke er avhengig av retningen på aksje- eller obligasjonsmarkedet, bør dette være spesielt interessant.

Med rekken av naturkatastrofer som rammet Karibien og USA i 2017, vil det ikke komme som noen overraskelse å høre at katastrofeobligasjoner (Cat-bonds) har slitt i år.

Denne bloggen har nevnt slike obligasjoner ved flere tidligere anledninger og reaksjonen er at leserne oppfatter slike obligasjoner som svært risikofulle og kontroversielle.

Med en grad av ydmykhet vil jeg hevde at årsaken til dette er manglende kunnskap og forståelse for produktet. La meg her skynde meg å legge til at jeg ikke har noen økonomiske incentiver fra utstedere av slike obligasjoner, fond som investerer i dem eller på noen annen måte.

Mange synes å tro at en investering i slike obligasjoner er det samme som å spekulere på at naturkatastrofer vil inntreffe.

Dette er fullstendig feil. Det motsatte er faktisk tilfelle.

Utstedere av slike obligasjoner ønsker å beskytte seg økonomisk mot naturkatastrofer, mens de som investerer i dem håper at slike katastrofer ikke inntreffer.

Dersom en katastrofe allikevel inntreffer, brukes pengene fra obligasjonene til å hjelpe de uheldige som ble rammet.

Dette burde være en vinn-vinn situasjon for filantroper, investorer med sterkt utviklet sosial samvittighet, samt den voksende gruppen av institusjoner som er opptatt av etiske investeringer og retningslinjer.

Andre som burde være interessert i å investere i slike obligasjoner er de som mener at klimaendringene vi har sett de siste årene verken er menneskeskapt eller økende, men rene tilfeldigheter.

Sistnevnte skulle tilsi at det vi nå opplever er «outliers» og at alt vil bli som det var.

Enkelte mener at risikoen for naturkatastrofer er altfor uforutsigbare og at det følgelig er galskap å foreta slike investeringer.

Mulig er det uforutsigbart, men i så fall skiller det seg ikke fra andre hendelser som preger finansmarkedene.

Forskjellen er at i katastrofeobligasjoner er man inneforstått med en avkastningsdistribusjon som har skjevdeling og muligheten for «fet» venstrehale. (I motsetning til i aksjemarkedet hvor de fleste synes å bli sjokkert hver gang det skjer.)

For begge aktivaklasser har tilgjengeligheten av store datamengder hjulpet med å forbedrede modeller. For investorer i katastrofeobligasjoner betyr dette en høyere grad av presisjon med hensyn til sannsynligheten for ulike naturkatastrofer.

Økt tilbud av ulike typer katastrofeobligasjoner har idag gjort det mulig for forvaltere å sette sammen diversifiserte porteføljer av slike. Idag har man anledning til å både spre seg over ulike geografiske regioner i tillegg til ulike typer av hendelser.

Når støvet har lagt seg handler alle investeringer om avkastning og risiko. Investorer ønsker å bli kompensert for risikoen de påtar seg.

Siden ingen vet hva fremtiden bringer, er historiske data det eneste vi kan observere, vurdere og beregne sannsynligheter på basis av.

Nedenfor finner man en oversikt med totalt 12 år med månedlige avkastninger fra en indeks over katastrofeobligasjoner.

Det er mulig å investere i MiCRIX-indeksen direkte. Det betyr at en investor slipper å kjøpe hver obligasjon som indeksen inneholder, men kan få denne eksponeringen ved å kjøpe indeksen som ett enkelt produkt.

Den annualisert avkastning på indeksen har vært 8.4%, mens Oslo Børs i samme periode har gitt en annualisert avkastning på 7.78%.

Risikojusterer vi avkastningen ser vi at MiCRIX-indeksen har hatt en Sharpe Ratio på 1.37, mens den på Oslo Børs kun har vært 0.23.

Sharpe Ratio utregnes ved å ta avkastning minus den risikofrie renten og deretter dividere dette produktet på volatiliteten. Jo høyere forholdstall desto bedre er den risikojustert avkastningen.

Avhengig av hvordan man måler volatiliteten, har svingningene (og dermed risikoen) på Oslo Børs vært 3-5 ganger så høye som i MiCRIX.

Dersom man fant svingningene på Oslo Børs akseptabel, kunne man eksempelvis belåne MiCRIX-indeksen til man oppnådde identiske risiko med børsen. Gjør vi det kan man avlese hvilken avkastning de to aktivaklassene har når risikoen er lik.

Den annualiserte avkastningen fra MiCRIX-indeksen vil i så fall ha vært 25%. Katastrofeobligasjoner ville med andre ord ha gitt deg tre ganger så høy avkastning for samme risikoen som den Oslo Børs har gitt.

«Worst case» er også interessant å observere.

Oslo Børs var i 2008 på det verste ned 65%. En ugiret MiCRIX-indeks var i mars 2011 (jordskjelv og tsunami i Japan) ned 13.95%, mens en som var giret tilsvarende risikoen på Oslo Børs ville være ned ca. 42%.

MiCRIX-indeksen hentet seg imidlertid inn i løpet av året og endte 2011 kun ned 1.31%. Hittil har kun 5 av totalt 142 måneder gitt negativ avkastning.

Ser vi historisk så har inneværende år vært fylt av uvanlig mange naturkatastrofer. Det forventes derfor at forsikringsselskapene vil ønske å bli kompensert for den økte risikoen gjennom høyere forsikringspremier.

For investorer i katastrofeobligasjoner betyr dette at de vil sannsynligvis vil kunne få høyere rente på disse obligasjonene fremover.

Kanskje ikke så dumme som DN skal ha det til?

lørdag, 18. november, 2017

«Ikke et vondt ord om valutatradere, men de har ikke peiling på oljemarkedet». (DN)

Dagens Næringsliv tilbakeviser idag forklaringen om at fallet i verdien på den norske kronen kan en sammenheng med en forventet nedgang i oljeprisen.

Mulig er det riktig, men når synet sammenfaller med oljemarkedets vurdering bør man kanskje besinne seg fra å latterliggjøre valutatraderne.

Forwardkurven, som viser prisen som olje kan handles til frem i tid, er nemlig sterkt fallende.

Olje for levering i slutten av 2021 kan idag kjøpes nesten $7 (10.7%) billigere en olje for levering i år.

Kanskje valutatraderne ikke er fullt så dumme som DN skal ha det til?

Rumble in the jungle

mandag, 13. november, 2017

«Premiums today fail to compensate investors for the prospect of capital losses, liquidity risks and an increase in volatility.» -HSBC

I de to siste episodene av podcasten «Tid er Penger» har vi advart mot likviditetsfaren i amerikanske ETF’er (børsnoterte fond). Den siste ble tatt opp på torsdag, få timer før de omtalte ETF’ene stupte til det laveste nivået vi har sett på syv måneder.

Konkret tok vi opp bekymring over størrelsen på de to mest populære high yield ETF’ene. Forvaltningskapitalen i disse utgjør totalt $32 milliarder.

Fondene med tickerne «JNK» og «HYG» var etter vår oppfatning blitt langt større enn likviditeten i det underliggende markedet kunne håndtere.

Dette har potensielt betydning for hvordan disse fondene verdsettes av markedet i forhold til fondets eiendeler (high yield obligasjoner).

I normale markeder er det market makere og arbitrageurer som passer på at fondsverdiene reflekterer verdien som fondets investeringer har.

Dersom fondsverdien er for lav, kjøper man fondet samtidig som man selger obligasjonene som fondet eier short. Er den for høy i forhold til obligasjonene, gjøres det motsatte.

Dette er en vinn-vinn situasjon for alle partene. Investorene i fondet ser at verdien av fondet gjenspeiler verdiene av obligasjonene fondet sitter med. Market makerne og arbitrageurene får betalt for jobben og forvalter av fondet kan benytte lav «tracking error» i sin markedsføring.

Problemet dukker først opp når det underliggende markedet ikke er likvid nok til at market maker og arbitrageurer kan bli kvitt risikoen.

Salg av 76 millioner andeler var torsdag tilstrekkelig til å sende begge disse ETF’ene i fritt fall. Volumet, som var ca. tre ganger gjennomsnitlig dagsvolum, er det høyeste vi har sett i år.

Det var med andre ord som vi fryktet; disse ETF’ene er blitt for store i forhold til det underliggende markedet.

De mange kjøpsordrene, som ordrebøkene var fulle av og som befant seg på alle nivåer nedover, viste seg å være illusoriske. Ordrene ble som vi fryktet trukket ut så snart markedet nærmet seg dem.

Ser man på utviklingen de siste ti dagene med øynene til et velfungerende kapitalmarked, er det et tankekors at disse obligasjonene (som har bedre beskyttelse enn aksjer i selskapenes kapitalstruktur) faller kraftig i verdi, mens aksjene i selskapene fortsetter å stige.

Dette kan på kort sikt forklares av forskjellen i likviditet mellom obligasjoner og aksjer. En vedvarende forskjell i utvikling vil være langt mer alvorlig.

De med mer enn 10 års markedserfaring og som ikke lider av hukommelsestap, vil huske hva som skjedde sist.

Løpet ikke kjørt

tirsdag, 7. november, 2017

Oljeprisen har hatt en kraftig oppgang den senere tiden. Ikke uvanlig, startet denne samtidig med at en rekke oljeanalytikere reduserte sine forventninger til oljeprisen.

Konsensus var at den skulle ligge i området $45-50 ut året.

Kort tid etter ser vi prisen ligge 35% høyere på $64.50. Det kan med andre ord ha kostet dyrt å følge disse rådene.

Studerer vi på andelen av oljekontrakter som rene spekulanter (tradinghus og hedgefond) sitter med, har denne steget jevnt og trutt og er nær høyeste for året.

Sagt på en annen måte, virker det som de som risikerer egne penger ikke bryr seg nevneverdig om å høre på konsensus blant analytikerne.

Den kraftige oppgangen koblet sammen med helgens nyhet om at den interne maktkampen i Saudi-Arabia har skiftet til høygir, vil imidlertid være en god unnskyldning for de som tok feil til å endre sine prognoser.

I mellomtiden er ikke nødvendigvis løpet kjørt for alle som fulgte rådet og satset på en lavere oljepris.

Med mindre man trenger olje umiddelbart, kan man fortsatt glede seg over at man faktisk kan få kjøpt olje for levering i slutten av 2021 billigere enn før den siste oppgangen startet.

Takket være en invertering av forward-kurven fra contango til backwardation, kan denne nå kjøpes til $56 fatet. Dette er 13% billigere enn dagens oljepris.

Man må med andre ord ikke betale lagring og finanskostnader i perioden, men blir betalt for å sitte med disse kontraktene.

Eller, dersom oljeprisen holder seg, vil man få en avkastning på 15% for å sitte med disse kontraktene i fire år.

Det er verdt å merke seg at dette er en høyere avkastning enn om man har pengene i banken eller i de fleste lands statsobligasjoner.

På ett område taper fortsatt robotene

fredag, 3. november, 2017

Is there any better working environment than a bank trading floor? Noise, chatter, banter, no real work needing done. Unbeatable. -The CDS Trader

Ligningslistene illustrerer et interessant paradoks:

En kjapp gallup blant finansfolk om hvilken verdi de vil sette på en datamaskin som spår børsutviklingen riktig mindre enn 50% av tiden, ga et entydig svar: «Null».

Man kunne av derfor tro at dette var en omforent verdi av noe som har en treffsikkerhet dårligere enn om man slo kron og mynt.

Men her tar man feil.

I et sjeldent tilfelle av solidaritet overfor menneske versus maskin, viser ligningslistene at vi setter en helt annen verdi på mennesker med tilsvarende dårlig treffsikkerhet.

Verdien av analytikere, økonomer og strateger som spår børsutviklingen riktig i mindre enn 50% av tilfellene, ligger på på hele 3-8 millioner kroner per år. Sosiale kostnader kommer i tillegg.

Om dette er uforståelig for kundene, så er det i det minste gode nyheter for sysselsetningen.

Hadde bare andre yrkesgrupper vært like heldige.

(For ordens skyld tas det forbehold om at media har gjengitt ligningslistene korrekt.)