Arkiv for mai, 2017

«Tar en for laget»

onsdag, 24. mai, 2017

I tillegg til denne bloggen har vi laget en podcast med navnet «Tid er penger». Siste episode kan høres her.

Det er ikke sjelden at statsledere, finanspolitikere og sentralbanksjefer forsøker å påvirke utviklingen av sitt lands valuta. Som regel ønsker man sitt eget lands valuta svakere for å øke den internasjonale konkurranseevnen til egen eksportindustri.

Til president Trumps forsvar er det få av de store statslederne som har gjort så mye som ham for å oppnå en svakere valuta. Uttalelser om at amerikanske dollar er for sterk er en selvfølgelighet. Men denne statslederen slutter ikke med det.

Han truer andre atommakter med krig og beordrer en hel flåte med krigsskip i retningen av landet. Samtidig truer han med å trekke USAs bidrag til NATO.

Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver måtte gå av i en skandale som dreide seg om nære relasjoner til en fremmed makt. Sjefen for landets sikkerhetstjeneste (FBI) blir kalt en «skrulling» og sparket mens han etterforsker presidenten.

Presidenten gjør helomvending i en rekke utenrikspolitiske saker han har gått til valg på og ser vekk når andre statsledere forsøker å ta ham i hånden foran kamera.

Mexico fnyser av Trump og sier at han får betale for den $67 milliard dyre muren mellom de to landene selv og, sist men ikke minst, forsøker president Trump etter beste evne å pådra seg en riksrett.

Det er med andre ord ingen grenser for hva denne presidenten er villig til å gjøre for å svekke landets valuta og hjelpe eksportindustrien.

Man kan si hva man vil om Trump, men mannen er jaggu villig til å «ta en for laget».

Infront-chartet viser antall euro man må betale for en US dollar.

«Kundene lures for et milliardbeløp årlig»

mandag, 22. mai, 2017

Overskriften er hentet fra en artikkel Dagens Næringsliv i forrige uke og påstanden ble fremsatt av en tidligere valuta- og rentemegler i Nordea.

Ytterligere en finansaktør med bred erfaring hevdet det samme i en artikkel på lørdag.

Nordea, DNB og Danske Bank svarer umiddelbart at de ikke kjenner seg igjen i dette. De hevder at reguleringen av dem som meglerhus og banker er svært streng.

Pussig nok er begge påstander er riktige.

Det er nemlig markedet for valuta og renter som er svakt regulert, ikke aktørene.

For mange vil det høres utrolig ut at valutamarkedet, som verdens største finansmarked med en daglig omsetning på $5.1 billioner, er det minst regulerte av samtlige finansmarkeder.

Hva som er enda mer utrolig er at det, på tross av at det siden finanskrisen er avdekket en rekke grove lovbrudd begått av banker i både valuta- og rentemarkedet, så er reglene knapt strammet inn.

Milliarder av dollar i bøter har blitt ilagt, men alle i markedet er enige om at det kun dekker brøkdeler av de ulovlige inntektene. Det kan man tydelig se av bankenes inntjening og bonusene som er delt ut.

I aksjemarkedet, som er langt mindre enn valutamarkedet, så er det krav om «best praksis». Hvis selgerkursen på Statoil eksempelvis er 151.50, kan ikke en aksjemegler selge deg aksjen for f.eks 153.50 og putte mellomlegget i lommen.

Det kan man i valuta. I valuta legger megleren et påslag oppå den kursen han selv kjøper valutaen til. Påslagets størrelse bestemmes av hvor god og opplyst kunde du er.

Kunder betaler med andre ord langt mer enn markedsprisen for å kjøpe valuta. I tillegg får kunden andre omkostninger lagt til transaksjonen.

Bruker du kredittkort tar selskapene et påslag på 2% for i tillegg til at du allerede har betalt godt over markedspris for valutaen.

Kortselskapet krever med andre ord samme kostnad av deg per transaksjon som du får om du har penger stående i banken i to år. Dette påslaget deler kortselskapene med bankene.

Nå forstår man hvorfor de sender ut e-poster hvor de anbefaler at kundene handler i utenlandsk valuta fremfor lokal valuta på brukerstedene i utlandet.

I dagens elektroniske verden er det ingen grunn for dette mellomlegget. Valutamegleren kan sikre seg valutaen til markedspris ved et enkelt tastetrykk. Hvorfor skal kunden da betale overpris?

Bankene hevder at konkurransen er hard og at dette gjør at de ikke kan ta overpris. Dette er imidlertid en sannhet med store modifikasjoner.

Det er kun store bedriftskunder som får nyte godt av dette. Mindre kunder har ikke valutalinjer med flere banker. Det betyr at selv om de ser at en annen bank vil selge valutaen billigere, så er det ingenting de kan gjøre med det.

Det er heller ikke slik som mange banker hevder, at de må få betalt for den risikoen de tar. Det er nemlig kun minimal risiko de behøver å ta i valutamarkedet dersom de ikke vil.

Med et tastetrykk har de kjøpt valutaen som kunden ønsker å kjøpe. Kursrisikoen er dermed borte. Den eneste risikoen som er igjen er kredittrisiko på at motparten ikke kan levere.

Denne kredittrisikoen har de på forhånd vurdert og godtatt for at de to bankene skal være i stand til å gjøre forretninger sammen.

Kort sagt er idag nesten alt automatisert slik at risikoen skal være minimal.

Problemet er at tilsynsmyndighetene ikke har fulgt med i timen. I tillegg velger de å ta hensyn til bankenes syting hver gang endringer vurderes.

En annen praksis som kun finnes i valutamarkedet er at market makere (foretak – i hovedsak banker – som stiller forpliktende kjøps- og salgskurser) har anledning til å nekte å stå ved handelen du nettopp har inngått.

En slik praksis (den kalles «last look«) hvor man kan velge om man vil stå for sin forpliktelse eller ikke, er helt utenkelig i andre finansmarkeder.

Det at den tillates er i verdens største finansmarked er en skam. De fleste som kjøper valuta er ikke en gang klar over hvordan handelen foregår. Derimot forklarer det hvordan banker risikofritt kan tjene titalls milliarder av kroner hvert år på valutahandel.

Historisk billig og alle er short

torsdag, 18. mai, 2017

(Denne bloggen ble skrevet tirsdag, men ikke publisert i går pga 17. mai.)

Investorer som shortet VIX-futures da finanskrisen var på sitt verste i 2009, har til nå hatt en annualisert avkastning på 60%.

Sammenligner vi denne avkastningen med MSCI World Stock Indeks og Oslo Børs (OSEBX), er tallene for de sistnevnte henholdsvis 15% og 17%.

Artikler i det siste om hvor lønnsomt det har vært å være short VIX’en har i rekordfart gjort alle til eksperter og investorene står formelig i kø etter å shorte den.

Det spiller ingen rolle at VIX befinner seg rundt rekordlave nivåer. Produkter som gjør investorer short VIX-indeksen har aldri vært lettere å selge.

Dette minner om 2007 da prisen på konkursbeskyttelse (Credit Default Swaps) på obligasjoner ble solgt til historisk lave priser. Dette skjedde til tross for at mange av låntagerne allerede var iferd med å gå konkurs.

Ingen brydde seg. Tvert imot forsatte investorer å utstede konkursbeskyttelse til historisk lave priser med uforminsket kraft. Resultatet var at de få som gikk mot strømmen tjente voldsomt. I noen tilfeller mange tusen prosent. Boken og kinosuksessen «The Big Short» handler om disse.

Idag er ikke prisene på CDS-kontrakter i nærheten av så lave som de var i 2007. Dette til tross for rekordnoteringer i verdens aksjemarkeder og den blinde tilliten til at statsledere, gjennom bruken av sentralbanker, vil beskytte finansinvestorer fra å tape penger.

VIX-indeksen måler prisen på amerikanske aksjeopsjoner. Idag er prisen på aksjeopsjoner historisk billige i nesten alle aksjemarkeder.

Likheten med CDS-markedet i 2007 er påfallende. Først når prisen er nær historiske bunn-nivåer viser flertallet av investorer interesse for å selge disse.

Under teknologiboblen så vi lignende, men med motsatt fortegn. Jo høyere kursene steg, desto flere kom for å kjøpe.

Én vesens forskjell er at aksjekurser i teorien kan stige tusenvis prosent, mens faller volatiliteten betydelig fra disse nivåene så må det være fordi aksjemarkedet er stengt og vi har gått over i et fastkursregime.

Kun i meget liten grad benytter investorer de rekordlave opsjonsprisene til å beskytte sine porteføljer. Tvert imot viser tallene fra børsene at både institusjonelle og private investorer nå er rekord-short volatilitet.

I rettferdighetens navn skylder jeg å ta med at volatiliteten er lav i aksjemarkedene for tiden. Ser vi på daglig prosentvise bevegelse mellom høyeste og laveste notering i S&P-500 indeksen, har de siste 15 dagene vært de minst volatile i historien.

Tilliten til verdens sentralbanker og politikere er rørende.

Unntaket er i Norge. Henvendelser fra norske investorer dreier seg utelukkende om hvordan man best kan utnytte dagens lave volatilitet til å beskytte sine porteføljer.

De som har frie mandater kan billigere enn noen gang bytte ut sine aksjer med kjøpsopsjoner. Forutsetningen er at porteføljen deres er indeksnær.

Prisen på indeksopsjoner er langt mer effektivt priset enn om man kjøper individuelle aksjeopsjoner. I sistnevnte er man avhengig av at det finnes nok interesse til at det blir fair prising.

Sitter man med aksjeopsjoner vet man alltid «worst case» for porteføljen uansett hva som måtte skje.

Interessen fra nordmenn har imidlertid først og fremst vært rettet mot den amerikanske VIX-indeksen.

Årsaken til dette er at volumet i denne er meget stort og at mange mener at en oppgang i VIX vil resultere i en oppgang i volatilitet overalt.

Utfordringen i VIX-indeksen er forwardkurven, eller terminstrukturen som den også kalles. Denne er svært bratt. Årsaken til dette er at det idag er et stort og økende gap mellom økonomiske realiteter og aksjemarkedets utvikling.

VIX-kurven viser at markedet tror at perioden med små svingninger i aksjemarkedet snart er over. Man kan også se dette som at den blinde tilliten til sentralbankene er iferd med å ebbe ut.

Kontraktsmåned nummer to handler eksempelvis 1.25 poeng høyere enn nummer én. Kontraktsmåned fem er 4.25 poeng høyere enn nummer én.

Hvis forwardkurven fortsetter å være slik vil en long-posisjon, alt annet like, bli mindre verdt for hver dag som går. Når den så forfaller må du betale en ny premie i forhold til spot-kursen for å være long.

Det er denne effekten som short-selgere har hatt glede av, i tillegg til volatilitetsnedgangen.

For investorer som ikke ønsker å betale denne «rentekostnaden» er alternativet å benytte strategier som minsker effektene av denne.

Det finnes en rekke strategier som kan bidra til dette, men disse får man ikke ved bruk av ETF/ETN’ene som idag inneholder VIX. Strategiene må konstrueres gjennom VIX futures eller opsjoner. De krever derfor langt mer kunnskap av brukeren.

Én slik strategi er å kjøpe den nærmeste VIX-kontrakten samtidig med at den forrige kontrakten forfaller og på samme tidspunkt selge en VIX-kontrakt lenger ut på kurven. En slik spread-ordre må legge inn i et handelssystem for å være sikker på at man får gjort begge delene.

Alt annet like vil en slik strategi reduserer den daglige kostnaden betydelig ved at begge kontraktene beveger seg nedover forwardkurven med tid. Samtidig er den posisjonert for å tjene penger dersom en plutselig hendelse inntreffer.

Chartet viser dagens VIX-forwardkurve i blått og hva som skjedde med den for én måned siden i rødt. Fasongen på kurven var identiske før markedet fikk noen dårlige nyheter. Oppgangen skjedde i kontraktene nærmest forfall hvor alt det vesentlige av short-posisjoner befinner seg.

For ordens skyld er det viktig å forstå at ved en invertering av kurven, som for en måned siden, er det nødvendig å justere posisjonen for å sikre ytterligere gevinst.



Denne ukens podcast handler forøvrig om å gå imot strømmen og å se muligheter andre ignorerer.

Er ny børsrekord verdt å feire?

torsdag, 11. mai, 2017

Ifølge mediene var gleden stor denne uken da Oslo Børs klatret til en ny rekordnotering.

Årets første måneder har til nylig vært frustrerende for norske aksjeinvestorer. Prognosene rett før årsskiftet minnet mye om en tilfeldigvalgt Donald Trump tale, hvor fremtiden alltid skal bli «amazing, huge & great».

Disse superlativene og standardprognosen om at børsåret vil gi en oppgang på minst 20%, setter det som i psykologien kalles et «anker» i investorenes forventninger.

En årlig børsoppgang på 20% er i sannhet fantastisk i et år hvor bankrenten er under 1% og veksten er lav. Selvsagt forutsatt at den inntreffer.

En oppgang på 5% etter at noe over 4 måneder er slett ikke verst. Den er riktignok under 1/3 av aksjeoppgangen i fremvoksende markeder og under halve av aksjeoppgangen i Europa.

Dissekerer vi imidlertid den norske aksjeoppgangen ytterligere, vil vi se at den i realiteten har skjedd i løpet av den siste måneden.

Nå snakker vi!

Frem til nylig hadde nemlig Oslo Børs egentlig beveget seg nedover til sidelengs etter at effektene av markedsføringen rundt årsskiftet hadde ebbet ut.

Men har vi i virkeligheten noe å feire?

Det er opplagt hyggelig at utviklingen i oljeprisen synes å ha mindre å si for norske aksjer. I det minste når den faller.

Her ligger forøvrig en merkbar informasjonsskjevhet. Olje brukes som et argument for anbefaling av norske aksjer når oljeprisen stiger, mens den gjerne unnlates å nevnes i sammenheng med aksjer når den faller.

Verden er imidlertid dessverre ikke så enkel at vi kan «slippe unna» med å stikke hodet i sanden når vi ikke liker realitetene.

Fallet i oljeprisen har svekket den norske kronen og gjennom det redusert vår internasjonale kjøpekraft. Det er nå blitt langt dyrere for oss å reise utenfor landets grenser.

Positivt for eksportindustrien, men det betyr dyrere import og reiser. Dollaren har steget hele 74% mot norske kronen siden 2008. Euroen har steget over 30% mot kronen siden 2013.

Norske aksjer målt i euro er fortsatt 5% under rekordnoteringen satt i 2015. Målt i dollar er det nesten 30% opp til rekorden.

Verdt å tenke over før man slipper jubelen løs.

PS: Over 10.000 har til nå lyttet til den første podcasten, publisert for en uke siden. Dette er for meg et overveldende antall og kommer i tillegg til de som lastet den ned. Tusen takk.

Podcast

onsdag, 3. mai, 2017

Jeg har alltid funnet glede i å dele kunnskap, uavhengig av om dette har dreid seg om sport eller jobb.

På tidlig nittitallet pendlet jeg til Jarlsberg flyplass utenfor Tønsberg fem dager i uken for å trene et lag i fallskjermhopping. Tre av disse dagene var arbeidsdager.

For å takle rushtrafikken ut av Oslo kjøpte jeg en motorsykkel slik at vi kunne rekke tre hopp før det ble mørkt.

Hjemveien virket lang der jeg satt tom av adrenalin og kjørte hjem med hoppdressen på og fallskjermen på ryggen (og en pilotskjerm dyttet godt ned i lommen for å forhindre en plutselig skjermåpning i 80 km/t).

Den gang fantes ingen OneCall eller andre sponsorer som stilte opp med sponsormidler. Vi drev med fallskjermhopping for gleden og spenningens skyld og det var inspirerende i seg selv å kunne dele kunnskap.

Slik var det med sport og idrett før i tiden.

Det var heller ikke pengene som fikk meg inn i finans, men muligheten for en spennende og interessant tilværelse.

På den tiden var finans langt mer lukket enn det er idag og kinofilmer om børs og rikdom var enda ikke laget.

I Norge var det sjelden noen som uttalte seg om markedene i frykt for å ta feil. Man kunne miste jobben av slikt.

Børskommisær Erik Jarve hadde imidlertid ambisjoner for Oslo Børs og strevde hardt for å få børsen mer frem i media enn den daglige kursnoteringen.

Til slutt gikk NRK med på å innrede et radiostudio på Oslo Børs. Det var nå mulig å kommentere den daglige utviklingen og ikke bare høre på en monoton talloppramsing etter at man hadde lidd seg igjennom tilstanden for fisket rundt på kysten.

Idag er det ingen mangel på de som vil uttale seg om aksjer eller børs – i det minste ikke så lenge aksjekursene går oppover.

Finansaktører kappes idag om å mene- og om å si de samme tingene. Heldigvis finnes det noen unntak. Torbjørn Kjus i DNB, Kolbjørn Giskeødegaard i Nordea og nå Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv er blant de som tør å ta bladet fra munnen.

Selv synes jeg det er svært givende å holde foredrag og oppleve at tilhørerne lærer noe nytt. Det har etter min mening ingen hensikt å fortelle tilhørere det samme som alle andre.

Noe i budskapet må være nytt eller verdifullt for tilhørerne. Foredrag må derfor kontinuerlig fornyes.

Det er utfordrende å fortelle andre hva jeg mener om noe, spesielt når dette er i strid med den etablerte eller populære oppfatningen.

Denne podcasten er ment delvis som en «unnskyldning» for at jeg er som jeg er. Hvordan det hele begynte og de mest minnerike erfaringene gjort over mer enn 30 år innen finans.

Første episode tar derfor tak i de ulike finanskrisene. Disse danner milepæler for de forskjellige epokene hvor jeg har sittet bak skjermene og handlet.

Senere episoder vil ta for seg dagsaktuelle temaer, strategier, ulike finansinstrumenter, teknologi etc. Lytterne vil selv kunne bestemme deler av innholdet gjennom å sende inn enten spørsmål eller forslag på denne linken.

Jeg håper dere liker den.