Arkiv for juli, 2012

Siste stikk til Merkel

fredag, 27. juli, 2012

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel lar ikke sannheten eller forlegenhet over gjentatte feil stå i veien for en ny hevnaksjon. Snarer tvert imot. Hedgefond er Angela Merkels favorittsyndebukk og dermed basta.

Hun ga hedgefond skylden for å rope «ulv» da de varslet om kredittkrisen, gjelden i Hellas og en forestående økonomisk krise i Europa. Alle disse var bunnsolide ifølge Merkel.

Banker har hun heller ikke funnet noe i veien med til tross for at det er opplyst og vedtatt at disse skapte finanskrisen, solgte Hellas produkter som skjulte landets økonomiske tilstand, manipulerte både referanserenten Libor, sølvmarkedet og kraftmarkedet i USA samt blitt avslørt for innsidehandel.

Ett av de ovennevnte bruddene hadde vært nok til å sende en hvilken som helst annen aktør i fengsel, men ikke banker. Det sagt så lurer EU nå på om svindel og bedrag av kunder gjennom manipulasjon av referanserenter for fremtiden skal være straffbart. Det er jo svært betryggende.

Merkel har ingen mening om slikt. Det ville være å innrømme at hun enten ikke har forstått hva som har skjedd de siste fem årene, eller erkjenne at hun har sovet ved roret.

Slikt blir det ikke gjenvalg av, så Merkel fortsetter i steden å straffe syndebukken. Gjennom dette håper hun tydeligvis at velgerne skal glemme at hun har sovet ved roret og i steden applaudere hennes handlekraft.

Merkels siste utspill er å forby tyske privatpersoner å investere i hedgefond. Det eneste unntaket er om de investerer gjennom fond-i-fond løsninger. Tyske privatpersoner kan imidlertid fortsatt få kjøpe aksjer i tyske banker. Den tyske bankindeksen har «bare» falt 75%.

Man kan selv forestille seg hvor stort dette kursfallet ville ha vært dersom Angela Merkel ikke hadde gitt disse bankene noen hundrede milliarder euro av skattebetalernes midler i krisehjelp.

Finansdepartementet i Norge er forut for Merkel og ønsker ikke at verdipapirfondene her til lands skal få konkurranse. Derfor har de opprettholdt forbudet for norske finansforetak å tilby hedgefond til norske privatpersoner.

Utlendinger har imidlertid fritt kunne tilby denne type fond til nordmenn i alle år. Det er sikkert også viktig å verne utlendingene – de fleste av dem banker – mot denne konkurransen.

Ris til alle

mandag, 23. juli, 2012

Tørken i den amerikanske Midtvesten har så langt sendt prisene på mais, hvete og soyabønner opp henholdsvis 62%, 51% og 32% siden juni.

Pressedekningen har, ikke unaturlig, økt proporsjonal med prisoppgangen. Legger man til at dette er den verste tørken den delen av USA har sett på 50 år, spekuleres det nå på en mulig sultkatastrofe som konsekvens.

Mens vi er inne på spekulasjon, har de som burde ha den beste oversikten over avlinger – bønder, silooperatører og bønder – benyttet prisoppgangen i mais til å øke sine short-posisjoner med 26% den siste uken. Rene spekulanter økte samtidig sine long-posisjoner med kun 12%.

I hvete er posisjonsutviklingen enda mer ekstrem. Her økte bønder, silooperatører og andre leverandører sine short-posisjoner med hele 79%, mens spekulantene kun netto økte sine long-posisjoner med 38%.

Tendensen i soyabønner er den samme som de andre to.

Trenden er med andre ord at bønder og andre innen «industrien» i økende grad er villige til å ta sjansen på å selge mais, hvete og soyabønner de idag ikke har. Forventningen er å kunne kjøpe disse kontraktene tilbake til lavere priser i fremtiden. Det er også verdt å merke seg at disse er langt mer aggressive (sterkere i troen) enn spekulantene er på det motsatte.

Hvilken av disse gruppene som får rett hører nettopp fremtiden til. Heldigvis har de som bekymrer seg for prisoppgangen i de nevnte kornsortene et ytterligere alternativ, nemlig ris.

Ris har omtrent samme næringsverdi som mais og mer kalorier, men mindre protein enn hvete.

Prisen på ris har «kun» steget 11% siden bunnen i juni. Det er så langt heller ingen mangel på ris.

Ser vi på forholdet mellom mais og ris, er dette nå på ekstreme nivåer og burde således nettopp være et attraktivt alternativ for de som har behov for næring.

Et annet interessant poeng er at bønder og andre «industrielle» aktører økte sine long-posisjoner i ris sist uke med 9.6%, mens spekulantene bare økte sine short-posisjoner med 2.6%. Bøndene og de andre leverandørene synes således å dele vår oppfatning om at den forholdsvis lave prisen på ris vil bety en økning i etterspørselen.

Chartet viser prisutviklingen for mais og ris øverst og utviklingen på forholdet mellom disse to under. Til høyre finnes en distribusjonsgraf som viser hvor ekstremt dette forholdet er blitt.

Elefanter & børskurser

onsdag, 18. juli, 2012

Metoder for å forutsi bevegelser i de finansielle markedene er utallige. Stort sett er disse imidlertid delt inn i analyser basert på fundamentale eller tekniske faktorer. Førstnevnte benytter økonomiske nøkkeltall fra realøkonomien eller bedriftene som grunnlag, mens sistnevnte baserer seg på den historiske kursutviklingen.

Astrologi kommer i en annen kategori. Den er kanskje ikke så eksotisk som den høres ut gitt at månens gravitasjon og planeters posisjon påvirker det meste på vår klode.

Mer uvanlig vil jeg imidlertid hevde det er å basere avgjørelser om kjøp og salg av aksjer på basis av vandringsmønstrene til afrikanske elefanter. Skal vi tro episode nummer tre av serien «Wall Street Warriors», er det nettopp denne metoden en legendarisk amerikansk trader benytter. Ikke nok med det, men vedkommende har heller ikke hatt noe problemer med å hente inn kapital fra velkjente investorer til denne strategien. Omtalen av strategien begynner 6 minutter inn i videoen.

USA er bygget på at man får lov til å forsøke. Derfor er det også at det meste av nyskapning eller penger til å finansiere slikt kommer derfra. Dette er noe andre land kan ta lærdom av.

Mat, spekulanter & vær

mandag, 16. juli, 2012

En oppgang i prisene på hvete, mais og andre innsatser til matvareproduksjon, vekker alltid media og politikere. Ikke sjelden er vinklingen at spekulanter er skyld i sultkatastrofer.

De største spekulantene, produsentene, går som regel klar av all kritikk. Produsentene av hvete, mais, soyabønner etc i USA er nemlig svært aktive på råvarebørsen. Avlinger lagres fremfor leveres til markedet dersom produsentene tror prisene kan stige fremover. I tillegg legger de om sin produksjon der hvor det er mulig til råvarer som har høyest pris.

Mais-produsenter har i år, med unntak av en meget kort periode, vært short (solgt mer mais enn de kan levere i håp om å kunne kjøpe denne til en lavere pris). Spekulantene har heller ikke hatt noen overdreven tro på oppgang. Andelen posisjoner eiet av spekulanter som satset på en oppgang i prisene var på årets laveste i slutten av juni.

Det er således vanskelig å skylde på annet enn været som årsak til prisoppgangen denne gangen. Den amerikanske Midtvesten har den senere tiden blitt utsatt for ekstrem tørke og avlinger er blitt ødelagt som følge av dette.

Oppgangen har følgelig blitt kraftig i den korte enden av leveringskurven. Mais for levering i september har steget over 50% på én måned, noe som har medført full fokus på konsekvensene for matvareprisene og effekten dette vil ha på fattige land.

Prisstigningen lenger ute på leveringskurven har imidlertid vært under halvparten av oppgangen i den korte enden. Dette indikerer at markedet tror dagens situasjon kun er midlertid. For å sette situasjonen i ytterligere perspektiv er prisene på jordbruksprodukter generelt lavere enn de var i første kvartal ifjor.

Det er så langt kun været det er snakk om, men det er man jo vant til her til lands.


Chartet viser børsprisen på mais fra nå og utover i tid. Denne er sammenlignet med prisene for 3 måneder siden.

Mais leveringskurven idag og for 3 mnd siden.

 

Glasshus

torsdag, 12. juli, 2012

Med hensyn til overlevelsesbias fortier Riksen at hans egen arbeidsgiver har lagt ned 17 verdipapirfond de siste 5 årene.

Tidligere journalist i Finansavisen nå Investeringsdirektør i DNB Privatbank, Trym Riksen, gikk nylig til angrep på hedgefond i sin blogg hos E24.

Påstandene til Riksen var i hovedsak forankret i at hedgefond ikke egner seg til å diversifisere og at de historiske resultatene til hedgefond er overdrevet som følge av at statistikken ikke tar hensyn til hedgefond som er blitt nedlagt. Såkalt «overlevelsesbias».

Når det gjelder diversifiseringspåstanden kan jeg delvis være enig. Men kun delvis. Dersom man ønsker å benytte hedgefond til diversifisering av for eksempel aksjeporteføljer, ville det være naturlig å ta hedgefondstrategier som er regnet som alternativer til aksjefond bort fra utvalget.

Blant strategiene som har høy positiv korrelasjon til aksjer og derved liten diversifseringseffekt, er spesielt Long/Short Equity og Event Driven (oppkjøp & restruktureringer). Long/Short Equity er den nest største av samtlige hedgefondstrategier hva gjelder forvaltningskapital. Dermed slår den også kraftig ut i grunnlaget til Riksen.

Med en korrelasjon på 0.9 i forhold til aksjer har Long/Short Equity, til sitt forsvar, bedre risikojustert avkastning enn rene aksjefond. Dette burde være av betydning for alle som ikke har maksimal spenning som motiv når de investerer.

Måler man Equity Hedge-indeksen mot MSCI World Stock Index har avkastningen i førstnevnte både vært høyere og svingningene lavere enn i sistnevnte. Man bør også merke seg at førstnevntes avkastning er etter fratrekk av kostnader som forvaltningshonorar på 2% årlig og suksesshonorar på 20% av verdistigningen. Aksjeindekser tar ikke hensyn til transaksjonskostnader eller forvaltningsgebyr.

Nettopp det som Riksen påpeker, nemlig den enorme etterspørselen etter alternative investeringer, har ført til veksten i hedgefond. Investorene har i økende grad blitt misfornøyd med avkastningen, risikoen eller begge deler i tradisjonelle verdipapirfond. De ønsker derfor alternativer.

På mange måter kan vi forstå forvaltere av verdipapirfond. I mange tiår har de sluppet å forholde seg til markedsrisiko og så lenge investorene ikke hadde alternativer, var det heller ingen fare for konkurranse. Nå er derimot konkurransen høyst reell og dette er har medført rene panikken hos alt annet enn de beste tradisjonelle forvaltere.

Hvis målet til Riksen var diversifisering, ville det vært naturlig at han benyttet strategier som Global Macro, CTA eller Equity Market Neutral. Disse strategiene har over tid, i tillegg til å ha gitt høyere avkastning både absolutt og relativt, vist lav korrelasjon med både aksjer og økonomisk utvikling.

Chartet viser utviklingen over hedgefonddelindeksene for Global Macro øverst og Equity Market Neutral i midten. MSCI-World Stock Index er nederst.

Når det gjelder «overlevelsesbias» hopper Riksen glatt over å nevne at dette også gjelder i aksjemarkedet. Da Dot.com-boblen sprakk, nedla man sågar en hel børs i Tyskland. Den het Neuer Markt. Det var rett og slett ikke noe verdier igjen i selskapene som var notert der – om det noen gang reelt sett hadde vært det.

Aksjeindekser tar heller ikke hensyn til at selskaper som gjør det dårlig blir fjernet. Det gjør heller ikke målinger av utviklingen i aksjefond.

Det mest tankevekkende ved at Riksen ikke nevner noe om dette, er imidlertid at hans egen arbeidsgiver selv har lagt ned et stort antall fond. Finansavisen hadde sist lørdag en artikkel om nettopp dette med tittel: «Gravferd for fond». Artikkelens undertittel var: «Aksjefondene du finner hos bankene er vinnerfondene. Taperne er gravlagt i stillhet«. Det viser seg at DNB har lagt ned hele 17 aksjefond i løpet av de 5 siste årene.

Listen som var sammenfattet av Finanstilsynet, viste at det totalt er lagt ned hele 108 verdipapirfond i Norge i disse 5 år. Som Stig Tønder, forvalter i Delphi Fondene, uttrykte det: «Oftest tror vi nok likevel at avviklingen henger sammen med svak avkastning».

Artikkelen i Finansavisen viser også til Princeton-professor Burton Makiel, forfatter av «A Random Walk Down Wall Street». Han har fulgt fondsdødeligheten gjennom flere tiår. Han hevder at om man tar hensyn til overlevelsesbias i aksjefond på 1990 tallet, forøvrig en usedvanlig god periode i aksjemarkedet, viser det seg at den gjennomsnittlige årlige avkastningen var hele to prosentpoeng lavere enn oppgitt. Dette var selvfølgelig heller ikke tatt med i Riksens blogg.

Singlingen i glass er rett og slett overdøvende.

Det er en høy grad av positiv korrelasjon mellom indeksen over Hedged Equity-hedgefond og aksjer. Høyere avkastning med lavere risiko burde allikevel gjøre førstnevnte til et attraktivt alternativ til aksjer.

Thomas Jefferson

tirsdag, 10. juli, 2012

«I believe that banking institutions are more dangerous to our liberties than standing armies. If the American people ever allow private banks to control the issue of their currency, first by inflation, then by deflation, the banks and corporations that will grow up around [the banks] will deprive the people of all property until their children wake-up homeless on the continent their fathers conquered. The issuing power should be taken from the banks and restored to the people, to whom it properly belongs.»

Thomas Jefferson, 3rd president of US (1743 – 1826)

LIBORGATE

mandag, 9. juli, 2012

Politikere, journalister, finansanalytikere, forretningsfolk og privatpersoner har den siste uken tatt kontakt etter avsløringen om at noen av verdens største banker har systematisk manipulert grunnlaget for lånerenten (Libor).

Både for å spare tid, men også fordi debattantene i videoen er blant de mest kunnskapsrike, uredde og frittalende ekspertene som finnes – har jeg valgt denne som svar på de mange spørsmål som stilles om dette.

Matt Taibbi er en kritikerrost journalist i bladet Rolling Stone. Taibbi har gang på gang avslørt Wall Street før finanspressen. Han har også gjort dette på en grundigere og mer detaljert måte enn en presse som sliter mellom journalistisk integritet og kommersielle behov.

Elliot Spitzer er idag programleder/vert i debattprogrammet «Viewpoint». Spitzer var tidligere guvernør og statsadvokat i New York. Under tiden som statsadvokat bøtla han banker og meglerhus på Wall Street med over $1 milliard for å ha svindlet sine kunder. Spitzer ville trolig ha vært presidentkandidat om han ikke ble avslørt i en prostitusjonsskandale. Avsløringen var etter manges oppfatning iscenesatt av hans mange motstandere. Spillefilmen «Client 9» omhandler denne skandalen.

Dennis Kelleher er tidligere advokat og partner i ett av Wall Street’s største advokatfirmaer hvor han forsvarte nettopp banker og meglerhus. Idag leder han «Better Markets». Better Markets er en non-profit organisasjon som ønsker å endre regulering og markedspraksis slik at investorer oppnår reell beskyttelse mot svindel og bedrag.

I debatten påpekes det at Libor-manipulasjonen må ha vært avtalt spill mellom flere banker for at den skulle få noen effekt. Det er tilsammen 16 banker som fastsetter Libor. Amerikansk-, EU- og enda til norsk lov klassifiserer en forbrytelse som begås av «mer enn to» over «lang eller ubegrenset tidsperiode», «styrt av måsetting om vinning og/eller makt» som «Organisert Krimininalitet«. I Storbritannia «våknet» myndigheten opp i forrige uke og satte «UK Serious Fraud Office» på Libor-saken.

Det har gått 5 år siden storbankene startet med denne manipuleringen og det er selvsagt et viktig rettsprinsipp at man etterforsker grundig før tiltak iverksettes. Allikevel kan man ikke la være å reagere over hvor raskt myndighetene reagerer når det er annet enn banker det dreier seg om.

Eksempelvis iverksatte norske Finansdepartementet i 2007 tiltak mot hedgefond utelukkende på basis av ett enkelt nyhetsinnslag på NRK. Påstanden i nyhetene om at Terra-tapet skyldtes investering i hedgefond ble ikke sjekket av Departementet før sanksjon ble iverksatt. Det viste seg i tillegg allerede etter få dager nyhetsoppslaget at påstanden var uriktig. Dette tiltross brukte Finansdepartementet 3 år på å oppheve sanksjonen. Samtidig har samme departement latt være å reagere mot investeringer som beviselig og gjentatte ganger har påført investorene store tap.

Liborgate kan være saken som endelig vekker politikere og myndigheter fra dvalen. Dette kan således være det etterlengtede første skritt på veien for å stanse særbehandling og økonomisk støtte til aktører som gjentatte ganger har vist at de utnytter samfunnet både hemningsløst og med ulovlige midler til egen vinning.

Obligasjoner – caveat emptor

fredag, 6. juli, 2012

I går kuttet Kina renten med 31 basispunkter til 6%, mens Danmark og Den Europeiske Sentralbanken (ECB) begge kuttet med 25 basispunkter til henholdsvis 0.2% og 0.75%.

Samtidig viser rentekurven i Sveits (se nedenstående chart) at man får negativ rente på innskudd fra 9 måneder og frem til 5 år. Man må med andre ord betale, fremfor å motta, en årlig rente for å eie statsobligasjoner.

Kjøpere av amerikanske statsobligasjoner vil, med uendret inflasjon, være sikret å tape 0.6% årlig i forhold til prisstigningen de neste 10 år.

Man hadde blitt sperret inne dersom man hadde spådd noe slikt for noen år siden.

Årsaken til at rentene stadig faller er en manglende tiltro til fremtiden både for økonomien og der i gjennom også for aktivaklasser som aksjer, eiendom og råvarer. Dette medfører en voldsom etterspørsel etter formuemessige nødhavner.

Slike har man funnet i sveitserfranc, danske kroner samt tyske, amerikanske og en håndfull andre lands statsobligasjoner.

Både norske kroner og norske statsobligasjoner ville blitt foretrukket i større grad dersom begge var mer likvide.

Rentenedsettelser blir som regel oppfattet positivt for aksjemarkedet ettersom det gjør aksjer relativt mer attraktive til renten man får i banken. Vi så imidlertid ingen slik effekt i går. Frykten for videre nedgang i aksjemarkedet gjorde at enda flere penger ble trukket ut av aksjer og plassert i statsobligasjoner.

Når sistnevntes renter er historisk lave og ikke en gang gir en rente som holder tritt med inflasjonen, er det all grunn til å rope et varsku. En boble er under oppblåsing. Det er bare det med bobler at de alltid blåses mer opp enn man tror er mulig.

Japanerne godtar 0.8% årlig rente på penger som plasseres i 10 år uten at det har dempet appetitten til institusjonene i det landet. Gjelden til Japan er idag godt over det dobbelte av bnp og økende. Renten har med andre ord falt i takt med at landets økonomi har forverret seg og tvunget dem til å låne mer.

Vi har siden kursfallet begynte i 2008 fått høre at aksjer er på billigsalg både absolutt og relativt til obligasjoner. Til tross for dette har aksjer fortsatt å falle mens obligasjoner har fortsatt å stige.

Alle bobler ender i tårer og det samme kommer til å skje med obligsjonseierne. Det er bare snakk om tid.

Gratulerer!

tirsdag, 3. juli, 2012

Det har kun tatt fem år etter at de skapte finanskrisen, tusenvis av milliarder euro i redningspakker, en kontinuerlig lønns- & bonusfest på skattebetalernes regning, stadig omgåelse av regelverk, ulovlig inndrivelse av pant, lovbrudd fra innsidehandel til bedrag av kunder, samt avsløringen om at de har svindlet samfunnet ved å manipulere lånerenten – for myndighetene å reagere mot de statsgaranterte hedgefondene vi kaller banker.

 

15 dager i juni

mandag, 2. juli, 2012

Eneste forskjell var at alle aksjeeiere som ikke befant seg innelåst med brev og besøksforbud var utslitte og utpsykede.

Overskriften til denne bloggen høres mer ut som tittelen på en roman enn en tidsangivelse i aksjemarkedet. Viktigere er at hendelsene i denne perioden er virkelige og ikke fiksjon.

Måler man svingningene på basis av sluttnoteringen på OSEBX-indeksen over siste halvdel av juni, tilsvarer disse en annualisert volatilitet (standardavvik) på 26%. Dette tallet betyr at man som investor må forvente seg svingninger i verdien på en veldiversifisert aksjeportefølje på ca. 1.7% per dag.

De omtalte dagers svingninger er imidlertid langt mindre enn fjorårets «Hell Week». Denne inntraff 8-12. august, etter at USAs kredittverdighet ble nedgradert. Oslo Børs begynte med å falle 11% på litt over én dag, steg deretter tilsvarende på like lang tid, falt så 6.2% på halvannen dag og steg deretter 8.2% på tilsvarende tid. Da Børsen stengte og støvet hadde lagt seg på fredag 12. august var børsindeksen på nøyaktig samme nivå som den hadde vært en uke tidligere! Eneste forskjell var at alle aksjeeiere som ikke befant seg innelåst med brev og besøksforbud var utslitte og utpsykede.

Svingningene i kursene på Oslo Børs er normalt større enn i det amerikanske aksjemarkedet, men gitt at Oslo Børs er et åpenbart mindre likvid marked, er dette noe man bør forvente. Investorer i det amerikanske aksjemarkedet har så langt i år også hatt høyere avkastning enn på Oslo Børs. Det samme hadde de ifjor og det samme har de hatt de siste 6 år.

Noe mer forunderlig er det at Oslo Børs-indeksen for tiden svinger mer enn indeksene over europeiske aksjer. Det er tross alt der krisen befinner seg. Dette gjelder både Eurostoxx og MSCI Europa indeksene.

Hvordan man enn vrir og vender på det, er det viktig at investorene har en god forståelse av risikoen de utsetter seg for og – enda viktigere – at de får betalt gjennom positiv avkastning for å påta seg denne risikoen. De siste fire dagene av forrige uke var meget kjærkomne i så måte.