Skyt meteorologen!

Det ville være vanskelig å innklage kredittratingbyråene for varierende kvalitet. Jeg kan faktisk ikke komme på noen institusjon som leverer en mer stabil kvalitet. Hadde de vært ansvarlige for å rate seg selv er jeg sikker på at denne ville ligget stabilt på E-. «E» står for elendig.

Det som er mest oppsiktsvekkende er at de fortsatt har troverdighet. Forut for finanskrisen godtok ratingbyråene investeringsbankenes påstand om at hvis de pakket tett nok med søppel i én eske så ville søppelet forandre seg til gullbarrer.

I praksis er dette nøyaktig hva som skjedde med råtne fordringer i form av boliglån. Ved å pakke nok av disse sammen hevdet bankene at man ville få en veldiversifisert portefølje som hadde så liten risiko at man nesten kunne sammenligne dem med statsobligasjoner. Husk at dette var forut for Hellas, Portugal og Spania.

Nevnte portefølje var nok diversifisert i forhold til økonomiske problemer hos den enkelte boligeier, men enkel logikk tilsa at man ville være kraftig utsatt dersom eiendomsmarkedet falt, renten steg, arbeidsledigheten steg etc etc. Kort sagt for alt negativt som kunne ramme økonomien.

Dette gikk imidlertid de lønnsomme ratingbyråene hus forbi (en utilsiktet analogisk morsomhet). Tvert i mot gledet ratingbyråene seg over en ny inntektsmulighet og ga disse boliglånspakkene høykvalitetsstempelet. Denne «garantien» ble deretter presentert for investors som villig vekk investerte i disse pakkene. De lovet jo en avkastning som var litt høyere enn statsobligasjoner.

Resten er historie. Det samme er Lehman Brothers som kort tid før konkursen hadde en høyere rating enn vår hjemlige DnBNOR. Hvorfor ratingbyråene nå ikke sitter skolerett i en senatshøring er for meg uforklarlig.

At ratingbyråene er i stand til å opprettholde kvaliteten, eller mangel på denne, opplever vi nå daglig. Nå med nedgraderinger av europeiske lands nasjonalgjeld. Det eneste som er oppsiktsvekkende med dette er at markedet reagerer på slike nyheter overhode. Spanias nedgradering i går er et godt eksempel. Konklusjonen har nemlig ligget i CDS-prisene (prisen på forsikring av gjeld mot konkurs) i lang tid. Markedets oppfatning av konkurssannsynligheten kan leses direkte ut av prisene på CDS’er!

spspania

En slik mulighet er til stor fortvilelse for alle illusjonister (les: politikere) og en rekke av disse har følgelig gått i bresjen for å forby slike instrumenter. Dette er den moderne versjonen av å skyte budbringeren.

I likhet med forut for finanskrisen, viste CDS-utviklingen også denne gangen at noe var på ferde. Problemet var at markedsaktører, politikere og andre valgte dag ut og dag inn å overse disse signalene. Når katastrofen var et faktum la man skylden for uværet på meteorologen.

Politikere er politikere og markedet er markedet. Sånn vil det alltid være. Ratingbyråene kan vi imidlertid med fordel hive i søpla. Ingen har nytte av å bli fortalt at det regner når man står med vann til halsen.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

10 kommentarer to “Skyt meteorologen!”

  1. GroL sier:

    Ratingbyråene svever » desverre» ennå på et godt image som gjør at de uforståelig det enn kan høres ut, har et godt image. Det bør imidlertid ikke forveksles med et godt omdømme som man bygger over tid. Problemet er at så lenge verden ikke har stabilisert seg ennå ( og verden er jo et dynamisk sted..), så har ikke man andre enn ratingbyråene å holde seg til. Så derfor flyter de fremdeles på en troverdighet som er etter mitt skjønn, svært, svært skjør.

  2. Peter Warren sier:

    Hei JB. Den enkle løsningen for kontroll og overvåking av CDS omsetningen og risikoen er å pålegge clearing av disse kontraktene, gjerne også børsnotering. Dette ble foreslått før finanskrisen og møtt med total boikott fra investeringsbankene. De ønsket verken konkurranse eller innsyn i et produkt som, for dem, var meget lukrativt. Under finanskrisen var det vanskelig å handle en CDS-kontrakt med andre enn den banken man hadde kjøpt den av. Dette fordi bankene var redde for hverandres solvens. Dette ble utnyttet av bankene til å stille svært dårlige priser til kundene ettersom de ikke hadde annensteds å gå. Bankene kunne dermed tjene ekstremt gode penger på kunder som måtte handle seg ut av sine kontrakter. Ikke uventet har de samme bankene også etter finanskrisen vært imot alle forsøk på å børsnotere dette produktet. Myndighetene har imidlertid lykkes i å kreve at bankene nå må stille sikkerhet når de er short CDS. Dette hadde de utrolig nok ikke forlangt forut for finanskrisen.

    Når det gjelder GS og investeringsbankene begynte jeg å skrive om dem allerede i mars ifjor. Disse bloggene finnes fortsatt. Noen av dem inneholder videointervjuer jeg syntes var bra. Tror ikke du vil finne det vanskelig å oppfatte mitt standpunkt om en del investeringsbanker før, under og etter finanskrisen. /Peter

  3. JB sier:

    Hei, Peter!

    Jeg er veldig for forsikring og mulighet for å hedge investeringer osv, men det burde være mulig å gjøre CDS-markedet bedre/tryggere?

    Krisen har vist at korrelasjonene i markedet er mye større enn mange så for seg, og dette førte til at CDS falt samtidig som obligasjoner, noe som ikke er heldig. Hvordan kan man skape et system som sikrer tryggheten til CDS-er i krisetider når obligasjoner faller? Eller synes du at det skal fortsette som før, og at man da bare må kalkulere med denne risikoen i f.eks. basis trades?

    Forøvrig, kommer det en post om ditt syn på det som skjer i GS for tiden? 🙂

  4. Peter Warren sier:

    Hei Olav. Takk for hyggelig tilbakemelding. Det er ikke grafikkens feil, men upresist uttrykt fra min side. Hva jeg mente var at man kan utlede konkurssannsynlighet matematisk fra CDS-kursen. Mitt poeng er at markedets oppfatning av denne (nivået den omsettes på) viser seg å være kostnadsfri og langt bedre indikasjon på hvor solid gjelden er enn ratingbyråenes kostbare vurderinger. /Peter

  5. Olav sier:

    Hei Peter,
    takk for en opplysende blogg. Jeg har et lite problem, i og med at noe av teksten i nærheten av figurene alltid er forsvunnet.
    Her står det f.eks.:
    «Markedets oppfatning av konkurssannsynligheten kan leses direkte ut av prisene på CDS-er!
    (figur)
    «En rekke av disse har følgelig gått i bresjen for å forby slike instrumenter.»
    Jeg leser på en Nokia E61i.
    mvh

  6. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Bankene er blant ratingbyråenes mest inntektsbringende kunder ettersom de rater både banken, den ulike gjelden og produkter som bankene selger.

    Politikerne angriper at spekulanter kjøper CDS-kontrakter uten å eie de underliggende obligasjonene (det som CDS-kontrakten skal beskytte). Dette er imidlertid analogt med at hvem som helst kan kjøpe salgsopsjoner på aksjer uten at det kreves at man eier aksjen det gjelder.

    Denne type instrumenter bidrar faktisk til at bobler ikke blir større enn de blir. Man kan derfor hevde at CDS-kontrakter (som put opsjoner og shortsalg reduserer risikoen for en samfunnskollaps ved at man har anledning til å sette ord ut i handling. Tidligere kunne man rope så mye man ville om overprising uten å ha noe virkemiddel som viste at man satte handling bak ord. /Peter

  7. Peter Warren sier:

    Hei Geir. Tror du bør lese bloggen om igjen. Den handlet ikke om manglende evne til å spå kriser, men elendig kvalitet på tjenesten som ratingbyråene selger. Ut i fra nivået på CDS-kontraktene kan man avlese konkurssannsynligheten og gjennom det finne ut hvilken rating et samlet markedet mener at gjelden har.

    Det vi opplever gang på gang er at ratingbyråene først reagerer lenge etter at markedet har ompriset disse lånene. Hele poenget er at ratingbyråene tar seg betalt for å være i forkant, ikke i etterkant av utviklingen. Hvis du jobber for ett av dem forstår jeg at føler deg tråkket på tærne. Men med tanke på tapene dere har forårsaket får du bare bite tenna sammen (eller stille opp personlig :-)) /Peter

  8. erik røys sier:

    Hei Peter.Vet du konkret at det var koblinger mellom bankene og ratingbyråene når det gjelder søppel-lånene?(Var de kjøpt og betalt?)Er det bedre inntekt for byråene og gi gode enn dårlige ratinger)Angriper politikerne CDS-prisingen.Er det ikke bra for samfunnet at man kan forsikre gjeld mot konkurs?Skulle tro at det stabiliserte økonomien?Har politikernes angrep noen rasjonell begrunnelse eller er det bare skyldforskyvning?Det virker som mange tar disse ratingbyråene svært så alvorlig også stater og finansinstitusjoner.Kanskje er de så sent ute at elendighetsspåingen blir et kjøpssignal?

  9. Geir M sier:

    Da satser vi på at du kan se den neste krisen FØR den kommer….mange er de som spår riktig om fortiden…

  10. Morten sier:

    Ratingbyråene har hatt sin dag i kongressen. Begynner å bli lenge siden nå, men det var en ganske morsom affære, med det vanlige politiske teateret. Og de tre toppsjefene i Moodys, S&P og Fitch som ‘»see no evil, hear no evil, speak no evil».

    Referat i NYT her http://www.nytimes.com/2008/10/23/business/economy/23rating.html