Modelldrevne fond forklart

Konkurransen om å forvalte kundemidler har blitt merkbart hardere de siste to årene. Lave renter, dyre aksjer og redusert volatilitet har medført svak avkastning for aksjer og et etterhvert vesentlig redusert potensiale for obligasjoner.

Når investorer oppdager at de årlige forvaltningshonorarene overstiger avkastningen de får, annet enn i korte perioder, er det naturlig at vil forsøke å få redusert sine faste kostnader.

For de fleste forvaltere kommer dette imidlertid på et meget dårlig tidspunkt. Kostnadene med å drive forvaltning har nemlig aldri vært høyere enn de er idag.

Noen lyspunkter finnes det riktignok. Mens en rekke fondskategorier har vært utsatt for kundeflukt, har det gått mange hus forbi at én forholdsvis lite kjent kategori har hatt motsatt utvikling. Dette er kvantitative fond – fond drevet utelukkende av matematiske modeller.

Den økende interessen for denne type fond er forankret i tre ting: Fondene innenfor kategorien har i det stille levert svært god avkastning over flere tiår.

For det andre har man merket seg at de fortsetter å levere positiv avkastning til tross for at resten av bransjen sliter.

For det tredje er stadig flere investorer blitt bekymret over prisingen i aksje- og obligasjonsmarkedene og søker derfor etter alternativer.

Denne etterspørselen har fått en del forvaltere til å kaste seg rundt og hevde at de også egentlig driver med kvantitativ forvaltning. Investorer bør følgelig være på vakt for «etterligninger».

For å beskrive noe av hva kvantitative fond driver med, har forvaltningsforetaket Man AHL laget en videoserie over temaet.

Fondet AHL har forøvrig vært inkubator for to av verdens mest kjente hedgefond. Fondet ble i sin tid startet av tre tyveåringer, Michael Adams, David Harding og Martin Leuck. Alle tidligere studenter ved universitetene Oxford eller Cambridge.

Resultatene til AHL fanget oppmerksomheten til forvaltningsforetaket Man Group. Man Group har sine røtter i råvaremarkedet (ED & F Man). Man Group spesialiserer seg på alternativ forvaltning (hedgefond), har rundt 1000 ansatte verden over og nærmere $80 milliarder under forvaltning.

I perioden 1989 til 1994 kjøpte Man Group opp AHL. Samarbeidet skulle imidlertid vise seg å ikke være så vellykket og to år senere hadde de tre gründerne forlatt fondet.

I 1997 startet Michael Adams hedgefondet Aspect Capital og David Harding startet Winton Capital. Begge er idag verdenskjente hedgefond. Sistnevnte er omtalt flere ganger av denne bloggen. Martin Leuck valgte en annen retning. Han startet et band.

AHL skiller seg fra de beste kvantitative fondene ved at de primært er trendfølgende og har betydelig lenger tidshorisont på sine investeringer enn de fleste kvantitative fond. Dette plasserer AHL først og fremst i kategorien «CTA», fremfor «quant».

I rettferdighetens navn skal det imidlertid sies at AHL også benytter modeller som ikke er trendfølgende. Disse har imidlertid en lavere porteføljevekt.

Det er følgelig viktig for investorer å forstå at de kvantitative fondene som ofte nevnes i den internasjonal finanspressen, henter sin avkastning fra andre og mer komplekse strategier enn trendfølging.

Uansett kan det være av interesse for investorer og markedsinteresserte som ikke kjenner til denne type fond å få et innblikk i deres tankesett og modeller.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

2 kommentarer to “Modelldrevne fond forklart”

  1. Peter Warren sier:

    Teknisk analyse omfatter analyse basert på kurs- og eller volumdata. Dermed kan du si at all data som utelukkende baserer seg på dette er en form for teknisk analyse.

    Hvis vi ser på trendfølgende fond så bedriver disse det jeg antar du tenker på som teknisk analyse. Forskjellen til det de fleste «karttegnere» bedriver ligger i at de bruker enorme datamengder til å finne modeller og strategier som virker.

    Først når resultatene fra disse testene er tilfredsstillende og robuste blir de programmert inn i en handelsalgoritme. Når dette er gjort vil hastigheten fra analyse til signal og videre til en handel være raskere enn noe menneske kan gjøre. I Sverige finnes det slike fond som er åpne for småsparere.

    De mer avanserte fondene bruker de samme dataene, men har andre type modeller. Her er det gjerne korrelasjon som er den drivende faktor. Datamaskinene deres følger eksempelvis med på bevegelser i oljeprisen og kjøper eller selger oljeaksjer på basis av dette. Alt går raskere enn menneske er i stand til å gjøre. Det er denne type fond som har ledet an de siste 10-15 årene. I år er flere av dem opp over 10% og mange av dem har aldri hatt et tapende år. Dessverre er pågangen så stor for å investere i disse at de kun tar imot institusjonelle investorer.

    Med robothandel mener de fleste High Frequency Trading (HFT). Dette er foretak som driver ultrarask market making i eksempelvis valuta, futures eller aksjer. Det er bare et par slike i Norge. Disse handler typisk flere ganger i sekundet. De jeg kjenner til tar ikke imot ekstern kapital.

  2. erik røys sier:

    Dette ligner jo mye på teknisk analyse bortsett fra bestemmelsen av Max og min nivåer som jeg ikke har sett før Interessant var også diversifiseringen av max og min ved at man valgte forskjellige tidsperioder.Jeg går ut fra at alt dette ikke gjøres manuelt,men legges inn i automatiske datasystemer.Hva skiller dette ut fra robothandel og kan småsparere ha tilgang til slike systemer?