Arkiv for 7. mars, 2009

41 grader 23 minutter nord, 2 grader 11 minutter øst, 23 etasjer opp, kl 05:30

lørdag, 7. mars, 2009

Om det er tidspunktet på døgnet alene eller kombinert med en nær overdose Nespresso, farge sort, er umulig å fastslå. Realiteten (min i det minste) er uansett at ved svært korte tidspunkt i livet virker det hele enkelt. Mulig kan det hele også være inspirert av det magiske tidspunktet på døgnet hvor natt går over i dag. Et meget vakkert syn fra det sydvendte hotellrommet hvor jeg med øynene både kan følge kyststripen og se deler av Barcelona våkne. Årsaken til lokaliseringen er Barclays årlige råvarekonferanse hvor jeg forbausende synes nok et år å være den eneste fra Norge. Våre naboland er imidlertid alltid godt representert.

Det enkle, ved dette antagelige korte øyeblikket i tid, er økonomiske indikatorer. Fra toppen av aksjemarkedet har vi med nærmest daglig frekvens blitt presentert ulike argumenter, de fleste heldigvis for komplekse og uforståelig for de av oss som er litt over gjennomsnitlig mentalt utfordret, for hvorfor aksjer skal kjøpes. Argument etter argument har imidlertid vist seg å være feil. Om dette skyldes at de som har presentert dem har vært enda mer celebralt utfordret enn oss, har hatt egeninteresse i konklusjonen eller rett og slett vært uheldig er umulig for meg å fastslå. Utfordringen hva angår timing står uansett fortsatt uløst og langt er det for meg å hevde at jeg selv har svaret. I mangel på noe annet snudde jeg meg derfor til logikk. Jeg vet dette forutsetter at jeg er i besittelse av en viss evne til å resonnere, noe jeg erkjenner er langt fra bevist, men ved et (kort) øyeblikk av klarsyn kom disse to indikatorene til meg: Bankindeks og arbeidsledighet.

Min enkle logikk og påstand er følgende: Finanskrise = banker og det er en sammenheng mellom personlig forbruk og arbeidsledighet. Følgelig bør det være en viss sammenheng mellom utviklingen i bankaksjer og tilstanden på finanskrisen. Grafen under viser den mest fulgte bankindeksen BKX.


Ikke mye der som tilsier at ”nu går alt så meget bedre”. Kanskje var det denne grafen Gordon Brown så på da han ved siste G20 uttalte at det var på tide bankene sluttet med overdreven spekulasjon og gikk tilbake til oppgaven med å være voktere av innskyternes sparepenger.

Så til arbeidsledighet, konsum og aksjemarkedet. Her har jeg invertert grafen over utviklingen i arbeidsledigheten. Dette betyr at når grafen viser en nedgang så betyr det at arbeidsledigheten faktisk stiger. Muligens forvirrende men i min selvpåførte koffeinrus tenkte jeg det var lettere å sammenligne utviklingen med aksjemarkedet på denne måten. Grafen under viser utviklingen i den amerikanske aksjeindeksen S&P-500 med amerikansk arbeidsledighet.

Min naive og sikkert upopulære konklusjon vil være å vente med å investere tungt i aksjer til man ser en bedring i disse kurvene. Sikkert alt for enkelt men, som jeg innledet med, i korte øyeblikket kan livet fortone seg å være nettopp det. Mens jeg skriver dette melder TV-nyhetene at aksjemarkedet har falt 20% siden Obama tok over. Jeg tror tiden er inne for et nytt skudd med Nespresso.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Det svinger, det svinger – hvem kan det være?

lørdag, 7. mars, 2009

Oslo Børs har vært svaret for de fleste de siste 14 månedene. Dagens oppgang på 6.88% hadde i det minste for én gangs skyld det riktige fortegnet og lar oss, i det minste kortsiktig, glemme at børsen fortsatt er ned i år og at vi også fortsatt er 60% ned fra toppen. I fjor opplevde forøvrig Oslo Børs hele 20 dager med kursfall på mer enn 5%, mot totalt 10 slike tilfeller i løpet av de 12 foregående årene. I 2009 har det allerede vært 2 slike observasjoner. Volatiliteten de siste 100 dagene viser et daglig standardavvik (nerdespeak for svingninger) på 4.25%. Dette er klart høyere enn Stockholms-børsen som ligger på 3.3% og indeksen over de 50 største aksjene i Europa som ligger på 3%. Det er ikke bare Ekstremsport Veko på Voss som trekker de adrenalinavhengige til Norge.

Buffet, Panama, Peru og Mexico
Hva har Warren Buffet til felles med Panama, Peru og Mexico? De som svarte at han snart eier disse landene tar feil. Derimot er kredittverdigheten på selskapet han leder, Berkshire Hathaway, sunket til samme nivå som de nevnte land. Kredittbeskyttelse på samtlige koster rundt 5% av hovedstolen i året. Grafen viser at prisen for å forsikre seg mot en eventuell konkurs i selskapet hans har steget 10 gangeren siden mai i fjor, mens aksjen samtidig har falt 40%.

Oljeindustrien øyner håp
Flere positive faktorer har den senere tiden dukket opp i oljemarkedet. Oljeindustrien selv har redusert sine short-posisjoner (det er alltid mer tillitsvekkende å se hva folk faktisk gjør enn å høre på hva de sier), nedgangstrenden har begynt å flate ut og forwardkurven (prisforskjellen mellom olje for levering om kort tid kontra for levering lenger frem i tid) har flatet ut. For 2 uker siden handlet olje for levering i desember 2011 over $12 høyere enn olje for levering i desember 2009, idag er differansen krøpet inn til $8.50. De nærmeste forfallene har også konvergert kraftig som følge av at spekulanter har gjort «carry trades» (kjøpt olje og tatt levering samtidig som de har solgt den samme oljen på termin), samt at prisen endelig har kommet ned på et nivå hvor nok kjøpere har dukket opp. Dette kan selvfølgelig kun være midlertidige effekter, men i disse dager må man gripe positive signaler når man kan – spesielt når man bor i en oljeøkonomi.

Effektene av krisepakkene illustrert…




Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Einstein, hermetikk og Shanghai

lørdag, 7. mars, 2009

Apropos ”This time is different”
Etter å ha skrevet kommentaren den 26. februar husket jeg Albert Einsteins definisjon av galskap: ”Insanity is doing the same thing over and over and expecting different results”. Bedre kan det ikke sies.

Obama nest sist

Målt etter 1 måned ved makten har president Barack Obama den tvilsomme (og ufortjente) æren av å oppleve den nest svakeste børsutviklingen blant samtlige amerikanske presidenter, med et kursfall på 6.68%. Kun Gerald Ford ”toppet” denne utviklingen med en nedgang på 9.82%. Best på listen er så langt Franklin Delano Roosevelt med en oppgang på 11.82%. Forøvrig har 58% av nyinnsatte presidenter vært vitne til børsfall i sin første virkemåned.

Finanskrisen tvinger frem humanitet
Flere amerikanske stater vurderer på grunn av den økonomiske situasjonen å avskaffe dødsstraff. Gjennomsnittskostnaden for å iverksette en dødsdom er stipulert til $3 millioner. Kostnadene inkluderer advokatsalærer og andre fengsels- og rettsomkostninger, mens narkotiske preparater, gass- eller strømutgifter i forbindelse med eksekveringen er holdt utenom. Winston Churchill’s sitat: ”Americans will always do the right thing, having first tried all other options”, er dermed fortsatt ikke gjort til skamme.

Hamstring av hermetikk, valuta og våpen
Bedre sent enn aldri virker det som investorene endelig har tatt finanskrisen innover seg og begynt å hamstre det essensielle. Samtidig som de store aksjemarkedene i år er ned rundt 20% har aksjer i hermetikkprodusenten Hormel Foods steget 2.4%, gullprisen er opp 7.6% og skytevåpen–produsenten Sturm Ruger har steget 57% i kurs. Har man i tillegg 8-12 millioner kroner å slenge på bordet er det fullt mulig å komfortabelt gå i dekning i et rundt 150kvm laftet tømmerfort på Geilos vestside.

Nye bunnkurser men ikke for alle
Utviklingen på Morgan Stanley Capital International World Stock Index (MXWO) kan være et grei illustrasjon å se på for de mange som spør om hvor ille den pågående børsnedgangen virkelig er.

Ikke desto mindre; noen lyspunkter begynner forsiktig å matrialisere seg. Til tross for at den nevnte indeksen nå er på det laveste nivået siden 2003 og amerikanske aksjeindekser ikke har vært lavere på 12 år, viser enkelte markeder positiv divergens. Dette vil si at de så langt ikke har fulgt med i forannevnte utvikling. Blandt disse er oljeprisen, US dollar, indeksen over emerging markets og Shanghai indeksen spesielt. Det var tross alt sistnevnte som ledet an i nedgangen med å toppe ut allerede i midten av oktober 2007 – et faktum som ble forbigått i stillhet av alle som frem til dette tidspunktet hadde benyttet den kinesiske børsutviklingen som argument for at man fortsatt skulle kjøpe aksjer. Forbigått ble forøvrig også det påfølgende kinesiske aksjefallet på tilsammen 72%. Hittil i år leder imidlertid Kina an med en oppgang på 14.5%.


Det vil trolig ikke ta lenge før nevnte kjøpsargument på nytt fremføres og denne indeksen igjen erstatter svake indekser som amerikanske S&P-500 i morgenrapporter. Måtte det være som det er; hastigheten på kursfallet, nye bunnkurser i mange aksjemarkeder, forannevnt divergens, samt generell pessimisme og oppgitthet indikerer at vi snart burde kunne se etter en ny temporær rekyl til oppsiden.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Er det overhode mulig å ta lærdom av finansiell historie?

lørdag, 7. mars, 2009

For mange investorer og sparere har finanskrisen vært katastrofal. Ikke bare har de fleste finansielle aktiva enten falt kraftig eller i noen tilfeller blitt totalt borte, men øvrige aktiva som hus, hytter og båter har også falt merkbart i verdi. Når disse i mange tilfeller allerede hadde en ”spenstig” belåningsgrad blir konsekvensen at gjeld/verdi-forholdet til bekymring for både låntager og långiver.

Det interessante er at problemene nok en gang skyldes at både investorer, forbrukere, myndigheter, finansinstitusjoner og banker har hatt urealistisk forventninger til de økonomiske utsiktene. Det er her mangel på å ta til seg lærdom kommer inn. Til tross for at de fleste som er i økonomisk uføre idag opplevde børskrakket i 1987, Asia- og Russlandskrisen i 1998, dot-com boblens sprekk i 2000 og dermed av empiri burde vite at enhver markant overdrivelse av den langsiktige trenden vil bli brutalt korrigert – ignorerte man alle faretegn som gjeldsvekst, fallende sparerate, forbrukshysteri og viljen til å påta seg gjeldsforpliktelser som kun kunne betjenes gjennom fortsatt verdistigning.

”This time is different”-uttrykket må ha en nærmest narkotisk eller hypnotisk kvalitet forankret i at det gang på gang har vært i stand til å fjerne all erfaring og dømmekraft og erstatte dette med en grådighetsberuselse og en følelse av usårbarhet. Det eneste som synes å kvalifisere til å fortjene påstanden om ”This time etc” denne gangen er at mens banksjefene og meglerne hoppet ut av vinduene i 1930-årene, kaster disse nå i steden kundene ut av vinduene. Så mye for myndighetenes krisepakker.

Aksjenes paradokser
Så hva viser empiri/fakta? Ifølge Harald Magnus Andreassen i First ville man målt fra 1983 tjent like mye penger på være investert i norske statsobligasjoner som å ha vært investert i norske aksjer. Man har med andre ord fått like godt betalt for å investere risikofritt som for å ta risiko. Dette til tross for at aksjemarkedet steg 48% i årene 1999 og 2003, 40% i 2005, 38% i 2004 og 32% i årene 1997 og 2006. Man skjønner ved hjelp av litt enkel matematikk at når det først regner på børsen så høljer det skikkelig. Faktisk så mye at når akademikere og bankstrateger og rådgivere i disse dager blir spurt om en trygg pengeplassering over de neste 5 år så svarer fem av seks spurte at de ikke ville anbefale aksjer. Det paradoksale her er at alle anbefalte aksjer med samme tidshorisont da kursene var 148% høyere enn det de er idag. Spørsmålet er om denne endringen er basert på nyfunnen lærdom eller et utslag av spontan, adrenalinpumpende frykt.

Et annet paradoks er at ingen av de spurte synes å ha hørt om porteføljeteori og diversifisering. Investeringer i aksjer er ikke en binær øvelse selvom det av avisene kan tyde på at mange oppfatter det slik. Med andre ord, aksjer er ikke nødvendigvis en av og på bryter – full gass eller full brems. Tar vi høyde for at aksjer kan halvere seg i et dårlig år (Oslo Børs gjorde mer enn det ifjor mens det var noe mer moderat utvikling på de fleste andre børser) er det mulig å konstruere en portefølje for de neste 5 år som har aksjer i seg og som med 95% sannsynlighet ikke vil lide tap. Ved å ta utgangspunkt i vår erkjennelse om at aksjer kan falle 50% i et dårlig år samt at vi kan oppnå 3.5% pro anno risikofritt ved å investere i statsobligasjoner vil en slik portefølje ha en fordeling på 82% statsobligasjoner og 18% aksjer.

Er vi villige til å ta litt mer risiko gjennom å kjøpe 5 års kredittobligasjoner med høy kvalitet i steden for statsobligasjoner får vi en noe høyere rente som gjør det mulig for oss å øke aksjeandelen til 25% med samme tidshorisont.

Et tredje paradoks i forhold til spørsmålet om hvorvidt det er mulig å ha en positiv lærekurve innenfor finans gjenspeiles i en undersøkelse Synovate, ifølge Finansavisen, har gjort for DnB NOR. Den viser at tilsammen at 46% av de spurte har tenkt å spare i aksjer i 2009 (en imponerende størrelse i seg selv tatt i betraktning av utsiktene i verdensøkonomien), men at ingen ville gjøre dette gjennom plassering i indeksfond. Spørsmålet blir da om dette betyr at 100% av de som har tenkt å plassere penger i aksjer forventer at de selv eller aksjefondene de velger vil slå markedsgjennomsnittet? I så fall er dette sikkert den samme gruppen som befolket 70%-andelen som mener at de er bedre enn gjennomsnittet til å kjøre bil. Optimisme synes å være en lettere egenskap å inneha enn selvinnsikt eller statistikkunnskaper.

”Det er gull”
Plassering i gull stod forøvrig ikke referert til i Synovate-undersøkelsen. Det vites ikke om dette skyldes at spørsmålet ikke ble stilt eller om ingen hadde tro på det edle metallet. Her er imidlertid noen fakta om gull som kan være av interesse: Den største årlige nedgangen i gullprisen, målt siden 1949, har vært på 33% (denne var i 1981 – to år etter gullprisens rekordoppgang på 127% på ett enkelt år). Ifjor, da verdens aksjemarkeder var i fritt fall, steg gullprisen med 5%. Målt fra 1996 (da Oslo Børs etablerte OSEBX-indeksen) har gullprisen steget 159%. I samme periode har Oslo Børs steget 92% og MSCI World steget 5%. Hittil i år har gullprisen steget 15%, mens Oslo Børs har falt 6% og MSCI World er ned 15%. Siden gullstandarden ble opphevet i 1971 har det edle metallet steget over 2000%, eller 2.6 ganger så mye som aksjemarkedet.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Politikernes populistiske reguleringer

lørdag, 7. mars, 2009

Ved  G20 møtet i helgen mante blant andre Tysklands statsminister til en strengere regulering av hedgefond. Riktignok har hedgefond hatt en kraftig vekst de  siste par tiårene, men det er samtidig et paradoks at det har tatt  myndighetene 60 år og fem økonomiske nedturer å komme på denne tanken. Et  visst behov for fakta synes her nødvendig:

Hedgefond så dagens  lys i 1949 som en følge av at den Harvard-utdannede økonomijournalisten og  tidligere amerikanske vise-konsulen i Berlin, Alfred Winslow Jones, var lei av  de store tapene han var blitt påført ved å ha vært investert i aksjefond.  Winslow Jones hevdet at man kunne oppnå bedre avkastning med en lavere risiko  gjennom en friere investeringsstrategi, noe han demonstrerte ved å slå  aksjemarkedet ned i støvlene over de neste 34 år.

Til tross for  globalt forbud mot å markedsføre andre type fond enn aksjefond (myndighetene  har merkelig nok aldri vært særlig opptatt av denne konkurransevridningen) har  investering i hedgefond hatt en kraftig vekst. Etter hvert kjente forvaltere  som filantropen George Soros, Julian Robertson og Michael Steinhardt bidro  både til å gi hedgefond ansikt samtidig som de irriterte både myndigheter og  andre finansielle aktører gjennom  å påpeke globale ubalanser og samtidig være villige til å satse penger på at  disse ville bli rettet opp. I 1992 mente Soros at britiske pund var kraftig  overvurdert og tvang tilslutt Bank of England til å oppgi sine støttekjøp. I  1997 gjentok han suksessen i Asia. Ved begge tilfeller var hans økonomiske  analyse korrekt og myndighetene ble svært motvillige tvunget til å innse  dette. Hedgefondene fikk gjennom dette noen formidable fiender. I så henseende  er det et paradoks at når økonomisk utvikling nå går ut av kontroll så  tilkaller myndighetene nettopp George Soros til Davos, offisielle høringer og  private konsultasjoner.

Tallenes tale
Så til mer  tallbaserte fakta. Målt fra 1994 (da man fikk representative indekser for hedgefond) viser tallene at hedgefond har hatt 3 tapende år. Aksjemarkedet har  i samme tidsrom hatt fire tapende år. Det dårligste året for begge  aktivaklasser var i fjor med en nedgang på 19% i hedgefond mot et aksjemarked  som var ned 42%. Investerte man penger i hedgefond i begynnelsen av 1994 og  frem til i dag ville avkastningen ha vært på 255%. Aksjer har i samme tidsrom  gitt en avkastning på 40%.

Så til mørketallet. I 1998 gikk  verdens største hedgefond (Long Term Capital Management – LTCM) overende.  Fondet var stiftet av flere Nobel-pris vinnere og hadde en belåning på mellom  30 og 50 ganger egenkapitalen. Myndigheter og banker gikk straks på  barrikadene og beskrev dette som uansvarlighet, og bankene fikk overta verdiene i LTCM som de senere  solgte ut med enorm fortjeneste. Belåningsadgangen til hedgefond ble omgående  redusert.

Regulering
Apropos  regulering: I 2008 hadde hedgefondene redusert sin belåningsgrad til under 1  ganger egenkapitalen. Bankene, som hele tiden har vært regulert av myndighetene, hadde derimot økt sin belåning til 40-60 ganger sin egenkapital  (mer  enn det LTCM hadde i 1998) og må nå ha krisehjelp fra nettopp myndighetene. I 2008 falt bankaksjer med 60% og i 2009 har de falt ytterligere  30%.

Mer om  regulering: Fjorårets største finansskandale, Madoff-saken, ble gjort av en  aktør som var regulert av verdens strengeste kredittilsyn,  amerikanske SEC.  Ifølge Financial Times viser det seg nå at meglerhuset Madoff Securities i 13  år har sendt ut falske sluttsedler uten at dette ble oppdaget.

Er det noen som med hånd på hjertet kan hevde at regulering  virker?

Det er dessuten ikke slik at ingen hedgefond er  regulert. En rekke land har slik regulering hvorav Irland er den strengeste og  mest beskyttende for investorer. Tillatt belåning er meget moderat,  investeringsmandatet må forhåndsgodkjennes av myndighetene og det oppnevnes to  uavhengige institusjoner som har innsyn i alle fondets transaksjoner, foretar  verdsettelse av fondet og som har plikt til å rapportere eventuelle avvik til  myndighetene. For å sette dette i perspektiv har norske verdipapirfond et mye  slappere regelverk. WarrenWicklunds hedgefond er godkjent og registrert i  Irland.

I den største finanskrisen siden krigen har myndigheter,  banker og kredittratingbyråer et klart behov for å tåkelegge eget ansvar og  hva er bedre til å gjøre dette enn å skylde på andre. Det faktum at  myndighetene hele tiden har hatt ansvar for å regulere bankene som først førte  oss inn i boliglånskrisen forties. Det samme gjør ansvaret bankledelsene har  hatt som har pådratt seg gjeld og forpliktelser de ikke har ryggrad til å  bære. Skattebetalerne må hjelpe bankene å overleve uten at noen stiller  banksjefene til ansvar. Hedgefondene har hverken bedt om eller fått noen  krisepakke. Ansvaret til kredittratingbyråene som skrev under på verdifastsettelsene på sikkerheter som viser seg å være null verdt nevnes kun  i bisetninger.

Konklusjon
Økt regulering kan være en lav pris å betale dersom  man i fremtiden kan unngå nye økonomiske kriser, men det forutsetter at den  omfatter de som faktisk er skyld i dagens økonomiske  uføre.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS