Bankenes innsats i krigen mot Gadaffi

FNs Sikkerhetsråd vedtok 17. mars i år å sanksjonere luftangrep mot Libya. Vedtaket er til nå blitt fulgt opp med over 6.000 bombeangrep, de fleste direkte mot militære mål og militærnyttig infrastruktur.

Etter snart 3 måneder er et antall Libyske stridsvogner, radarinstallasjoner, faste stillinger og kommandoposter ødelagt. Effekten både i forhold til antall bomber sluppet og raketter avfyrt har imidlertid totalt sett vært liten. Dette gjelder både med hensyn til materiell og stridseffekt.

Antall NATO-angrep i forhold til tilintetgjorte mål ligger på ca. 25%. 13.000 NATO-personell er involvert i krigføringen. Det hersker således liten tvil om at kostnaden for å sikre kontroll med Libyas oljereserver så langt har vært betydelige. Som en digresjon er vel dette første gang Syria har priset seg lykkelig over å kun ha 0.2% av verdens anslåtte oljereserver, i steden for Libyas 3.3%.

Det viser seg at NATO har fått krigshjelp fra uventet hold når det gjelder Libya. En rekke av verdens ledende investeringsbanker må i lang tid før politikere og det militære ha oppdaget den menneskelige urett i Libya. På eget initiativ, sikkert basert på rent humanitært grunnlag, bestemte disse seg nemlig for å ta saken i egne hender.

Dette gjorde de gjennom å plyndre Libyas statlige oljefond. Dette ble gjort gjennom å tilby Libya hjelp til forvaltning av midlene som stammet fra oljeinntekter. Man kan finne spor av at denne strategien ble iverksatt allerede så langt tilbake som i 2008.

De godtroende libyerne ble lurt til å tro at de ville få en hyggelig avkastning på pengene i sitt oljefond. I virkeligheten dumpet bankene så mye de kunne av sine gjenværende inventar av råtne investeringer og dårlige ideer over på dem. Selvsagt tok bankene i tillegg høye honorarer for jobben.

Vestlige skattebetalere har hatt store fordeler av dette. Inntil muligheten med Libya dukket opp var det de som måtte ta regningen for bankenes risikovillighet og dårlige håndverk. Den nåværende situasjonen er dermed en vinn-vinn situasjon for Vesten.

Bankene som kan takkes for største delen av innsatsen er: Societé Generale, JPMorgan, Bank National Paribas, Credit Suisse og selvfølgelig Goldman Sachs.

Sistnevntes innsats er blant de mest enestående idet Goldman Sachs klarte å tape hele 98% av beløpet de fikk til forvaltning. Nyhetsinnslaget under omhandler saken.

Norge og Oljefondet får bare håpe at de samme bankene aldri blir uvenner med dette landet.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

3 kommentarer to “Bankenes innsats i krigen mot Gadaffi”

  1. ubgr sier:

    Vel idioter og deres penger skiller ad. Når det er sagt, vet jeg ikke i hvor stor grad oljereservene til Libya er bakgrunnen til det hele. Det spiller nok en rolle, men jeg tror det er mest pga at Gadaffi var den første voldelige som ble for svak, og at han var det enkleste målet. Det er lett å organisere en støtte til angrepet blant befolkningen, særlig i Frankrike hvor Sarkozy var den største pådriveren. Dessverre, vil jeg si, for den syriske befolkning er det ikke like lett å gjøre det samme for Syria. Særlig etter at vi har gått mot (og trolig kommer til å invadere) Libya. Jeg håper den syriske befolkning klarer det på egen hånd.

  2. Karl Lind sier:

    From Standards of Practice Handbook CFA Institute (som all nevnte bankene har skrevet under paa):

    Code of Ethics – Standards of Professional Conduct

    III A Loyalty, Prudence and Care
    Members and Candidates have a duty of loyalty to their clients and must act with reasonable care and exercise prudent judgement. Members and Candidates must act for the benefit of their clients and place their clients’ interests before their employer’s or their own interests.

    III B Fair Dealing
    Members and Candidates must deal fairly and objectively with all clients when providing investment analysis, making investment recommendations, taking investment action, or engaging in other professional activities.

  3. erik røys sier:

    Krig er krig(Alt er tillatt i krig og kjærlighet).At vesten sperrer Libyas tilgang til penger og dermed til innkjøp av våpen er forståelig.Men krigen tar slutt en dag og da skal Libya(med det ene eller andre styret) ha tilbake kontrollen over pengene sine igjen.Spørsmålet er hvor mye penger det da er tilbake av Libyas oljefond til oppbygging av et krigsherjet land.?At Stoltenberg dilter etter USA i det meste(Irak/Afganistan/Libya) blir kanskje forståelig i dette perspektivet.Norge tåler nok litt kjeft av Bush og Obama,men så glade vi er i penger i Norge vil vi nok ikke legge oss ut med det internasjonale bankvesen.Næringsvett kan man ikke beskylde Stoltenberg for ikke å ha.