Ikke ett ord

eller en eneste innrømmelse har vi hørt fra hverken Angela Merkel eller Nicolas Sarkozy når det gjelder hvor grovt de bommet i sine vurderinger når det gjaldt Hellas.

Det var nemlig dette radarparet som gikk i bresjen for at problemene i Hellas ikke var reelle. Uten å bruke tid på å sjekke fakta, stilte de to statslederne seg ukritisk bak den greske statsministeren og hevdet at økonomien i Hellas var i beste velgående.

Rykter om det motsatte hevdet de var fabrikerte og satt ut av ondsinnede hedgefond for egen vinning.

Det siste vi nå vet er at eierne av greske statsobligasjoner (kreditorene) må ettergi ca. 70% av sitt utestående.

Samtidig med- og til tross for historiens største nedskrivingen av statsgjeld, hevder anerkjente økonomer at situasjonen i Hellas er så dårlig at landet umulig vil kunne betjene gjelden selv etter nedskrivningen.

De europeiske sentralbankene som sitter med greske statsobligasjoner særbehandles ved at de unntas fra nedskrivingen. Begrunnelse at de ikke har «anledning» til å subsidiere et medlemsland.

Dette gjør at den økonomiske belastningen blir større på de private kreditorene. Med private kreditorer menes pensjonskasser, institusjoner, legater, stiftelser, vanlige banker, forsikringsselskap, livselskap og private sparere etc.

Det er disse som nå tvinges til å subsidiere sentralbankene og derved staten.

Denne forskjellsbehandlingen av kreditorer gir en ny mening til uttrykket «politisk risiko». En beslutning alle som plasserer penger i statsobligasjoner nok vil legge merke til og for fremtiden sørge for å ta seg betalt for.

Konsekvensen er at de mange vil betale prisen for feil begått av noen få. Den største feilen man nå kan gjøre er å gjenvelge de ansvarlige.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

2 kommentarer to “Ikke ett ord”

  1. Student sier:

    Hei,

    Bra poeng! Hang meg spesielt opp i at de skyldte på hedge funds som setter ut konsiprasjoner for egen vinning. Av og til begynner jeg å lure på hva som går opp i hodet på enkelte mennesker. Jeg har full forståelse for at enkelte individ må slukke brann og andre har behov for å utpeke syndebukker og at det da ofte kan være enkelt å velge dem som roper ulv. Men dette er jo ikke første gang. Samme skjedde med alle som ikke mente det var realistisk med 10-20% verdistigning i boligmarkedet i USA rundt 06-07 også…

    Det som dog er ufattelig er at ikke politikerne skjønner viktigheten av å ha hedge funds og andre aktører som hele tiden jobber for å avdekke slike «feilprisinger». Der står politikerne og melder at et helt marked tar beslutninger basert på et falskt grunnlag? De avliver i vertfall effisient-teorien, høytnivå på de politikere der ass). Markedet og proffe hedgefund tar milliard posisjoner for å prøve å manipulere markedet? Wt…?

    Råeste er at hadde ikke aktører som Kyle Bass og mange med ham vært der og satt lys på saken hadde hun antagligvis ikke vert klar over problemene i Hellas før deadline day. Jo tidligere man får øyne oppe for slike økonomiske skandaler jo bedre er det. Det burde politikerne av alle forstå, likegyldig om det er hedge funds eller Merkel selv som oppdager det. For de bruker jo ikke akkurat kort tid på å løse problemene 🙂

    //Pat

  2. Boom Bust sier:

    Jeg har også merket meg dette, men det er få eller ingen i media som snakker om dette. Dette er jo også noe Bill Gross har vært ute å poengtert. Det burde være en stor sak, for her trer vel ECB inn og sier at de og de enkelte landenes sentralbanker skal være senior over alle andre lånegivere, med tilbakevirkende kraft. Det er horribelt, og det setter også presedens for mulige framtidige restruktureringer av andre lands statsgjeld. Jeg tipper potensielle investorer vil være mye mer forsiktig med å kjøpe risikabel europeisk statsgjeld framover, når de vet hva ECB kan finne på dersom ting går galt. Ikke bare det, men ECB forskutterer også en teoretisk avkastning på de greske statsobligasjonene de sitter inne med, og skyter dette beløpet inn i redningsfondet, som igjen skal gå til å baile ut Hellas. Som om ECB har tjent, eller kommer til å tjene, noe som helst på de greske statsobligasjonene. Snakk om å leve i en drømmeverden. (Må ta forbehold om at jeg har misforstått utfallet av forhandlingene, men dette er altså slik jeg har oppfattet situasjonen.)

    Det er fantastisk å se hvor kreative sentralbankene har blitt nå, og det finnes jo ingen grenser for hva de finner på.