Adferdsendring ønskes!

«Det er gjennom slike observasjoner at man forstår hvor mange investorer som har behov for adferdsendring.»

Både investorer som har lest denne bloggen og/eller hørt på noen av mine foredrag de siste tre årene, har sannsynligvis fått med seg at jeg er svært opptatt av investorpsykologi.

Årsaken til dette er at det er lite leseren eller jeg kan gjøre for å påvirke markedet. Det er heller ikke i særlig grad mulig for oss å påvirke våre konkurrenter (alle andre som forsøker å tjene penger i markedene), selvom jeg registrerer at det stadig er noen som forsøker å gjøre dette gjennom media.

I realiteten er oss selv det eneste vi kan ha innflytelse på. Av denne grunn kan studie av både generell og egen adferd hjelpe oss til å foreta endringer som har positiv effekt både for vårt velvære så vel som for våre investeringsresultater.

Det er nemlig svært krevende å ikke bli påvirket av andres råd og meninger. De som er aktive investorer vet at det er rene snøskredet av informasjon og anbefalinger som vil regne ned over dem hver morgen børsen er åpen.

Finanspressen er full av dette, det samme er vår email og i tillegg ringer telefonen ustanselig.

Ingen av disse kanalene har vår finansielle helse som førsteprioritet. Førstnevntes førsteprioritet er deres egen bunnlinje. Denne bestemmes av annonsesalg som igjen er avhengig av antallet lesere. Fokus er derfor på å skrive om det som man anser for å være populære tema. En kombinasjon av sport, bil og Se & Hør synes å være den foretrukne modellen. Sistnevnte synes helst å burde ha fokus på det negative og gjerne ligge kloss opp mot det injurierende.

Førsteprioriteten til de som sender oss email og ringer, er også deres egen bunnlinje. Her i form av kurtasje. Alle er seg selv nærmest og kan således ikke klandres for det.

Det hyggeligste for alle er når samtlige tjener penger på dette. Da oppnås gjerne Kinderegg-effekten. Ytterligere tillit mellom mottaker og de som gir anbefalingene bygges raskt opp når dette skjer. Dette til tross for at årsaken kan være rent tilfeldig.

Ser man eksempel på et tilfeldigvalgt aksjefond vil over 90% av avkastningen komme fra én enkelt faktor, nemlig markedsretningen. Dette er en faktor som aksjefondsforvalteren i realiteten har null innflytelse på. Reglene rundt aksjefond sørger for at dersom forvalteren virkelig var synsk med hensyn til markedsutviklingen, så er det minimalt vedkommende kan gjøre for å utnytte dette.

Aksjefond stiger og synker i takt med markedets bevegelser på samme måte som båter stiger og synker i takt med tidevannet. Jeg har fortsatt til gode å se en skipskaptein få ros for at tidevannet kommer inn.

Den store utfordringen for investorene dukker opp når det «utenkelige» skjer, nemlig at kursen på det man har blitt anbefalt synker i steden for å stige. Situasjonen er også utfordrende for de som hevdet at verdiene ville stige.

Vedkommende er nølende til å innrømme feil, ettersom dette raskt kan gå utover troverdigheten og gjennom det et fremtidig inntektsgrunnlag. Det første rådet vil derfor med all sannsynlighet være at investoren skal sitte i ro.

Faller det videre vil den neste tanken være å kjøpe mer slik at investoren får en lavere inngangskurs. Hvis dette er et bredt markedsfall og investoren har lite likvide midler, får man gjerne beskjed om å selge noe som ikke har falt i verdi.

Argumentene er to: Enten skal alt til helvete og da kommer sannsynligvis alt annet etter, eller så er opphentingspotensialet på det som har falt mest nå blitt mye større enn det som ikke har falt. Jeg tror neppe det finnes statistisk bevis for fortreffeligheten ved sistnevnte strategi.

Begge deler høres dessverre fornuftig ut for stakkaren som er bundet til masten på et skip med flyteegenskapene til en ambolt.

Denne «fornuften» er sannsynligvis årsaken til de største tapene hos det investerende publikum. Frykten rår og man klamrer seg til enhver «logikk» fremsatt av rådgiveren, til tross for at det er dennes vurdering som ligger til grunn for at man faktisk er oppe i dette uføret.

Hadde det vært en lege som hadde gitt oss en diagnose og behandling som gjorde oss syk, er det imidlertid overveiende sannsynlig at vi ville ha valgt en annen lege både for å få et bedre råd og for videre behandling.

Hadde ikke penger fått oss til å opptre irrasjonelt, ville vi ikke hatt finanskriser.

Investoradferden i Winton Futures Fund er et meget godt eksempel på dette. Jeg har omtalt fondet ved tidligere anledninger, men da anonymisert navnet. Siden både pressen har skrevet om fondet nylig og resultatene finnes offentlig tilgjengelig, er ikke dette lenger nødvendig.

Fondet styres av datamodeller og mer enn to hundrede høyt utdannede nerder som i hovedsak har som oppgave å oppdage trender i finansmarkedene. Fondet posisjonerer seg deretter i forhold til disse trendene. Det spiller ingen rolle for programmene om trendene de finner er opp eller ned. Er trenden opp kjøper fondet futures-kontrakter, er den ned selger fondet futures-kontrakter short.

Fondet har eksistert i over 15 år og har akkumulert gitt sine investorer en avkastning på 866%. Resultatet er nær seks ganger høyere enn Oslo Børs Fondsindeks og nær 42 ganger så høyt som MSCI-World Stock Index.

Det kanskje mer bemerkelsesverdige er at Winton i løpet av disse årene kun har hatt to år med nedgang. Dette skjedde i 2009 (-4.6%) og i 2012 (-3.6%). Til sammenligning har aksjemarkedene halvert seg flere ganger i løpet av disse 15 årene.

Basert på innledningen om investoradferd i begynnelsen av denne bloggen, bør det ikke komme som noen overraskelse at Winton Futures Fund opplevde sine største innløsninger i 2008. Dette var året Oslo Børs Fondsindeks endte ned 57.4%.

Forvaltningskapitalen i Winton Futures Fund falt på grunn av innløsninger fra $16 milliarder til $8 milliarder. I all vesentlig grad var dette fordi investorer fikk råd under hele nedgangen på å sitte med sine tapende investeringer, eller selv ikke orket å selge med tap.

Avkastningen til Winton Futures Fund i 2008 endte på +21%.

Investorene som innløste ble ikke bare med aksjer til bunns, men slapp taket i en av de få livbøyene som ville ha hjulpet dem mot overflaten.

Etter oppgangen i 2008 flokket investorene seg tilbake til Winton. Helt inntil nylig. Optimismen etter å ha sett aksjemarkedet stige i 2012 og Winton Futures Fund samtidig være ned 3.6%, har fått rådgivere til å anbefale og investors til nå å ville kjøpe aksjer. Takket være dette har Winton nylig fått innløsninger på tilsammen $1 milliard.

15 år med suveren absolutt og risikojustert avkastning blir satt til side for investering i aksjefond som har gitt en brøkdel av avkastningen og langt flere og større tap. Fagre løfter om 20% årlig avkastning fra aksjer fortsetter å brukes som lokkemiddel selvom realitetene viser at den annualiserte avkastningen har vært mellom 6% og 1% det siste halvannet tiåret.

Det er gjennom slike observasjoner at man forstår hvor mange investorer som har behov for adferdsendring. Samtidig er det interessant å notere seg at kvinnlige investorer har langt lavere sannynlighet for å gjøre slike feilvurderinger.

Verdt å ta med seg det også.

winton

For ordens skyld skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Det Kongelige Norske Finandepartement helst ikke vil norske aksjefond skal få konkurranse fra Winton og lignende fond.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

6 kommentarer to “Adferdsendring ønskes!”

  1. Peter Warren sier:

    Det er Finansdepartementet som bestemmer hvordan nordmenn får lov å spare. Denne formen har i realiteten ikke endret seg på over 30 år til tross for Krakket i 1987, Asia-krisen, Dot-com boblen, Finanskrisen eller gjeldskrisen i Europa.

    Det er heller ikke å stikke under en stol at kommersielle krefter heller ikke ønsker endring. Av samme grunn etablerer stadig flere kapitalforvaltere seg i utlandet. Da kan man ved hjelp av EØS-avtalen konkurrere på lik linje med utlendingene.

    Idag er det slik at Finansdepartementet velsigner spareformer hvor du kan tape 80% over natten og gjør sitt ytterste for å stenge ute de som har en forsiktig profil. Dette kan de kun gjøre fordi de selv aldri blir stilt til ansvar for avgjørelsene.

    Verdt å minnes neste gang det er valg.

    /Peter

  2. Aleksander sier:

    Takk for svar Peter,

    Ja, selvfølgelig, kom vel egentlig ikke som noe bombe. Er det ingen måter man kan komme rundt dette på da, utenom å ta opp et lån på $1 million? 🙂

    Det var sparing for barn og pensjon som sto i mine tanker ja.

    Finnes det noen andre gode måter å spare langsiktig, eller må man enten være spekulant eller mangemillionær for å kunne bruke dem og?

    Banken gir meg 3,7% i dag, hadde vært hyggelig med noe høyere avkastning, spesielt når man leser om Winton, Bluecrest osv.

  3. Peter Warren sier:

    Hei Aleksander,

    Det korte svaret er at du takket være Finansdepartementet ikke får investere i dette og lignende fond, med mindre du er kvalifisert som «profesjonell investor» etter norsk definisjon og har minimum $1 million å investere (minstetegning).

    Winton Futures Fond er ikke et aksjefond, men et fond som investerer i futures på aksjeindekser, statsobligasjoner, råvarer, frakt, edelmetaller, valuta etc etc. Kravet til investeringer er at futures-kontraktene må være børsnotert.

    Dette gjelder Bluecrest også.

    Performance fee er det samme som suksesshonorar. Forvalter tar 20% av den positive avkastningen. Avkastningen jeg oppga i bloggen er etter at alle honorarer er trukket ifra, med andre ord det som du som investor sitter igjen med.

    Etter min mening er et slikt fond langt bedre egnet for pensjonssparing enn et aksjefond, noe over 15 års historikk har grundig illustrert.

    /Peter

  4. Peter Warren sier:

    Hei Håvard,

    Jeg tror også at avkastningen ville ha blitt annerledes dersom de hadde friere mandater. Samtidig ville investorene da sett hva de faktisk betalte for når det gjelder forvaltningshonorarer. Idag er det slik at man «urettmessig» tar seg betalt for avkastning skapt av tidevannet.

    Det er merkelig at honoraropptatte myndigheter ikke har tenkt på dette.

    /Peter

  5. Aleksander sier:

    Hei og takk for en fin blogg.

    Jeg leser denne bloggen ukentlig, selv om jeg ikke forstår alt, mye teknisk finans ord, så forstår jeg vel budskapet, forhåpentligvis 🙂

    Winton Futures Fund virker som et fint aksjefond for en langsiktig sparer. Ser de tar 1% i gebyr samt 20% performance fee, hva nå enn det er?

    Men hvor får man investert i denne fondet? Kan liksom ikke finne det noen steder.

    Kom også over Bluecrest Bluetrend Fund, har du noe kjennskap til det?

  6. Håvard Lindstrøm sier:

    Humor dette Peter:)

    «Ser man eksempel på et tilfeldigvalgt aksjefond vil over 90% av avkastningen komme fra én enkelt faktor, nemlig markedsretningen. Dette er en faktor som aksjefondsforvalteren i realiteten har null innflytelse på.»

    Du får «trøste» deg med at dersom aksjefondsforvaltere ikke var pålagt å ligge 90% (er det ikke det?) eksponert i markedet til enhver tid & uansett marked ville avkastningsutfallene blitt enda mer tilfeldige:)