Terence James «Jim» O’Neill æret Norge gjennom å stille på «Sanderstølenkonferansen» i Oslo i går. Den karismatiske økonomen, Manchester United-supporter og nylige trukket seg GSAM (Goldman Sachs Asset Management) sjefen, benyttet anledningen til å anbefale Statens Pensjonsfond Utland å øke sin risiko. Spesielt mot de fremvoksende markedene.
Disse markedene har vært O’Neills øyesten gjennom tykt og tynt. O’Neill er endog kreditert med å være opphavet til uttrykket og samlebegrepet BRIC (Brazil, Russia, India, China). Det er også verdt å merke seg at han alltid har anbefalt tilhørere å ta høyere risiko. Han gjorde intet unntak fra denne parolen i årene 2008 og 2011.
Undertegnede hadde glede av å høre ham snakke under en heldagskonferanse for global macro hedgefond i London i oktober ifjor. Få var overrasket over å høre at hans tro på fremvoksende markeder var intakt. En noe større undring, som for noen nådde nivået åpenbar irritasjon, ble registrert da O’Neill stilte seg uforstående til hvorfor ikke alle hadde oppnådd en avkastning på over 20% de ti første månedene av 2012. Det hevdet nemlig O’Neill at var tilfellet for Goldman Sachs’ interne global macro hedgefond.
Heldig for BRIC-Jim var ikke noen av GSAMs tidligere investorer til stede. I 2008 opplevde nemlig disse at Goldman Sachs Global Alpha hedgefond måtte nedlegges på grunn av store tap. Dette skjedde samtidig med at Goldman Sachs interne hedgefond, hvor kun bankens egne penger var investert, hadde et rekordår.
Hverken ydmykhet eller treffsikkerhet synes å være blant kriteriene for å bli invitert til den prestisjetunge konferansen.
Chartet viser at aksjer i de fremvoksende markedene har svekket seg rundt 20% i forhold til aksjer i utviklede markeder i løpet av de siste to og et halvt årene.
Takk for hyggelige ord.
Det er hevet over tvil at det sitter mye kompetanse om finansmarkedene og forvaltning i utlandet. Det sagt, og som du også påpeker, er det gjerne «storkarene» det lyttes til på tross av skadene de har påført markedene. Et meget godt eksempel på dette er at Obama-regjeringen ansatte en kjent amerikansk økonom som i sin tid laget en studie for Bush-regjeringen som konkluderte med at det var fullstendig usannsynlig at boliginstituttene Fannie May og Freddie Mac ville gå konkurs. Mindre enn et år senere var det over for begge.
Vi ville forøvrig alle satt pris på om Statens Pensjonsfond Utland også bidro til å heve kompetansen og styrke lønnsomheten til norske forvaltere fremfor kun å legge igjen norske oljeinntekter hos utenlandske finanshus.
/Peter
Bra noen er kritisk til kjempegevinst rett rundt hjørnet. Hvorfor bygger vi ikke opp enda mer kompetanse på forvaltning i Norge? Er det en spesiell grunn til at vi skal ha så mange rådgivere i utlandet? At Statens pensjonsfond utland er stort gjør det selvsagt mer komplisert, men jeg føler at vi hopper og spretter når storkarene fra utlandet gir råd. Skeptisk! Takk til Warren som formidler begge sider.