Arkiv for 2. juni, 2015

$235 milliarder i bøter er småpenger

tirsdag, 2. juni, 2015

«Bankene i Vesten behandles som hvite kuer i India. De får den beste omsorg og behandling samtidig som de får gjøre fra seg over alt.»

De senere årene er det blitt avdekket adferd og kriminalitet i banker utover enhvers fatteevne.

Mengden og kontinuiteten av avsløringer om juks, svindel, kursmanipulering og andre forhold har gjort både kunder og politikere nær apatiske.

Selv finanstilsynene rundt omkring i verden er forsiktige med å offentliggjøre annet enn det groveste av kriminell aktivitet.

Det er i øyeblikket en etterforskning i gang hvor man mener banker har stjålet intellektuell eiendom fra kunder. Denne foregår så langt i det stille.

Banker skal ha avlest dataprogrammer som finansinstitusjoner har fått koble til bankenes systemer for å kunne automatisk handle valuta og aksjer. Informasjonen har bankene brukt til egen vinning.

Så fort banken avdekket et mønster i kundens handel ble denne utnyttet til å «snike» foran kunden. Hvis posisjonen gikk i bankens favør fikk banken gevinst. Gikk den motsatt vei fikk kunden handelen. Banken kunne med andre ord spekulere for kundens regning og risiko uten kundens viten.

Noen banker gikk lenger enn dette. Alle kunders aktivitet blir nøye målt og de flinkeste kundenes programmer ble rett og slett kopiert (stjålet). Bankene brukte så disse programmene som sine egne og sammen med muligheten til å snike i køen, ble dette svært lønnsomt.

Denne aktiviteten og grådigheten var imidlertid så systematisk at de mest oppegående institusjonene oppdaget at noe var galt. Kundene fikk ikke handler de mente de skulle ha hatt og følgelig falt deres egen lønnsomhet brått. Dette var logisk siden de som regel kun fikk handlene som medførte tap.

Gjennom å endre sine handelsmønstre ved å gjøre ene siden av handelen (f.eks kjøp) hos én bank og den andre (salg) hos en annen, ble aktiviteten mindre forutsigbar og lønnsomheten kom tilbake. Dette beviste at banken drev urent spill.

Lønnsomhet, grådighet og bonuser har lenge trumfet etikk og moral i bankverdenen. Dette har pågått i flere tiår. Myndighetene har enten sovet ved roret, slik de gjorde når det gjaldt skjulte kostnader og feilinformasjon om strukturerte produkter i Norge, eller stilletiende latt det skje.

$235 milliarder i bøter høres i utgangspunktet ut som et beløp som vil sette en stopper for kriminaliteten, men dette er langt ifra tilfellet. Det er først når man setter dette i sammenheng med størrelsen på inntektene fra den ulovlige virksomheten som bankene har bedrevet og får beholde, at man ser at dette er småpenger.

For to uker siden ble det offentliggjort at fem banker ble ilagt bøter på tilsammen $5.8 milliarder. Reaksjonen i aksjemarkedet var en kraftig kursoppgang for tre av de fem, mens kursen til de to siste var nærmest uforandret.

Myndighetene er imidlertid svært hjelpsomme overfor bankene med raske arrestasjoner dersom noen påfører dem tap. Jérôme Kerviel (Société Générale) og Sergey Aleynikov (Goldman Sachs) er eksempler på dette.

En internasjonal mediestorm med avsløringer av hvordan bankene har svindlet samfunnet har resultert i at én bank (UBS) nå har følt seg presset til å ofre en ansatt på rettens alter. Den ansatte de har pekt ut som ansvarlig for bankens svindel i rentemarkedet viser seg å være så autistisk at retten har måtte oppnevne et verge som kan bistå ham i retten.

Realiteten er at bankene i Vesten behandles som hvite kuer i India. De får den beste omsorg og behandling samtidig som de får gjøre fra seg over alt.

Eksempelvis har sentralbankene verden over senket renter for å stimulere økonomien. Samtidig sitter politikere og finanstilsyn rolig og ser på at bankene øker sine rentemarginer og dermed sikrer at mye av denne fordelen ender opp hos dem.

Lobby-slagord som «Vi må sørge for at bankene er solide» og «Spleiselag» er blitt slukt rått. Når overskudd og bonuser avslører at man var blitt forledet er det en altfor stor skam å innrømme dette. Her gjelder det å sitte stille i båten mens kundene slås bevisstløse av alle overskriftene om juks, svindel og kursmanipulasjon.

Bankene er blitt for mektige til at man kan gjøre noe virkningsfullt med dem. Nettopp hva finanskrisen lærte oss at aldri måtte skje igjen.

Verken finanstilsynene eller politikerne er interessert i at deres inkompetanse kommer for dagen. Man blir ikke gjenvalgt ved å innrømme feil.

Brudd på god forretningsskikk og to bankers overfakturering av nærmere enn milliard blir av det norske Finanstilsynet straffet med «Kraftig kritikk«. Ingen bot, ingen krav om tilbakebetaling.

Denne forskjellsbehandlingen bidrar til redusert konkurranse i finansmarkedene og oppfordrer til gjentakende adferd. Sluttregningen havner hos samfunnet.

Chartet under viser utviklingen på indeksen over banker sammenlignet med verdensindeksen for aksjer. Starttidspunktet er 2011 da sentralbankene besluttet å synkronisere sine finansielle støttetiltak for å stimulere verdensøkonomien.

$235 milliardene i bøter ilagt i denne perioden har ikke forhindret at banker har vært mer lønnsomme enn de fleste andre næringer.

I rest my case.

Bankindeks

Siste: USAs visesentralbanksjef, Stanley Fisher, sa under en tale i Toronto i går at bankansatte som har gjort seg skyldig i finansiell kriminalitet bør straffes. -Det hører med til historien at markedet så forslaget som utenkelig og sendte kursene på amerikanske bankaksjer videre opp.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS