Bank funnet skyldig – igjen

For et halvt år tid siden og i forbindelsen med at banker var totalt ilagt $235 milliarder i bøter for ulike typer svindel, skrev jeg om at flere av dem var under etterforskning for nye forhold. Første straffereaksjon for forholdet jeg siktet til er nå blitt ilagt.

Det er idag vanlig at banker og meglerhus tilbyr kundene sine internettbaserte handelsløsninger for valuta, aksjer og noen råvarer.

Hos mange er det banken eller meglerhuset selv som er motpart til handlene gjennom egen market making, andre sender kundeordrene direkte gjennom til store markedsplasser, mens det tredje alternativet er en kombinasjon av de to første.

I sistnevnte tar banken eller meglerhuset kun del i handelen dersom de selv har behov eller ønsker dette.

Store internasjonale banker tilbyr gjerne mindre banker gjøre en «white label» av sine løsninger. Flere norske banker som tilbyr nettbasert valutahandel, opptrer kun som agenter for disse bankene. Det står riktignok den norske bankens navn på handelsløsningen som kunden ser, men dette gjelder kun «forsiden». Alt det bakenforliggende tilhører- og utføres av en internasjonal storbank.

Slike løsninger sparer mindre banker både fra å ha dyre valutaavdelinger, men viktigst av alt – at de slipper å selv ta risikoen med å ha egne valutaposisjoner. Den norske banken får betalt ved at det legges en margin på prisen ut til kundene. Fordelen med dette er at banken tjener uten selv å ha valutarisiko.

Ulempen er at den ikke har peiling på om kunden ble lurt.

Min påstand om at det foregikk kritikkverdige forhold på flere av disse handelsplattformene ble møtt med mye skepsis eller kritikk. Da jeg nevnte den pågående etterforskningen ved en paneldebatt i utlandet tidligere i år var det flere som fant grunnlaget absurd.

Saken var at vi selv hadde bred erfaring fra å bli utsatt for dette.

Vi oppdaget regelmessig at handler vi mente burde ha blitt utført ikke hadde blitt gjort. Klager ble møtt med forklaringen at det enten hadde ligget mange foran oss i køen nettopp på denne kursen, eller at markedet aldri hadde handlet på det nivået.

Heldigvis hadde vi tilgang til en rekke ulike handelsplattformer for valuta, slik at det var mulig å dokumentere når markedet hadde handlet gjennom den aktuelle kursen. Siden vi betalte for to handelsløsninger som konsoliderte alle hovedmarkededene for valuta (EBS, Reuters, HotSpot, 360T, Bloomberg, Integral etc) så kunne vi lett dokumentere dette. Når vi la frem dokumentasjon ble vi gitt handlene.

Verre var det når markedet hadde handlet på den aktuelle kursen, men ikke høyere hvis vi var selgere eller lavere dersom vi var kjøpere. Vi ble da, som nevnt, fortalt at det hadde ligget en annen stor ordre på nettopp denne kursen og at denne hadde prioritet før vår.

Når dette skjedde gjentatte ganger ble vi mistenksomme. Spesielt siden valuta handles til kurser som har fem desimaler og våre ordre aldri lå på hele tall.

Det har nå blitt avdekket at den aktuelle banken faktisk drev uærlig spill. Datamaskinene deres som styrte handelen ville lynraskt suspendere alle bekreftelser ut til kundene mens den sjekket hva som var den neste bevegelsen i markedet. Dersom handelen gikk med umiddelbar gevinst, stjal banken handelen og tok gevinsten selv. Gikk handelen med tap, fikk kundene bekreftelse på at handelen var utført som vanlig.

Dette skjedde i løpet av millisekunder eller høyst noen få sekunder. Man måtte ha øynene klistret til skjermen for å oppdage at noe var galt, hvilket vi hadde.

Ved en rekke tilfeller var vi så skråsikre på at vi skulle ha fått kjøpt eller solgt på en enkelt kurs at vi forlangte å få se slutninger gjort på denne kursen. Dette ble vi lovet, men mottok aldri denne informasjonen til tross for gjentatte purringer. Dette har nå vist seg å være en bevisst strategi beordret av ledere i banken.

En annen ting vi oppdaget var at modellene våre handlet færre ganger til tross for at signalfrekvensen ikke var gått ned. Det ble omsatt på kursene hvor vi lå, men det tok lenger og lenger tid før våre ordre ble utført. Våre modellers lønnsomhet gikk som følge av dette ned.

Dette tok vi opp med de aktuelle bankene og de lovet å komme tilbake når de hadde sett på det. De kom aldri tilbake om dette.

Da vi endret modellene slik at vi aldri kjøpte og solgte til samme bank, tok lønnsomheten seg umiddelbart opp. Det var til å begynne med utenkelig for oss å mistenke at bankene hadde gått til det skritt å kopiere våre modeller ved hjelp av overvåking av vårt handelsmønster, men vi fikk stadig sterkere flere indikasjoner om dette.

Ikke bare det, men vi mistenkte også at de brukte kunnskapen om våre modeller til å snike foran oss i køen av ordre og stjele handlene fra oss.

Det var imidlertid vanskelig for oss å tro at de ville gjøre dette mot en liten aktør «in the frozen wastelands of Norway». Det vil si det fremstod som utrolig helt inntil vi hadde et møte med en tidligere ansatt hos én av bankene vi brukte. Banken er ikke den samme som nå er bøtelagt.

Under møtet kunne han bekrefte våre verste antagelser. Han kunne beskrive flere av våre modeller for oss, så det var ingen tvil om at han hadde inngående kjennskap til hvordan disse virket. Han kunne også opplyse at banken hadde suspendert denne aktiviteten da vi ikke lenger gjorde både kjøp og salg hos dem. Årsaken til dette var at de da ikke lenger visste hvilke nivåer vi aktet å reversere posisjonene våre på.

Det hele virker nesten for utrolig til å være sant. Ingen ville tro at en av verdens største banker ville gidde å gjøre dette mot en mindre aktør. Det ville rett og slett være for lite penger i det. Svaret var at de hadde enorme stordriftsfordeler ved denne aktiviteten.

Dagens datakraft gjør det mulig med letthet og analysere alle kundenes handler. Gjennom dette kunne datamaskinene deres finne den enkelte kundes handelsmønster og dersom denne var systematisk og lønnsom, kopiere denne.

Vi regnet ut at de lett tok fra oss $1000 per dag, noe som ble rundt $250.000 i året. Siden svindelen var gjort av dataprogrammer ville de ha ubegrenset kapasitet til å gjøre dette. Det ville være et svært konservativt anslag å hevde at det var 1000 kunder som ble utsatt for dette per dag. På det nivået blir det $250 millioner i året man stjeler fra kundene.

I forrige uke fikk vi våre mistanker bekreftet da banken ble fikk en bot på $150 millioner for å ha drevet med denne aktiviteten. Oppreisningen er kun moralsk ettersom det er myndighetene, som aldri led noen økonomisk skade av denne aktiviteten, som får pengene.

Boten er også denne gangen bare en brøkdel av den antatte fortjenesten banken oppnådde ved svindelen. Den kom riktignok i tillegg til de $2.4 milliardene som samme bank ble idømt i mai for andre overtredelser i valutamarkedet.

Dersom de skadelidende vil gå videre må de hver og en saksøke banken gjennom det britiske rettssystemet. En øvelse som for de fleste vil koste langt mer enn skaden.

Nå melder New York Department of Financial Services at de akter granske Deutsche Bank, BNP Paribas, Credit Suisse, Goldman Sachs og Sociétè Générale for lignende forhold. Forøvrig er de alle banker som skattebetalerne måtte stille opp for i 2008.

Det norske Finanstilsynet uttalte nylig at en av de viktigste målsetningene de har er å beskytte kunder og verne om finansmarkedets integritet. Siden denne banken har hatt omfattende valutavirksomhet i Norge er det ingen tvil om at også norske kunder har lidd tap.

Det er idag ingen tvil om fakta i denne saken. Dette betyr at Finanstilsynet kommer til dekket bord når de nå får anledning til å gjennomføre to av sine selverklærte viktigste målsetninger.

Markedet venter nå i spenning på at denne bastionen av rettskaffenhet skal gjøre jobben sin.

SX5P
Infront-chartet viser indeksen over Europas 50 største banker.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

6 kommentarer to “Bank funnet skyldig – igjen”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Mons,

    Bra algo 🙂

    Med Big Data og dagens prosessorkraft er det relativt enkelt for dem å gjøre dette. Det er imidlertid tyveri å gjøre dette og svindel når man velger å bruke «Last Look» funksjonen på denne måten. «Last Look» var ment å beskytte banker og meglerhus i tilfeller hvor de har et dataproblem og sender ut kurser som er utenfor markedsprisene.

    Vi løste problemet med å sjelden gjøre begge sider av handelen med samme bank. Dette forhindret ikke at de tok fra oss slutninger som var våre dersom de selv hadde behov på den kursen. Når de gjorde det på denne måten slapp de å ta risikoen ved å ligge inne i markedet selv.

    Mange institusjoner bruker idag betydelig summer på å skjule sin adferd overfor markedet. At man også må gjøre dette overfor en bank man har et kundeforhold til er absurd og viser hvor sløve finanstilsyn og finanspolitikere er blitt.

    /Peter

  2. Mons sier:

    Hackere har funnet denne hovedalgoritmen i datamaskinene til verdens største banker:

    Do While Scamprofits > CostOfPunishment
    ScamTheSuckers()
    Loop

    Fra spøk til alvor, det må vel være verdens enkleste sak å kopiere eller utnytte kunder som over tid går med overskudd på handlene sine. Jeg er sikker på at dette blir gjort hos veldig mange banker og onlinemeglere. De tjener jo tydeligvis grovt på å gjøre det og nesten risikofritt!

  3. Peter Warren sier:

    Det virkelig tragiske er at dette skjer i en tid hvor man bruker fellesskapets midler (kvantitative lettelser) som så langt nesten utelukkende har begunstiget finansmarkedene og deres aktører.

    Konsekvensen ved kombinasjonen av bøter som ikke står i forhold til inntektene fra forbrytelsene, samt å la de ansvarlige for denne adferden få fortsette er at vi på ett eller annet tidspunkt får et folkeopprør.

    Ulempen ved dette er at politikerne vil kaste seg rundt å ramme hele finansmarkedet og ikke bare de ansvarlige.

    Det er ingen rimelighet at Main Street (mannen i gaten) skal betale for Wall Street (finansforetakene) og at sistnevnte i tillegg fritt skal kunne begår forbrytelser mot Main Street.

    Det finnes en rekke eksempler også fra Norge på denne adferden. Finanstilsynet hadde blant annet advart banker i flere år mot å ta seg betalt for tjenester de ikke ytet. Jeg tenker nå på honorarene sparere betalte for aktivt forvaltede aksjefond, som i realiteten var indeksfond.

    Bankene fortsatte imidlertid med denne aktiviteten. Da Finanstilsynet endelig satte foten ned hadde disse fått utbetalt nær 2 milliarder for mye.

    Finanstilsynets reaksjon var å forlange at de stanset virksomheten med å ta overbetaling. De ble ikke ilagt bøter og måtte ikke en gang tilbakebetale de nær 2 milliardene de hadde tatt fra sine kunder.

    Ledelsen og styret i Finanstilsynet viste seg her så uegnet til å ivareta den viktige funksjonen som de har, at den burde ha blitt avsatt.

    /Peter

  4. Sondre sier:

    Kjekt for politikerne å få ta del i gildet også…

    Hva kan vi gjøre for å få slutt på dette?

  5. Peter Warren sier:

    Hei Chris,

    Jeg vet ikke om det kvalifiserer som organisert kriminalitet ettersom det da må være flere med på lovbruddet. Dersom man betrakter en bank som en enkelt juridisk enhet, er det mulig at det ikke er det. Men uansett er det kriminelt.

    De tre artiklene om Barclays-saken som Financial Times har skrevet har gått norske medier hus forbi. Det virker som både politikere, myndigheter og media her hjemme har resignert og mener at å bli svindlet av banker er noe vi alle bare må leve med.

    Det mangler opplagt både politisk og regulatorisk fokus og mot til å gjøre noe her hjemme.

    /Peter

  6. Chris sier:

    Det er så man kan bli kommunist av mindre…

    Jeg tror det er et feilspor å fokusere på å straffe bankene med bøter
    Bedre å holde direktørnene personlig ansvarlig for hva som foregår i organisasjonene deres og bure dem inne 10-15 år eller mer
    Det du beskriver her må da kunne kategoriseres som organisert kriminalitet?