Endelig kapitulerte Papandreou

Etter 4 måneder med bortforklaringer og forsøk på å gi andre skylden, måtte den greske statsministeren George Papandreou fredag endelig krype til korset. Det vil si han krøp ikke helt frem til korset, men lot finansminister Giorgios Papakonstantinou bli igjen og rydde opp i rotet. Selv syntes han tydeligvis at han fortjente noen dager i solen fremfor rampelyset og satte derfor kursen til den greske øya Kastelorizo.

Markedet sendte torsdag renten på greske statsobligasjoner med 2 års løpetid over 10.5% og signaliserte med dette klart at tiden for politisk tull fra EU generelt og Hellas spesielt var over.  På under én måned har nemlig greske statsobligasjoner falt så kraftig at den effektive renten er blitt mer enn doblet. Etter all «støyen» rundt Hellas er det godt å registrere at det er tyngdeloven og de økonomiske realiteter som fortsatt gjelder.

greskstat

En stund fryktet jeg at Papandreou, som i tillegg til å være statsminister også fyller stillingen som utenriskminister, også skulle overta finansministerposten. I så fall ville øvrige ministerposter sannsynligvis ha fulgt i rask rekkefølge før Papandreou enten skiftet navn til St. George eller tok tittelen «Supreme Emperor». Angela Merkel og Christine Lagarde ville i så fall sannsynligvis ha blitt tilbudt hver sin øy som takk for hjelpen.

Krisepakken på totalt €45 milliarder, hvor EU bidrar med €30 milliarder og IMF €15 milliarder, betyr at Hellas blir satt under «administrasjon».  Landet må nå innfinne seg med betydelige økonomiske reformer og overvåkning for å kunne motta denne hjelpen.

Alt har imidlertid konsekvenser. Denne krisehjelpen bidrar til å svekke sentralbankbalanser ytterligere. Dette kommer på toppen av svekkelsen de ble utsatt for under finanskrisen, hvor de ble tvunget til å ta imot råtne fordringer fra bankene og samtidig erstatte disse med friske, nye penger.

Effektene av begge disse «nødhjelpsprogrammene» kan sees i utviklingen av SovX-indeksen. Denne måler hvor mye det koster å forsikre europeisk statsgjeld mot konkurs. Så langt har markedet kun i liten grad tatt seg betalt gjennom høyere generelt renter for denne økte konkurssannsynligheten.

sovx

Ikke uventet er det ingen politker som har takket finansmarkedet for at de ble gjort oppmerksom på situasjonen i Hellas før en total katastrofe var et faktum. Markedet på sin side venter ikke på noen slik oppmerksomhet og har i steden viet andre land som ikke tar innover seg økonomiske realiteter sin oppmerksomhet. Spania er et av disse. Konkursforsikring på spansk nasjonalgjeld er idag høyere enn den var på det verste under finanskrisen.

6 kommentarer to “Endelig kapitulerte Papandreou”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Anders! Jeg skrev en blogg om dette 26. februar da bråket begynte. Den gangen var påstanden at det var kjøpt CDS for mange ganger det utestående obligasjonsvolumet. Da myndighetene undersøkte dette viste det seg at andelen var på 3.7%.

    Det er også en klar forskjell mellom å kjøpe en CDS (gå short kreditt) og det å shorte en aksje. Førstnevnte er en uavhengig avtale mellom to parter som annet enn å ha en visuell effekt på hva markedet mener, ikke påvirker selskapet eller i dette tilfellet nasjonen direkte.

    Jeg ser klart at enkelte ikke vil at man skal se hvor ille det står til med et selskap eller et land, men vil hevde at det er almen interesse i å få avdekket dette.

    Selger man imidkertid en aksje short og denne faller kraftig kan selskapet komme i brudd på verdijustert egenkapital i forhold til utestående gjeld ratio og som følge av dette komme i brudd med lånebetingelser etc.

    Forøvrig ble det skrevet en meget god kommentar om dette på side 2 i Dagens Næringsliv mandag./ Peter

  2. Anders sier:

    «Hjelpen kommer i form av lån fra IMF og EU-landene, og jeg tror den blir meget stor, nær 1.000 mrd kroner over 3 år.. Jo større den blir og jo raskere den kommer, desto raskere må hedgefondene dekke sine shortposisjoner og desto billigere blir rentebetingelsene for Hellas og de andre PIIGS-landene.» Sitat Tormod Andreassen, nordnet.

    Finnes det figurer som viser shortposisjoner i statsgjelden til PIIGS landene? Burde man forby shortposisjoner på statsgjeld til land i krise? På samme måte som det ble forbudt å shorte enkelte bank\finansaksjer høster 08?

  3. Peter Warren sier:

    Hei Popper! Ikke nok i øyeblikket. Er long GBP/JPY og mener government rentekurven er for bratt, noe vi vil forsøke å utnytte. /Peter

  4. Popper sier:

    Hei Peter!

    Hva tror du om Storbritannia?

  5. Peter Warren sier:

    Hei Erik! Spanias gjeld i forhold til bnp er riktignok lavere enn Hellas’, men de har betydelige utfordringer mht arbeidsledigheten, krakk i bygningsindustrien (som direkte og indirekte sysselsetter nær 1/3 av arbeidsstokken), utsettelse i nedskrivninger av eiendomsverdier etc etc. I 2007 bygget man like mange boliger i Spania (et land med 40 millioner innbyggere) som de gjorde i USA (et land med 300 millioner innbyggere). /Peter

  6. erik røys sier:

    Hei Peter.Ser du makrokonsekvensene av at det går samme vei med Spania som med Hellas?Er det mulig?