Det har raskt vist seg at Audun Lysbakkens begrunnelse for å forby hedgefond er tuftet på en rekke pinlige vrangforestillinger. Dette gjelder både om hva hedgefond er, for ikke å snakke om hvilke systemmessige effekter disse kan ha.
Lysbakken er tydeligvis ikke klar over at ingen andre enn banker er blitt reddet med skattebetalernes midler for å unngå systemkrisene som Lysbakken frykter.
Lysbakkens feil er så mange at det etter hvert synes tydelig at benevnelsen «hedgefond» er ment som et generaliserende begrep for alt som er usikkert og ikke ment å peke på hedgefond spesielt. Snarere kan det synes som han har lett etter et fellesbegrep som kan dekke alt Lysbakken mener har gått galt med verdens finansmarkeder.
SV-lederen er eksempelvis imot mekanismer som kan forhindre finansielle bobler. Short-salg tilhører slike. Her er ikke Lysbakken alene. I likhet med at noen mener vi ødelegger kroppens naturlige immunforsvar ved å ta medisiner, er det også mange som mener at vi som mennesker vil lære mer ved å tillate katastrofer å inntreffe. De svake vil dø og de sterke vil stå igjen, både medisinsk og økonomisk.
«Hedgefond» ruller lett over Lysbakkens tunge og når dette i tillegg vekker kuldegysninger hos en tilfeldigvalgt deltager på SVs landsmøte, er dette en sikker vinner hos Lysbakkens disipler.
Slik er det ofte i politikken – hensikten helliger middelet. Lysbakken lar ikke fakta komme i veien når han kjemper for å beholde en plass på Stortinget.
Kanskje mest interessant er det å lese SV lederens uttalelse til NA24: «-Vårt forslag om å kutte hedgefond er en trend man ser internasjonalt, også langt ut på Høyresiden. Vi ønsker oss tilbake til den reguleringen vi hadde før 2010, sier Lysbakken.»
Lysbakkens kunnskap om internasjonale trender vil nok være svært viktig å få frem til institusjoner som Nobelstiftelsen og Den Britiske Statskirke. Disse er nemlig blant mange institusjoner som har gode erfaringer med hedgefond og som planlegger å øke sine investeringer i slike.
Det samme gjelder USA største statlige pensjonsfond, CalPERS, pensjonsfondene til lærerne i staten Texas og Ontario, universitetene Yale og Harvards stiftelser & legater samt de statlige oljefondene i Abu Dhabi, Kuwait, Qatar og Kina.
At trenden som Lysbakken refererer til har nådd langt ut på Høyresiden er for oss ukjent. Det som imidlertid er kjent for de fleste som følger internasjonal presse er at den påpekte trenden er iferd med å gå i oppløsning på Venstresiden.
Dette skjer av alle steder i hardt kriserammede Europa, hvor den franske finansministeren har fått den nyvalgte sosialistregjeringen til å gjøre helomvending når det gjelder hedgefond.
I februar i år uttalte nemlig den franske finansminister Pierre Moscovici til nyhetsbyrået Reuters at: «Hedgefond spiller en livsviktig rolle i økonomien».
Det er tydelig fra sine egne at Lysbakken skal høre det; hvis han bare slutter å vende det døve øret til.
Avslutningsvis kan heller ikke la være å undres over Lysbakkens parti sitt: «Ønske om å få tilbake reguleringen vi hadde før 2010». Det var nemlig denne reguleringen, med sine åpenbare mangler, som muliggjorde finanskrisen.
Uten at jeg skal påberope meg for å være noen politisk ekspert, føler jeg meg rimelig trygg på at de fleste stemmeberettige nordmenn ikke ønsker at dette skal skje.
