Kontekst (fra latin: contextus, «sammenveving») er begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand. Konteksten virker inn på hvordan vi tolker denne hendelsen eller tilstanden, og den vil også virke inn på hvordan hendelsen forløper. Dersom det gjelder personer, skal det beskrive tiden personen levde i. (Wikipedia)
Jeg hadde i forrige uke glede av å holde et foredrag for Statoil om prognoser. Tittelen var: «Why Forecasting Doesn’t Work».
Foredraget tok både for seg hvilke utfordringer en prognosemaker står overfor, så vel som utfordringene mottageren har med hensyn til forståelse og implementering.
En av de store utfordringene for begge er fakta. Noe fakta må finnes i grunnlaget for prognoser. Men for at fakta skal ha noe poeng må de virkelig være fakta. Fakta må være en absolutt sannhet ellers bygger prognosen i utgangspunktet på et usikkert fundament.
Men fakta trenger noe mer før den blir meningsfull. Fakta trenger en kontekst. Først når vi har en kontekst å knytte fakta til, kan vi supplere den med en oppfatning.
En oppfatning er ikke en substans, men en personlig eller kollektiv energi vi velger å tildele en oppfatning. Denne energien er påvirket av tid og sted.
Eksempelet jeg brukte i foredraget var oljeprisen.
For ett år siden var oljeprisen i $110 per fat. Det overveldende flertall av analytikere fremla prognoser som tilsa en høyere oljepris om ett år. Den kollektive markedsoppfatningen, gjenspeilet ved forwardkurven på olje, viste det motsatte.
Beslutningstagere som fulgte med på begge ble utsatt for noe som kalles kognitiv dissonans. I mer folkelig språk betyr dette motstridende signaler.
Hørte man på prognosemakerne var oljeprisen på $110 billig, mens så man på den kollektive oppfatningen til markedet var den dyr.
Hvilken oppfatning og følelse man fikk om det fakta at oljeprisen på det tidspunktet var $110 per fat var med andre ord avhengig av hvilken kontekst man satte dette i. $110 per fat olje ville ikke hatt noen mening for en person som levde alene og primitivt i ødemarken uten tilgang til nyheter. Kontekst er derfor nødvendig for at fakta skal bli meningsfull.
Oljeprisen var et naturlig eksempel å benytte for Statoil, men samtidig generelt ettersom hele Norge i disse dager er opptatt av denne. La meg derfor ta et ytterligere eksempel på kontekst og oljeprisen:
Hadde prognosene for ett år siden vært at oljeprisen ville falle til $70 per fat, ville dette blitt oppfattet entydig negativt i dette landet.
Et oljeprisfall på over 1/3 ville bety kutt i budsjetter innenfor oljeindustrien, fare for arbeidsplasser, lavere inntekter til staten, mindre penger til fremtidige pensjoner, fall i aksjekursene på oljerelaterte selskaper, gjeldsproblemer i disse selskapene etc etc. Få ville ha sett på $70 per fat som annet enn negativt.
Nylig var vi imidlertid helt nede i $46 per fat og de mest optimistiske prognosemakerne fra ifjor er nå blitt de store pessimistene.
I skrivende stund melder media gladnyheten om at oljeprisen akkurat er tilbake over $60 per fat. I våre nye kontekst er $60 per fat en gladnyhet. En nyhet som får folk til å tro at arbeidsplassene deres ikke lenger er så usikre, budsjettene kanskje ikke kuttes ytterligere, pensjonene ikke blir så dårlige, statens inntekter høyere, aksjekursene til oljerelatert næring muligens for lave og at en mer positiv stemning muligens vil gjøre banker og obligasjonseiere mer vennlig innstilt.
I dagens situasjon vil en prognose på $70 per fat være entydig positivt, kjærkomment og fantastisk i vår nye kontekst.
Hvem hadde trodd for et år siden at $60 per fat olje ville bli oppfattet som en gladmelding på nyhetene? Uten kontekst har fakta som sagt ingen mening.
«hvis vi vet at Børsen nå er 85809,men før var 85000,så sier det noe.Altså matematisk 85000<85809 langs tidsaksen.Dette er iallfall ikke rare konteksten om det skal kalles kontekst."
Jeg er uenig i at det er lite kontekst. Konteksten er ikke hovedsaklig "85000<85809 langs tidsaksen", men at det er snakk om nivået på börsen i Istanbul på et gitt tidspunkt. Tenk deg all den konteksten du automatisk tilegner de tallene på bakgrunn av det. Det er stort sett alt du vet om börs, Istanbul, nåtiden osv.
Samtidig kan fakta uten kontekst også si noe, dog vil den da väre generell og ha lite praktisk relevans uten ytterligere kontekst, f.eks 1+1=2 (som vel Peter egentlig antyder). Dog vil fakta gjerne inneholde kontekst i seg selv. Så vidt jeg kan skjönne må all fakta som beskriver noe i vårt univers implisere en viss grad av kontekst.
Poenget er vel, om jeg skulle sagt det selv, at ulik kontekst kan gi ulike referansepunkt, og vi mennesker fungerer normalt slik at vi tolker informasjon/tall ut i fra referansepunkter. Konteksten er helt klart viktig for hvilken mening fakta gir, og for hvordan den tolkes.
Tja,tja-peter?
Kontekst (fra latin: contextus, «sammenveving») er begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand. Konteksten virker inn på hvordan vi tolker denne hendelsen eller tilstanden, og den vil også virke inn på hvordan hendelsen forløper. Dersom det gjelder personer, skal det beskrive tiden personen levde i.
I pragmatikken er kontekst all informasjon og kunnskap som er nødvendig ut over språklig kompetanse som vi trenger for å forstå en ytring eller en tekst. Det kan være kunnskap om forholdet mellom sender og mottaker. Slik kunnskap er nødvendig om vi skal tolke ytringen «Kommer du?» som en oppfordring eller et nøytralt spørsmål. Det kan videre basere seg på den fysiske situasjonen eller de kulturelle rammene som ytringen forekommer i.
I de fleste tekster(mangler referanser) forutsettes en viss faktisk eller kulturell bakgrunnskunnskap for at teksten skal kunne tolkes og forstås rett. En slik bakgrunnskunnskap er også en del av konteksten.
En sammenheng er nettopp hva kontekst er.
/Peter
hvis vi vet at Børsen nå er 85809,men før var 85000,så sier det noe.Altså matematisk 85000<85809 langs tidsaksen.Dette er iallfall ikke rare konteksten om det skal kalles kontekst.Et matematisk tall sier intet.En matematisk sammenheng sier noe.Er en matematisk sammenheng en kontekst?Ikke i den vanlige betydning av ordet i mitt hode.Når jeg snakker om selvinnsikt i økonomisk forstand,så snakker jeg akkurat om ytre faktorer og hvordan man i sitt hode skal nøytralisere disse.Så her er vi nok enige?
Jeg er uenig i det du sier om fakta uten kontekst. La meg gi deg et eksempel: Hvilken betydning har tallet 85809,25 for deg uten kontekst?
Når det gjelder prognosemakerne, så ville ikke denne gruppen kunne forsvare sin verdi dersom folk forstod at det var en enklere og billigere løsning. Studier viser at prognosemakere ikke har noen signifikant treffprosent. DN viste forleden at en psykologistudent slo samtlige norske «eksperter» på en 1 års prognose for en rekke faktorer som valutakurs, Oslo Børs-indeksen, renten etc.
Dette må derimot ikke oppfattes som at analytikere ikke har en misjon. Det har de. De kan bringe faktorer og grunnlag frem i lyset på en nøytral måte og dermed gi beslutningshavere et grunnlag for vurdering.
Å bli optimistisk etter at det har steget lenge og pessimistisk etter det motsatte, tilfører ingen verdi annet enn at man kommer i media og gjennom det tilfredsstiller egen og/eller arbeidsgivers behov for mediaomtale.
Selvinnsikt er ikke nok til å ikke la seg påvirke av omverdenen. Man må i tillegg kjenne til ytre faktorer som påvirker og teknikker for å nøytralisere disse.
Jeg er enig med deg om at selvinnsikt i finans er et forsømt tema. Først og fremst fordi ingen føler at selvinnsikt har noe med innsikten deres å gjøre.
/Peter
PS. 85809,25 var nivået børsindeksen i Istanbul hadde det markedet der stengte på fredag. Men uten ytterligere kontekst vedder jeg at det ikke var nok til å fortelle deg om dette er høyt eller lavt historisk sett.
Fakta uten kontekst sier vel også noe?Derfor blir vel det interessante hva forwardkurven sier nå om hvor oljeprisen skal dette året?(Spørsmål til deg,Peter?).Det som er forunderlig er at prognosemakerne ikke sjelet til forwardkurven når oljeprisen var i 110 dollar.Er ikke prognosemakerne eksperter da?At man oppfatter en oljepris på 70 dollar til forskjellige tidpunkter forskjellig,er vel ikke så rart.Går ting opp,rår optimismen.Går det ned,kommer pessimismen.At de største optimister blir de største pessimister er heller ikke så rart.Dette er folk som styres av emosjoner mer enn fakta-i verste fall en manisk depressiv oppfattelse av virkeligheten.Dette kan man for øvrig frigjøre seg fra å bli styrt av.Det kommer ikke nødvendigvis med erfaring,men med selvinnsikt.Selvinnsikt er et forsømt tema i finansverdenen.