Hedgefondenes opptreden i markedene er stadig gjenstand for debatt. Sterk misnøye ytres når hedgefondforvaltere åpent stiller spørsmål ved verdsettelser, påpeker misforhold eller rett ut sier at noe rett og slett er hinsides priset.
Går man til tiden forut for finanskrisen, vil man se at det var forvaltere av hedgefond som ytret bekymring for boligmarkedet i USA, graden av gjeld og det misforholdet som eksistere mellom utviklingen i kredittmarkedene og aksjemarkedet.
Langt fra alle hedgefond gjorde dette, men de var hedgefondforvaltere de få som stod frem og påpekte situasjonen. Idag vet vi at en dyp og svært alvorlig krise fulgte og selvom det var få som lykkes i å tjene penger under krisen, viser tallene at hedgefondene som gruppe gjorde det langt bedre enn andre.
Også krisen i Hellas ble varslet av hedgefondforvaltere. Dette ble et meget politisk betent tema hvor hedgefondene først ble beskyldt for å ta feil, deretter for å ha startet en krise som det ikke fantes noen reell årsak til, før både grekere, øvrige europeere og resten av verden måtte innrømme at både krisen og årsaken til den var høyst reell.
Mistilliten til ratingbyråene var også hedgefondforvaltere først ute med å påpeke. Ratingbyråenes oppgave er å være en form for «takstmenn» av selskaper, banker, gjeld og produkter. Det er deres kunnskap og integritet man betaler for. Både muligheten til å innhente kapital og prisen man må betale for denne kapitalen ble basert på analyser gjort av ratingbyrå. Det er derfor mange likheter mellom takstmenn i andre næringer og ratingbyråer innenfor finans.
Hvis man betaler NAF for å undersøke en bil og deretter komme med en tilstandsrapport og en prisvurdering, vil disse opplysningene som regel bli benyttet for å fastslå en verdi. Skulle det i ettertid vise seg at NAF har oversett vesentlige feil og mangler ved bilen vil dette danne grunnlag for en erstatning.
En takstmann som gjentatte ganger overser vesentlige feil og mangler vil neppe kunne overleve økonomisk. På grunn av at «takstmenn» i finansmarkedet nærmest har hatt monopol, har disse i lang tid ikke vært gjenstand for samme mekanisme.
Takket være hedgefond er dette endret. Ved siden av å stå frem å påpeke misforholdet mellom ratingbyråenes konklusjoner og realitetene, har hedgefondene mulighet til å utnytte andres passivitet i saken. Flere av ratingbyråene er nemlig børsnotert. Dette gjør det mulig for hedgefondene å «put their money where there mouths are» gjennom å gå short disse byråene.
Tidligere denne uken ble det kjent at dette også er skjedd da en av USAs mest kjente hedgefondforvaltere, David Einhorn, stod frem og fortalte at han hadde en stor short-posisjon i ratingbyrået Moodys. Utviklingen i aksjen taler for seg selv.
De argeste kritikerne vil nok hevde at hedgefond er åtselsfugler fremfor svaler. Vi får derfor trøste oss med at det i naturen også er få som liker åtselsfugler, men alle er heldigvis enige om at de gjør en nyttig jobb.