Feilpriset bankgjeld

Det er for tiden en stort misforhold mellom statsobligasjoner og obligasjoner utstedt av banker. Spesielt gjelder dette nordiske banker.

Etterspørselen etter statsobligasjoner har steget kraftig som følge av det vi kaller «Carry Trade» på den ene siden og alle de som tror verdensøkonomien er iferd med å tippe ned i det sorte hullet på den annen.

En Carry Trade består kort og godt av at man låner billig og kan plassere de lånte midlene til en høyere rente. Dette kan bankene gjøre gjennom å låne gratis eller svært billig i sentralbankene som et ledd i krise- og stimuleringspakkene.

Disse pengene var egentlig ment å komme næringslivet til gode gjennom at bankene skulle låne disse pengene ut for å bidra til å stimulere økonomien. Svært mange banker har imidlertid valgt å ikke gjøre dette og i stedet låne pengene tilbake til sentralbanken gjennom å kjøpe statsobligasjoner som har en høyere rente enn det bankene betaler for sitt innlån.

Bankene oppnår dermed en pen og risikofri gevinst ved å låne fra staten og låne pengene tilbake til staten. Hele gildet er betalt av skattebetalerne, noe som er verdt å huske neste gang vi lar oss imponere over de gode resultatene i bankene.

Denne etterspørselen etter statsobligasjoner har etterhvert blitt så høy at det har presset kursene kraftig opp og dermed direkteavkastningen betydelig ned. I skrivende stund får man kun 0.51% årlig rente på amerikanske statsobligasjoner med 2 års løpetid, mens årlig rente på samme med 10 års løpetid er 2.82%.

us2

Til sammenligning får man henholdsvis 1.06%, 1.37%, 2.52%, 2.57% og 3.34% rente på japansk, sveitsisk, tysk, svensk, fransk og norsk 10 års statsobligasjon. Mange vil, med rette, hevde at de ikke akkurat smaker «fugl» av denne avkastningen.

Tar man i tillegg hensyn til at sentralbankene idag har overtatt noen av de mest usikre fordringene som bankene satt på samt at vi den senere tiden har vært nær nasjonale konkurser, synes det oppsiktsvekkende at man er villig til å låne dem penger til så lave renter.

Det logiske alternativet er da å se på nettopp bankene som har kunnet nyde godt av det hele. De fleste banker har fått inn frisk egenkapital, blitt kvitt sine dårligste fordringer, mottar fortsatt nevnte «gavepakker» fra skattebetalerne og redusert sin risikovillighet betydelig. Dette har bidratt til at de nå leverer meget solide resultater.

Er det da ikke logisk å vurdere nettopp bankobligasjoner som et alternativ til statsobligasjoner? Mens renten på nevnte statsobligasjoner varierer fra 1%-3.4%, kan man kjøpe obligasjoner i banker som Nordea, DnBNOR, SEB, Swedbank etc som gir vesentlig høyere rente.

us10

Kjøper man eksempelvis ansvarlige lån på disse bankene får man idag et årlig rentepåslag over statsobligasjonsrenten på rundt 7%. Enda mer kan man få på ikke-nordiske banker, men her er også risikoen større.

Ansvarlige lån er i teorien evigvarende, men låntager har anledning til å innløse lånet på visse tidspunkt. Norske og svenske banker har selv ikke under finanskrisen latt være å gjøre dette. Det vanlige er derfor å beregne lånets avkastning frem til innløsningstidspunktet.

Investerer man i slike lån utstedt i US dollar, kan man i stedet for å motta 0.51% på en amerikansk 2 årig statsobligasjon få 7.51%. På et 10 års lån er forskjellen 2.82% mot 9.82%. Målt over løpetiden og med renters renteeffekt har totalavkastningen til den som sitter på denne type bankobligasjoner vært på 155.16% mot en totalavkastning på 32.06% for investoren i statsobligasjoner. Avkastningen til førstnevnte har med andre ord vært nesten 5 ganger så høy.

For aksjefokuserte som eventuelt måtte være misfornøyd med en avkastning på henholdsvis 7.51% og 9.82% årlig, kan det nevnes at Oslo Børs har gitt 5.91% årlig avkastning målt over de siste 10 år. De fleste utenlandske aksjemarkeder har gitt lavere avkastning enn dette.

Det er bare noen få dager siden pressen hadde overskriften: «Ville etter bankaksjer».  Hvis det er slik at investorer er «ville» etter disse aksjene burde det være opptøyer etter de mer sikre obligasjonene.

Det har vært flere tilfeller av «feilprising» i slike obligasjoner. Under finanskrisen investerte vi i slike fordi vi mente at de var feilpriset både forhold i til den reelle risikoen for konkurs og de økonomiske utsiktene.

Idag er situasjon er etter vår oppfatning svært attraktiv, men av en annen årsak. Årsaken til at vi nå investerer i disse er at de fremstår som feilpriset i forhold til andre obligasjoner. Blant disse er statsobligasjoner, men også andre aktiva som for eksempel aksjer.

Banker kan selvsagt i likhet med nasjoner gå konkurs, men etter refinansiering og opprydding synes dette lite sannsynlig at dette skjer med de største i norden. Om dette skulle skje ville man ligge vesentlig dårligere an dersom man i steden satt med aksjer.

Min konklusjon er at tilliten til nasjonalgjeld er for høy og tilliten til bankgjeld er for lav. Man bør derfor kjøpe bankobligasjoner fremfor statsobligasjoner.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

6 kommentarer to “Feilpriset bankgjeld”

  1. Peter Warren sier:

    Hei. Du har rett i at jeg skriver som om vi befinner oss i et fritt marked hvor alle har tilgang til alt. Faktum er at idag har de fleste tilgang til det meste, bare ikke i Norge hvor Finansdepartementet forhindrer dette. Det er én av grunnene til at jeg stadig tar dette opp.

    På grunn av krav til diversifisering har vi ikke fond som utelukkende sitter med bankgjeld. Vi har derimot fond som har en god del slike obligasjoner og også en SPV (Special Purpose Vehicle, eller aksjeselskap) som spesialiserer i kreditt. Sistnevnte ble startet under finanskrisen, da ting var på sitt verste, for å utnytte den lave prisingen. Denne SPV’en er nær «høstefasen» og derfor nå ikke et aktuelt investeringsobjekt.

    Det finnes kort sagt muligheter. Utfordringen for deg som investor er å vite hvem du kan stole på. Det er dessverre her de store feilene blir begått. Pressen har omtalt en rekke av disse. /Peter

  2. Så hvordan utnytter en liten fisk dette sier:

    Så det er en slik mulighet og Peter har rett i det han skriver. Men det er ingen mulighet for oss med «liten » formue å gjøre noe i dette markedet.
    Jeg vet ikke om noen fond eller på noe annet vis man kan utnytte dette.
    Om man ser på obligasjonsfond, så har ingen av disse avkasning som ligner på den som beskrives over. Men jeg regner med at andre leser dette, som har vesentlig bedre råd enn meg. Men om Peter har et tips om hvordan man kan utnytte dette ville det være bra. Uansett er aviser og finansblader fulle av råd om hva som er lurt. Men de sier skjelden noe om hvor lenge vi bør vente før vi selger, eller hvorfor/hva som de forventer skal skje for at investeringen fremdeles er lur. Ofte er det mest snakk om hva noen har gjort, og det hjelper lite. Så slik er det vel bare. Det er nok også kanskje slik at Peter ikke skriver for oss som ikke har 1 mil eller 50 til dette.

  3. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Jeg oppfatter at du mener finansiering av obligasjoner, fremfor om selskapet selv har høy gearing. Det er fullt mulig å belåne obligasjoner dersom man ønsker dette. Man må imidlertid være nøye med å vurdere de ulike lånene, hvilke sikkerheter som ligger bak, prioritering, kontantstrømmen i selskapet og ikke minst hvor gearet selve selskapet er.

    Etter min mening gikk uforholdsvis mange selskaper med obligasjonsgjeld konkurs i Norge under finanskrisen. De fleste av disse befant seg innenfor Oljeservicesektoren. Både da og i ettertid kan man spørre seg om investorene ble forledet da disse obligasjonene ble solgt til investorene. Jeg hørte selv på en telefonkonferanse i ett av disse selskapene hvor administrerende direktør forsikret om at de hadde kontanter nok til å betjene all gjeld over de neste 2 årene. 3 uker senere meldte selskapet at kassen var tom.

    Det vil neppe oppfattes objektivt hvis jeg anbefaler egne fond som svar på det du spør om. Macro-fondet vårt er blant annet investert i bankobligasjoner, men har også en rekke andre investeringer (som renter, valuta, råvarer & aksjer).

    Vi har også fond hvor porteføljen nesten utelukkende inneholder obligasjoner for de som ønsker dette. Her er det bankobligasjoner i tillegg til både andre industriobligasjoner og noen få statspapirer. /Peter

  4. erik røys sier:

    Hei Peter.Det eneste stedet jeg kan handle obligasjoner er på Vital link der en kan handle noe som heter DNB Obligasjon 20 som er et blandingsobligasjonsfond uten imponerende avkastning i år.Jeg snakket med en bankrådgiver som anbefalte bankobligasjoner og kanskje like gjerne industriobligasjoner.Vet du om noe sted der en kan kjøpe obligasjoner med høy gearing.(for oss småinvestorer).Er det noen av dine egne fond du kan anbefale som har bra risk/reward noen år fremover?Hvorfor driver ikke dere med link innenfor deres egne systemer?

  5. Peter Warren sier:

    Hei Olav. Obligasjoner handles ikke på skjerm, men i inter-meglermarkedet. Dessverre betyr dette at markedet ikke er 100% transparent, noe som betyr at prisen kan variere mellom meglerhusene.

    Det kan også være forskjell på hva de samme norske obligasjonene handles på i Oslo og i f.eks London. God tilgang til markedet både i og utenfor Norge er derfor viktig. Netfonds handler kun det som omsettes på skjerm og har ikke bred tilgang til utenlandske obligasjonsmeglere.

    Postene det handles i er også normalt sett større. Det handles typisk minimum i størrelser på NOK 1 million, eller 1 million EUR, GBP eller USD dersom dersom obligasjonene er utstedt i disse valutaene.

    I noen tilfeller er det mulig å omsette mindre poster. /Peter

  6. Olav sier:

    Hei Peter,
    hvorfor handler ikke Netfonds med obligasjoner?