Den som intet våger

Det er temmelig nøyaktig 8 måneder siden jeg sist leste en anbefaling om å låne sveitserfranc for å kjøpe norske aksjer. Anbefalingen var basert på at sveitserfranc var rekordsterk, norske kroner var undervurdert og norske aksjer – som alltid – grisebillige.

Alle vet at det er vanskelig å spå – spesielt om fremtiden. Enda vanskeligere blir det når man er avhengig av at flere faktorer slår til samtidig. For at man skal tjene penger på en slik strategi må både aksjer stige og CHF/NOK svekke seg. Alternativt må enten aksjer stige mer enn en eventuell stigning i CHF/NOK, eller CHF/NOK svekke seg mer enn et fall i aksjer.

Hvis man i utgangspunktet sier at det er 50% sjanse for at man kommer til å få rett eller ta feil, levde dette opp til forventningen. Aksjer steg, men det gjorde også CHF/NOK. Mer enn aksjer. Heldigvis ikke dramatisk.

Hadde man benyttet ren egenkapital og kjøpt norske aksjer ville man ha hatt en positiv avkastning på 6%. Fordi man imidlertid valgte å belåne investeringen i sveitserfranc, er man i stedet ned 4.5%. Renter på lånet, marginer og honorarer nesten dobler tapet så langt. Sammenligner man avkastningen med sistnevnte vil man se at de som ikke benyttet finansiering i sveitserfranc har fått en avkastning som er 19% høyere enn de som valgte denne løsningen. Lavere risiko har de også hatt.

En svale gjør som sagt ingen sommer, ei heller i finans. Oppmuntret av at man ikke tapte mer forrige gang anbefales, ifølge Finansavisen, investorer å gjøre det samme én gang til. Målgruppen må være de som ikke lyttet til rådet sist.

Denne gangen er det ikke to faktorer, men tre man forsøker å spå. Norske aksjer skal stige, sveitserfranc skal falle og norske renter skal stige mer enn sveitsiske renter. Har man rett i alt forespeiles man en avkastning på hele 234% på to år. Det ville jo være hyggelig og angivelig så forlokkende at at kunder løper mann av huse for å gjøre dette. Når man i samtidig hevder at norske aksjer i verste fall stiger med 5% i året kan vel ikke dette gå galt?

Til orientering er dette nærmere dobbelt så høy annualisert avkastning som Oslo Børs har hatt de siste 5 år. Det finnes jo idag knapt noen utfordringer i verdensøkonomien og skulle noen finnes får de sikkert ingen betydning for Norge.

Det er ingen tvil om at dersom man skal oppnå 234% avkastning på to år så må man ikke bare ta risiko, men ta i litt. Sammenligner man med at tilsvarende risikofri rente (norske statsobligasjoner) ligger på 2.4% pro anno, så er dette opplagt.

Hvis risikoen som beskrives er et maksimalt tap på 40%, så er forholdet mellom fortjeneste og risiko nærmere 6:1. Ikke dårlig, men forutsetter at man kommer seg ut dersom det begynner å gå galt. Med to ganger belåning og alle omkostningene skal det ikke svekke seg mye før man er der. I overkant av 10% verdifall uten belåning og man er der. I 2008 falt Oslo Børs i gjennomsnitt 5% eller mer hver tolvte dag. Men, den som intet våger intet vinner. Sånn er det bare.

Bare for ordens skyld: Jeg er enig i at sveitserfranc, i det minste, på kort sikt er overdrevet sterk.

 

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

14 kommentarer to “Den som intet våger”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Lars,

    Jeg vil ikke kalle disse obligasjonene defensive lenger og investerer man først nå, er man dessuten kommet sent til matfatet. Ser man på amerikanske Investment Grade obligasjoner er disse nå på all time high. De var uten tvil svært rimelige under finanskrisen, noe som tydelig vises av oppgangen på 75% siden den gang.

    Dette betyr ikke at de idag er en dårlig investering. Jeg vil selv foretrekke disse og andre fremfor en rekke statsobligasjoner. Det er bare potensialet for kursstigning som er betydelig redusert.

    Det samme gjelder for norske høyrisiko obligasjoner. De kan virkelig være høyrisiko ettersom disse blir totalt illikvide i en markedsnedgang. Under finanskrisen var det nettopp norske høyrisikoobligasjoner som var blant de som tapte mest. Norge var blant de landene som prosentvis hadde flest konkurser i slike.

    Man skal også være klar over at jo lenger ned man går i kredittkvalitet desto mer likt aksjer vil disse obligasjonene oppføre seg. Derved blir diversifiseringseffekten borte og alt går riktig eller galt samtidig. Neppe hensikten med- eller ønske fra de som investerer i 60/40.

    Vi kan bare glede oss over at etterspørselen etter slike obligasjoner øker i takt med at man får dårligere betalt for å eie dem 🙂

    /Peter

  2. Lars F-S sier:

    De som ikke rakk å tape alt på dette veddemålet / «produktet» trenger ikke frykte – her er ny omtale:

    http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article699077.ece

    Amerikanske obligasjoner med god kredittverdighet er visst en grei defensiv investering. hehe.

  3. Peter Warren sier:

    Hei.

    Du har rett i at alle Finansco’s stop loss’er (omtalt i Finansavisen: http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article630799.ece) har blitt utløst. Dermed er det game over i forhold til dette produktet. Samme som ved alle andre stop loss’er. Det er derfor jeg påpekte at produktet var «path dependent», med andre ord avhengig av hvordan det gikk underveis og ikke bare hva som var nivået etter 2 år.

    Jeg fikk ingen god kasse italiensk rødvin dessverre. Han trakk veddemålet etter at de første stop loss’ene var utløst.

    Dette er nøyaktig forskjellen mellom teori og praksis. Jeg ville tro at alle som har sittet med posisjoner i markedet disse siste to ukene skulle ønske de bare kunne ha trukket sine posisjoner og forpliktelser.

    Slik er det dessverre ikke i den virkelige verdenen.

    Talk is cheap.

    Peter

  4. Valutaspekulanten sier:

    Hei Peter!

    Antar du nå har allerede innkassert en kasse god Amarone. Sist jeg så på CHF/NOK stå kursen i 7,5. Aksjemarkedet har jo svingt mye siden veddemålet så antar stopploss har blitt iverksatt og investeringen nå er realisert med 50% tap. Hva skjer når man blir stoppet ut? Er det «gameover» eller er det håp om å få avkastning de neste to årene?

    Har sans for valutaspekulasjon og vurderer å bytte lånevaluta til CHF på eget boliglån.

  5. Peter Warren sier:

    Veldig bra Patrick. Du har sikkert forstått at de har trukket seg fra veddemålet. /Peter

  6. Peter Warren sier:

    Hei Eirik,

    I artikkelen på Hegnar (http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article630799.ece) beskrives dette som et produkt og det samme gjenspeiles i honorarene. Stop loss nivåene er spesifikke og valgt av deg/dere, så det er ingen grunn til å behandle disse som annet enn reelle. Dere gjør oppmerksom på at produktet har høy risiko, hvilket jeg er enig og forankret i at det er kraftig belånt er det også meget fornuftig å ha stop loss’er for å begrense tap.

    Artikkelen stod på trykk 21/7 og det har dermed tatt ca. 2 uker for at to av disse stop lossene er truffet. Først i CHF/NOK og deretter på Oslo Børs. Vi var kun en hårsbredd fra at den andre stop lossen på Oslo Børs ble tatt i morges. Hadde det skjedd ville det ha vært «game over».

    Nå er situasjonen at man har realisert på halve investeringen. Regner vi inn kostnader skal det bli svært vanskelig for investorene å få tilbake pengene sine innen de stipulerte 2 årene. Maksimalgevinsten det ble lokket med kan man dessverre glemme. Slikt skjer i markeder som er risikofylte. Slike realiteter er også årsak til at veddemål om hvor noe befinner seg om ett, to, fem eller ti år er «selskapsleker» og har intet med realiteter å gjøre. I det virkelige liv må man forholde seg til det som skjer underveis. Ingen treffer med alt de gjør – det viktige er å begrense tapene de ganger man bommer.

    Gitt utviklingen så ser jeg lite poeng i veddemålet, utviklingen har antagelig vært ubehagelig nok. Hvis du imidlertid insisterer skal jeg selvfølgelig regne nøyaktig på det hele og publisere hvor Oslo Børs må være om 2 år for at du (og dine investorer) skal kunne innkassere en gevinst. /Peter

  7. Hei igjen Peter.

    Jo det jeg foreslår som veddemål er nøyaktig det vi anbefaler våre investorer. Dette er ikke et «investeringsprodukt» som sådan, vi benytter en depotbank, og vi gir en konkret anbefaling på handel i denne, primært på aktivasiden- men også på passiva for de investorene som velger å belåne sin investeringsportefølje. Vi har lagt inn i forutsetning for avkastningstallene som er gjenngitt på Hegnar Online følgende:

    1) Fondene man velger følger børsen (vi tror som nevnt de vil outperforme børsen, men har antatt at de følger OSEBX i regnestykket for vårt case
    2) vi har tatt inn både forventede rentekostnader, etableringskostnad og administrasjonskostnader i våre regnestykker

    Når det gjelder å bli stoppet ut har du selvsagt helt rett, men dette er opp til hver enkelt investor å definere, og det er opp til hver enkelt investor om man ønsker å definere dette i det hele tatt, øke sikkerhetsinnskudd dersom man kommer skjevt ut, eller hvordan man ønsker å operere med sine investeringer. Finansco forholder seg i vår kontoløsning kun til daglig omsettbare verdipapirer, og gir i all hovedsak rådgivning innenfor verdipapirfond, og rentefond. Det er ingen form for bindinger i investeringene vi formidler, og i investeringscaset som fanget Hegnar Onlines interesse gikk vi ut med noen anbefalte nivåer for hvor man kan sette både stoploss og take profitt.

    Så angående veddemål står fortsatt mitt tilbud, og du må gjerne komme med et motbud på hva du mener måtte være relevante targets hvor du vinner (stop loss).

    Mer alvorlig er det at du slipper til angrep fra anonyme skribenter som i «oppgitt» sitt tilfelle kommer med grov feilinformasjon. (dersom dette kan anses som bevist spredning av feilaktig informasjon er det mulig straffbart, det er noe vi ser på nå) Når det gjelder «offer» sin kommentar er det jo trist dersom noen har negativ erfaring med banken vi har valgt som depotbank. Banken gir investeringslån med påslag på max 175 punkter over LIBOR, og det er så langt vi kan se markedsledende. Imidlertid kan vedkommende umulig ha vært kunde i Finansco, og hvilket «produkt» vedkommende har brent seg på, eller hvor han/hun har vært kunde vites ikke, ut over at det ikke er i Finansco

    Mvh

    Eirik Furuseth

  8. Peter Warren sier:

    Hei Erik.

    Det du foreslår å vedde om er ikke det du anbefaler dine investorer. La oss derfor heller ta utgangspunkt i ditt eget produkt for dette veddemålet. Jeg er mer enn villig til å ta denne utfordringen forutsatt at jeg får adgang til detaljene for kostnadsstrukturen. Jeg skal endog til påta meg å replikere denne slik at en arbitrasje vil være mulig.

    Produktet dere anbefaler er path dependant, det vil si at faktorenes rolle ikke er tilfeldig. Forutsetningen for at man mottar gevinst etter 2 år betinger at man ikke har blitt stoppet ut før dette skjer. Blir man stoppet ut i løpet av disse 2 årene har man tapt og det er «game over». Hva som deretter måtte være tilfelle etter 2 år er da uinteressant.

    Kostnadene ved produktet gjør at det holder ikke om du oppnår hattrick, den betinger at investorene også tjener mer enn kostnadene som dere har tatt.

    Til tross for at jeg har dårlig erfaring med denne type veddemål (sist jeg tok utfordringen la den bolde distributøren ned og jeg mottok aldri gevinsten) er jeg ikke bare villig til å inngå dette, jeg skal lage en egen blogg med regnestykket og følge det når det er noe å skrive om det. Uansett utfall.

    En kasse god rødvin høres bra ut – gjerne italiensk.

    /Peter

  9. Oppgitt sier:

    Blir oppgitt når Eirik Furuseth utgir seg for å være forvalter. Han er en ok selger men det stopper der. Denne mannen bør slutte å fremstå som noe han ikke er! Finansco (tidligere Totalvekst) mistet som kjent sin konsesjon pga råsalg av nettopp det nevnte produktet. Ville ikke investert så mye som en krone etter hans råd.

  10. Nilssen sier:

    er nok ikke bare finansco som anbefaler noen spekulative spill i markedet for tiden… så dette meglerhuset også erute med noen kjøp 🙂

    http://www.arbetosec.com/

  11. Bjørnar Eide sier:

    Warren – bra innlegg.

    Utfordringer i verdensøkonomien har brakt på banen langt større fokus på skewness av mulig avkastningsdistribusjoner innenfor en rekke aktiva klasser og forhold (korrelasjoner) mellom disse. Call/Put Ratio’s, VIX tall beskriver korte markeds forventninger og risiko jusert avkastning betinger at man kontinuerlig vekter fundamentale, tekniske og likviditets forhold for å sannsynligvis gjør kort,mellom lang utviklinger. Min mening er at denne dynamikken gjør det veldig vanskelig å spå langsiktig utvikling mellom aktiva klasser siden disse preges av hva faktisk skjer kortsiktig (e.g CDS spreads, politisk beslutninger). Politikere, markedsaktører justerer sine beslutninger og tilbud/etterspørsels siden justeres fortløpende. Imidertidig kan det oppstå enkelt tilfelle hvor utviklingen (skewness) ikke kan stoppes og det er disse som kan gi den store avkastningen. Gjelds spiralen og politisk utfordringer i USA er enorme og sannsynligheten for at USD svekkes fremover (1-3 år) burde vaere stor spesielt med tanke på nåvaerenede status av Obama’s gjeldsforhandlinger. Denne utvikling burde vaere bullish for commodity priser og Oslo børs.

    BE

  12. Offer sier:

    Vil bare nevne for enhver leser av dette, samt minne alle som tapte sparepengene sine i 2008, at SYD BANK og deres privat banking plattform ikke fungerer slik den skal. Stopploss fungere ikke, fondsbytte tar for lang tid osv. Mitt råd er å holde seg unna dette produktet fordi det er i samarbeid med SYD BANK. Hilsen en som har brent seg på dette produktet før…

  13. Hei Peter; takk for sist, og på’n igjen ser jeg.

    Du er som vanlig spissformulert og jeg velger å overse en del som kunne vært kommentert her, men til kjernen. Det er ingen tvil om at vårt case som fanget interessen til Hegnar Online er basert på følgende 3 faktorer:
    1) Finansco tror norske renter vil stige fremover, og vi tror rentedifferansen mot våre handelspartnere vil øke
    2) Vi tror Oslo Børs er i den billige enden og vil gi positiv avkastning fremover
    3) Vi tror CHF er for sterk mot NOK, og at fundamentale forhold skulle tilsi en sterkere NOK fremover.

    Det er heller ingen tvil om at vi presiserer at å gjøre disse veddemålene simultant på vår Premium Fondskonto innebærer høy risiko. I vår verden dreier det seg også alltid om risk/reward og diversifisering, og som det bør gå ganske klart frem av Finansavisen på nett sin artikkel, så er ikke det caset vi presenterer her – der vi anbefaler enker og faderløse å sette hele formuen. Siden artikkelen i stor grad (muligens for stor), dreier seg om valutabiten, skal jeg underbygge noe mer.

    Norges bank har valutakurser på CHF tilbake til 1981 da CHF stod i omtrent 3.00 i motsetning til i når vi gikk ut med caset og vi var tett på 7.00. Den årlige annuiteten blir på de 30 årene da (700/300)^(1/30) i underkant av 3% p.a.
    Fra mai 2008 og frem til i dag har CHF gått fra 490 til dagens 680. De 3 årene gir med dette alene en annuitet på 11,5%
    Annuitet på 11,5% på 3 år er i vår verden ekstremt og vi tror på tilbakeslag. Langsiktig er det ingen fundamentale grunner for en slik appresiering av CHF/NOK Man kan vurdere på hvilket grunnlag CHF har gått fra 4,80 til 6,80 mot nok på 3 år. Fundamentalt sett har norsk BNP utviklet seg sterkere enn sveitsisk BNP (de siste 3 årene). Direkteavkastningen i NOK er også bedre (høyere rente) og denne rentedifferansen tror vi kommer til å øke i tiden fremover, Norges Bank har varslet at de vil øke renten igjen i august, og undertegnede forebeholder seg retten til å mene at det er mye som taler i retning av en særnorsk renteoppgang i tiden fremover.

    Så let’s get real Peter. Jeg foreslår følgende veddemål.
    Dersom jeg får rett i følgende 3:

    1) OSESX er sterkere om 2 år enn i dag
    2) Norske renter er høyere om 2 år enn i dag (korte eller lange, you pick)
    3) CHF/NOK er lavere om 2 år enn i dag.

    Jeg setter en flaske eller kasse, form eller farge velger du.

    Hansken er kastet