Et dårlig år for ukompliserte spareprodukter

Oversikten under viser de 10 beste og dårligste børsene hittil i 2011. Den illustrerer også hvor vanskelig det har vært å tjene penger på aksjer i år.

Jeg har da forutsatt at det er de færreste nordmenn som har vært forutseende nok til å plassere aksjepengene sine i Venezuela, Pakistan eller Mongolia.

Ett viktig poeng her er at kun 10% av verdens børser kan vise til oppgang i år. Råvareindeksen har samtidig falt 5% og flere lands statsobligasjoner har implodert. Det har for de investeringsvillige vært utfordrende å unngå å tape penger i 2011.

 

Et annet poeng verdt å påpeke finner vi på listen over årets børstapere. Her troner kypriotiske aksjer som verstingen med en nedgang på 78%. Kypros befinner seg i Europa og er derfor ikke ansett som eksotisk eller komplisert. Nordmenn kunne følgelig gladelig ha tapt sine sparepenger på kypriotiske aksjer uten at rådgivere risikerte den minste kritikk fra finansmyndighetene.

Et tredje poeng vil være investors persepsjon av fremtiden for disse to ytterpunktene. I Venezuela vil meglerne bruke den sterke avkastningen i 2011 som argument for at man fortsatt skal kjøpe aksjer på Caracas-børsen.

På Kypros vil man i stedet naturlig nok påpeke at aksjer som i gjennomsnitt har falt 78% vil ha et voldsomt stigningspotensiale. I likhet med i Norge har man sikkert også på den solrike øya blitt indoktrinert med propaganda som sier at aksjer over tid gir en bedre avkastning enn noen annen spareform.

Utfordringen er «over tid». Den kypriotiske aksjeindeksen har nemlig, som man ser, falt 95% siden 2008.

Det er på ingen måte utenkelig at propagandaen om aksjers uovertreffelighet som spareform til slutt vil være sant. Utfordringen til de som investerte i kypriotiske, japanske og muligens også europeiske aksjer, er at det kan hende kloden vår må oppleve en istid eller to før denne «sannheten» inntreffer.

Man bør følgelig ha like stor tiltro til utviklingen av livsforlengende medisiner som aksjer, for å være sikret at man får oppleve dette.

Betryggende imidlertid er det Finansdepartementet og Finantilsynet ikke anser aksjer som kompliserte spareprodukter. Det er derfor fritt frem for hvem som helst å tape penger på dem. Så mye man vil.

 

 

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

3 kommentarer to “Et dårlig år for ukompliserte spareprodukter”

  1. Martin sier:

    Når en indeks faller 95 prosent blir jeg interessert. Kanskje det er noen røverkjøp på Cypros-børsen. Hjemmesidene til børsen ser imidlertid ut som de er laget av en 12-åring i 1997.

    Det store spørsmålet blir derfor om det i det hele tatt er mulig for en nordmann å handle der…

  2. oyvinds sier:

    @erik røys: Selvfølgelig sier bankene at du bør kjøpe aksjefond med begge hendene, og du bør sitte long på dem til du havner i graven.

    For all del, gi meg sparepengene dine og la meg ta 2% årlig forvaltningsgebyr og 0.5% salgsgebyr for å gi deg dine egen penger tilbake til deg. Jeg skal forvalte pengene dine i mitt superfond og gjøre deg steinrik! Bare forvaltningsgebyret gjør at mannen i gata får høyere avkastning ved å kjøpe fem OBX-aksjer etter pilkastmetoden.

  3. erik røys sier:

    Ser at bankene nå har utvidet sitt perspektiv på at aksjer er den beste spareformen fra 5 år til 10-20 år.Det man kan undre seg over er om dette har noe vitenskapelig grunnlag eller om det er brukt pekefingeren i luften metoden.Og spørsmålet i forlengelsen blir om finansdepartementets vurderinger av «kompliserte spareprodukter» bygger på vitenskap eller metafysikk?