Arkiv for 4. november, 2016

Fryktindeksen

fredag, 4. november, 2016

Progress in society is made by those few who are willing to challenge the norms, standards and believes established in society.

Mediene kommenterer ofte VIX-indeksen, eller «fryktindeksen» som den gjerne kalles. VIX er en amerikansk indeks som er lenket til opsjonene på aksjene i den kjente S&P-500 indeksen.

VIX måler hvor dyre eller billige disse opsjonene er ved å måle den implisitte volatiliteten som til enhver tid ligger i opsjonsprisene som stilles.

Den implisitte volatiliteten forteller oss hvor mye markedsaktørene forventer av svingninger fremover. Den historiske volatiliteten forteller oss kun hva som allerede har funnet sted.

I enkle trekk kan vi si at VIX-indeksen måler hvor mye markedet til enhver tid er villig til å betale for å forsikre seg mot store svingninger.

Siden de største svingningene på denne og andre aksjeindekser har vært forbundet med nedganger i aksjemarkedet, er VIX-indeksen blitt kjent som «fryktindeksen».

VIX-indeksen ble opprettet i 1993, men det var første 11 år senere det ble mulig å handle VIX direkte gjennom futures.

Frem til finanskrisen hadde VIX-indeksen beveget seg mellom nivåene 10 og 45. Generelt må det kriser til for å bevege denne over 30 (kollapsen i hedgefondet LTCM, Asia-krisen, 911 og dot.com-boblen).

vix

Finanskrisen skulle imidlertid ta indeksen til helt nye nivåer. Indeksen gikk til 90 og doblet dermed tidligere registrerte toppkurser.

Spennet mellom topp- og bunnivåer (volatiliteten til volatiliteten) har også vært større siden finanskrisen. Etter å ha bunnet ut to ganger på 15 i henholdsvis 2010 og 2011, ble det registrert nivåer på 48.

Aksjefallet på høsten 2015 føk VIX-indeksen så høyt som 53. Et meget høyt fryktnivå målt i forhold til aksjenedgangen. En VIX på dette nivået gjenspeiler en forventning om at den brede S&P-500 indeksen vil bevege seg over 3% om dagen i to ut av tre dager.

Sentralbankenes kvantitative lettelser, mange ganger omtalt av denne bloggen, har redusert markedsvolatiliteten og senket bunn-nivået tilbake til de historiske bunnene i området mellom 10 og 15.

Det er imidlertid ikke bare frykt som gjenspeiler seg i denne indeksen. Grådighet kommer også frem. Samt vår tendens til å kjøpe når det er dyrt og selge når det er billig.

De høye VIX-nivåene ble satt ene og alene fordi mange hadde tatt altfor høy risiko og måtte kjøpe seg beskyttelse for enhver pris.

Når VIX-indeksen er lav får mange lett oppfatningen om at «freden» vil vare evig og er derfor villige til å selge VIX, som er analogt med å utstede opsjoner. Håpet er at man kan putte opsjonspremien i lommen og derved få en økt avkastning.

Det siste halve året har nærmest utelukkende vært preget av salgsanbefalinger på VIX-futures.

Sett i ettertid har det inntil nylig vært lønnsomt. Det må imidlertid være lov til å stille spørsmål om fortjenesten står i forhold til risikoen på denne strategien.

Ved en lav VIX (15-10) er utfallsrommet på nedsiden begrenset. Vi har aldri sett en VIX under 9 (en VIX på 0 vil si at det er ingen svingninger i markedet overhode).

Det skal riktignok noe temmelig katastrofalt til før den går til 90, men det har faktisk skjedd. Det har vært en rekke bevegelser over 40 i årenes løp og senest ifjor.

Mens alle anbefalinger jeg har sett de 10 siste dagene har gått på å kjøpe aksjer, har både S&P-500 og Oslo Børs falt rundt 3%.

Hadde du kjøpt VIX-futuren i samme periode kunne du ha innkassert en gevinst på 33%.

En håndsopprekning over de som ble anbefalt å kjøpe VIX-futuren for 10 dager siden kunne ha vært interessant. Alternativt kjøpsanbefalinger på en VIX under 13.

Alltid hyggelig å registrere noen som tør å tenke annerledes.

vixnov
Infront-chartet viser utviklingen på VIX-futuren med forfall i november.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.