I Haugesund kommune opplever eldre idag å måtte avslutte sine liv med et redusert omsorgstilbud. Dette kan de takke Terra Securities for.

Terra Securities hadde valgt ut kommuner med vannkraft som sin målgruppe. Konsernsjefen hadde god erfaring med å selge «toxic» renteprodukter fra sin forrige jobb.

Først prøvde man seg hos forening for kraftkommuner. Tanken var sikkert å få de til å gå god for et så godt tilbud.

Her var det imidlertid og sannsynligvis noen som husket erfaringene til Sunnfjordtunnellen. Foreningen ville på ingen måte blandes inn i dette.

Mange norske kommuner har behov av avkastning på sine penger, i dette tilfelle gjaldt det også fremtidige inntekter. Banker er tradisjonelt regnet for være sikre steder å plassere penger og bankenes meglerhus og forvaltere har derfor fått lettere innpass uavhengige tilsvarende.

Det handler om tillit.

Tillit er også det innbyggerne i kommunene må ha til sin egen administrasjon, tillit til at de vet hva de gjør med kommunens midler og tillit til at de skal forvalte disse midlene fornuftig og edruelig.

Konseptet med pantesikrede boliglånsobligasjoner er tross alt ikke umulig å forstå.

Så langt, så vel.

Første utfordring var at disse ikke var norske boliglån. Men muligens tenkte rådmenn og andre i kommunene at de også hadde god oversikt over det amerikanske boligmarkedet.

Mer krevende og teknisk var det kanskje å forstå at disse boligobligasjonene var delt opp i transjer og at de ulike transjene hadde vidt forskjellige egenskaper og sikkerhet.

Tatt i betraktning av at én av kommunene var overbevist om at de hadde investert i Statoil-obligasjoner, synes det imidlertid tvilsomt om kommunene virkelig forstod hva de investerte i.

Går vi ut fra at de totalt åtte kommunene ikke forstod hva de investerte i (tross alt skulle det senere fremkomme at heller ikke meglerne i Terra Securities forstod produktet), var det enda merkeligere at de ville øke risikoen gjennom belåning.

Ikke bare var produktet Terra-meglerne solgte allerede belånt, men de ble i tillegg anbefalt å belåne det ytterligere. Jo større belåning, desto større inntekter fikk Terra Securities.

Den opprinnelige investeringen ble belånt nesten åtte ganger før meglerne ga seg.

Utrolig nok ringte det fortsatt ingen varselklokker hos kommunene.

Ingen av beslutningstakerne følte behov for å skaffe seg noen ekstern «sanity check». Her skulle man ta opp lån med sikkerhet i fremtidige inntekter uten at man forstod noe om risikoen.

Kommuner foretar gjerne store og kostbare utredninger for brøkdelen av slike beløp når det gjelder andre ting.

Vi får muligens aldri et fullgodt svar på hvorfor så store investeringer ble foretatt uten at man forstod omfanget.

Det sies at økonomiske incentiver forklarer adferd. Det var neppe tilfelle hos de kommunalt ansatte, ettersom de i beste fall ville ha fått et klapp på skulderen dersom investeringen hadde gått bra.

Hos Terra Securities var det annerledes. Det var nettopp de høye inntektene fra disse produktene som gjorde at de var villige til å selge noe de selv ikke forstod.

Konsernsjefen og hans tre nærmeste meglere hadde totalt fått utbetalt kr. 55 millioner de to foregående årene. Det ligger mye incitament i 55 millioner kroner.

Det hører med til historien at meglerhuset gikk konkurs som følge av denne saken. Konsernsjefen ble sparket, men fikk med seg 5.5 millioner kroner som «plaster på såret».

De som led og fortsatt lider fikk smuler tilbake etter en lang og kostbar rettskamp mot forsikringsselskapet til Terra.

De ansvarlige slapp unna både tiltale og søksmål til tross for de var skyld i systematiske regelbrudd, hadde gitt uriktige opplysninger og tatt for høye honorarer.

Samtlige involverte fra Terra Securities arbeider fortsatt innen finans og ofrer neppe de døende i Haugesund noen tanker.

Konsernsjefen har ifølge Proff hele 25 roller i norsk næringsliv og er leder eller styreformann i 10 selskaper. Samtlige med «svak» eller «ikke tilfredsstillende» lønnsomhet.

I lang tid har han forsøkt å finne investorer som er villige til å skyte inn noen hundrede millioner kroner i et nytt bankprosjekt.

Man kan forstå behovet.