Arkiv for ‘Råvarer’ Category

Trading Trump’s Tweets

søndag, 13. mai, 2018

«Looks like OPEC is at it again. With record amounts of Oil all over the place, including the fully loaded ships at sea, Oil prices are artificially Very High! No good and will not be accepted!» -Donald Trump på Twitter, april 2018

Aktører i finansmarkedene har blitt tvunget til å forholde seg til at president Trump benytter Twitter som sin hovedkanal når han ønsker å påvirke finansmarkedene.

Etter en serie med negative uttalelser om enkeltselskaper i aksjemarkedet etterfulgt av kursfall, var det ikke overraskende at noen laget en strategi for å tjene penger på dette. Denne har fått navnet «TTT» (Trading Trump’s Tweets).

Strategien skal visstnok ha blitt benyttet med suksess også i forbindelse med innførselen av straffetoll mot Kina og trusselen av samme mot EU.

Denne gangen gikk det utover en rekke selskaper på tvers av landegrenser og i tillegg også metallpriser.

Oljemarkedet har derimot ikke vært villig til å la seg plukke på nesen av Trump.

Ovenstående tweet skremte riktignok oljeprisen lavere, men dette varte kun i noen få minutter. Markedsaktørene i oljemarkedet sa klart ifra hva de mente om presidentens forsøk på påvirkning. Oljeprisen endte nemlig på dagens høyeste nivå og i tillegg høyere enn foregående dag.

Men ironien slutter ikke med dette. Takket være at Trump har brutt avtalen med Iran, har oljeprisen steget ytterligere $5 siden presidenten hevdet at den var «kunstig høy og på et uakseptabelt nivå».

Og, som ikke dette var nok, er det nå OPEC som anklager president Trump for å drive opp prisen (selv om de bak lukkede dører utvilsomt setter pris på denne gavepakken).

You just can’t make this stuff up..



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

You can’t handle the truth!

onsdag, 2. mai, 2018

The optimal portfolio isn’t the one that delivers the best performance. Rather, it is the one you can live with through the ups and downs of markets.

Det har fått en del oppmerksomhet i finansmarkedene at sveitserfranc nå, etter noe over tre år, endelig er tilbake på nivået den hadde mot euro før den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) slapp «helvete løs».

SNB hadde den gangen nemlig forsikret markedet gjentatte ganger om at den ikke ville la kursen på EUR/CHF falle under 1.20.

15. januar 2015 brøt imidlertid sentralbanken løftet sitt og det er ingen overdrivelse å påstå at helvete brøt løs i de neste minuttene.

Da uroen begynte trakk bankene, som selv kaller seg market makere, seg umiddelbart ut av markedet og lot sine kunder i stikken.

Resultatet av at ingen stilte priser ovenfor kundene førte til en voldsom bevegelse. Den ukontrollerte styrkelsen av sveitserfranc fikk raskt ringvirkninger.

En av dem var at det utløste varsler i kredittavdelingene i bankene.

De som hadde gjeld i sveitserfranc opplevde en voldsom gjeldsøkning. For mange dreide dette seg om en gjeldsøkning på opp mot 40%. En økning som medførte umiddelbare brudd på sikkerhetskrav og lånebetingelser.

Kunder som ikke hadde andre midler stående hos bankene eller likvider som øyeblikkelig kunne overføres, ble tvunget til å realisere tapet.

Bankene som hadde anbefalt kundene å låne i sveitserfranc ble i løpet av minutter nådeløse mot de samme kundene. Det hjalp ikke på situasjonen at valutaavdelingene deres ikke var interessert i å stille opp. Resultatet var at de tvang kundene til å kjøpe tilbake sveitserfranc i et marked som ikke fungerte.

Det sies at ingen enkelthendelse i finans har ført til så mange selvmord. Norge var intet unntak.

Nå, i overkant av tre år senere, er altså EUR/CHF tilbake på 1.20. Riktignok til liten eller ingen glede for de aller fleste som tapte på fallet.

To kriterier var nemlig nødvendig for at låntagere skulle komme økonomisk og mentalt uskadet gjennom det hele: Man hadde tatt høyde for at unormalt store bevegelser kunne inntreffe og var bortreist på en øde øy uten kommunikasjon i litt over tre år.

For disse ville det være som intet har skjedd. EUR/CHF var 1.20 da de dro og er 1.20 nå som de er tilbake. De er sikkert også blant de få som er fornøyd med rådgiveren som anbefalte lån i sveitserfranc fordi den svingte lite og sentralbanken hadde lovet å forsvare kursen på 1.20.

Alle andre vet at banker og rådgivere tok fullstendig feil. Takket være menneskets tendens til å tro at det som nettopp har skjedd også ville skje i fremtiden, tok de ikke bare feil av retningen men også volatiliteten.

Reisen er nemlig minst like viktig som destinasjonen.

Blir man skremt- eller tvunget ut av posisjonen i løpet av reisen, vil man ikke oppleve gleden og fordelene av å ha nådd målet.

I tilfellet med sveitserfranc, må det i tillegg ha føltes ekstra urettferdig å registrere at bankene benyttet anledningen til å ta store marginer av de som ble tvunget til å ta tapet.

Det skal her for ordens skyld nevnes at sveitserfranc dessverre fortsatt har et stykke igjen (ca. 8%) før norske låntagere er tilbake på samme nivået som i januar 2015.

Sveitserfranc var, på grunn av at den hadde lavere rente enn norske kroner, en favoritt for nordmenn å låne i lenge før 2015.

I denne forbindelse og for å sette det hele i perspektiv, kan det være verdt å merke seg at denne «billige» lånevalutaen steg over 90% mot norske kroner mellom 2008 og 2016.

Enkle regneferdigheter tilsier at en rentefordel på i underkant av 2% årlig blir en svært beskjeden kompensasjon i forhold til gjeldsøkningen man satt igjen med.

Takket være at sveitserfrancen i begynnelsen på 2015 befant seg på nivået SNB hadde lovet å holde, var markedet overbevist om at det var trygt å låne sveitserfranc. Spekulanter var følgelig rekord-short i denne valutaen.

Det kan derfor være av interesse å vite hva «alle» er overbevist om idag.

For de spesielt interesserte, nevnes derfor noen av rekordene som er registrert hittil i 2018:

– Historiens største antall long posisjoner (tro på oppgang) i aksjer.
– Obligasjoner har aldri vært mer undervektet i finansporteføljer.
– Historisk rekord i short posisjoner (tro på nedgang) i volatilitet.
– Største long posisjonen i oljemarkedets historie.
– Største short posisjonen i US dollar noen sinne.

Allerede nå vet vi at to av fem overbevisninger har kostet «flokkdyrene» mye penger.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hvilke hedgefond er i virkeligheten hedgefond?

fredag, 20. april, 2018

HedgeNordic er en online nyhetstjeneste over nordiske hedgefond. I tillegg lager de oversikter over avkastning og foretar en del risikoberegninger hos de enkelte fondene.

Tallene danner så grunnlag for hvilke fond som nomineres til Nordic Hedge Fund Awards. Både representanter fra internasjonal finans og akademia er deretter med på å velge de tre beste innenfor de ulike strategiene og deretter kåre vinnerne.

Det samme panelet velger også ut hvilket fond som fortjener prisen som «Nordic Hedge Fund of the Year».

Annonseringen av vinnere og tildeling av priser skjer under et arrangement i Stockholm hvert år.

De senere årene har finansmarkedene vært drevet av lave renter og fallende volatilitet. Dette har igjen bidratt til økt risikoappetitt og følgelig stigende aksjekurser.

Første kvartal i år var således første gang på lenge hvor aksjemarkedene falt og volatiliteten steg.

Nevnte utvikling gir investorene en etterlengtet anledning til å se hvilke fond som virkelig er i stand til å takle utfordringene som ligger i betegnelsen «hedgefond».

Dersom hedgefond skal leve opp til navnet sitt, er det nettopp i en slik tid hvor de skal vise sin berettigelse og verdi enten som et supplement, eller alternativ til tradisjonelle finansporteføljer.

Med tradisjonelle finansporteføljer menes porteføljer som består av aksjer og obligasjoner.

Det sier seg selv at hedgefondforvaltere må tenke annerledes enn de tradisjonelle forvalterne dersom de skal klare denne oppgaven.

Ingen investor bør være interessert i å betale 1.5-2 prosent årlig forvaltningshonorar og i tillegg gi fra seg 20% av gevinsten for noe som i realiteten er et aksjefond.

Sistnevnte kan nemlig skaffes for under 0.5% årlig honorar og uten at man gir fra seg noe av gevinsten. For de som måtte ønske å ta høyere risiko i aksjemarkedet, kan et fond enkelt belånes.

Økningen i antall hedgefond over tid har imidlertid gjort at konkurransen om de virkelig gode mulighetene er blitt mye hardere.

Det finnes derfor idag langt flere forvaltere enn gode idéer. Kombinasjonen av dette og markeder som til nå er blitt drevet av kvantitative lettelser, har medført til at svært mange hedgefond i det stille har gått over til i realiteten å være kostbare aksjefond.

Dette har vært et tema i tidligere blogger, men først i år har vi sett en markedsutvikling som kan illustrere dette.

På topp i denne perioden ligger fondet AAM som forvaltes av Oslo Asset Management. Forvalter Harald James Otterhaug har over mange år bevist at han klarer å navigere støtt gjennom perioder med både gode og dårlige aksjemarkeder.

Resultatene til AAM kan svinge fra måned til måned, men i fondets 13 årige historie har de kun tapt penger i ett kalenderår (2014).

Den annualiserte avkastningen til fondet har vært på meget solide 11.57%. I 2008 og 2011 (hvor Oslo Børs var ned henholdsvis 54% og 13%), var AAM opp henholdsvis 15% og 16%.

Ved utgangen av første kvartal var Oslo Børs (OSEBX) ned 1.12%.

På bunnen av listen ligger Runestone Capital. Fondet forvaltes fra London, nærmer seg å ha tre års fartstid og spesialiserer seg på trading i volatilitetsprodukter.

Fondets historikk viser at tap i hovedsak har sammenfalt med oppgang i volatilitet og nedgang i aksjer. Mye tyder derfor på at fondets strategi har vært å være short volatilitet.

Man kan derfor hevde at diversifiseringsverdien til dette fondet således har vært lav.

Runestone Capital fikk en del positiv mediaoppmerksomhet i Norge før volatiliteten snudde oppover i år. Ved utgangen av kvartalet var fondet ned 11.74%.

Runestone Capital har levert en annualisert avkastning på 3.2%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Skogen for bare trær

tirsdag, 16. januar, 2018

Ingen synes å ha hatt mer uflaks en aksjonærene i Norske Skog. Mens internasjonale tømmerpriser og skogaksjer steg kraftig i verdi, gikk Norske Skog i frittfall.

Om dette var en del av det industrialisten Sveeas la merke til da han gikk tungt inn vites ikke.

Kanskje var det den omvendte korrelasjonen som fikk amerikanske hedgefond etterhvert til å bli svært aktive.

I ettertidens lys kan det synes merkelig at Norsk Skog konkurs var eneste løsningen i en tid med betydelig oppgang i både tømmerprisen og andre skogsaksjer.

Når støvet endelig hadde lagt seg viste det seg imidlertid at finansielle, industrielle og kvantitative aktører alle var blitt slått av en medisiner. Timingen til en trading-glad kjevekirurg ved Oslo Universitetssykehus var nærmest uslåelig.

Det er langt fra åpenbart at det finnes en sammenheng mellom kunnskap om odontologi og evnen til mønstergjenkjennelse i kursutviklingen til utbombede skogsaksjer.

Det sagt, går det nå rykter om at fremoverlente BI har «bitt» seg merke i dette og vil tilby kjevekirurgi som en del av sitt finansstudium.

Det skal for ordens skyld påpekes at sluttresultatet blant de industrielle aktørene enda ikke er kjent.

Det er imidlertid, basert på tidligere resultater og dagens tømmerpriser, rimelig grunn til å anta at også dette vil kunne ende med suksess.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

What a difference a year makes

tirsdag, 9. januar, 2018

Lave renter stimulerer til økte låneopptak og kan derfor bidra til oppblåste verdier på formuesgoder, som for eksempel eiendom og aksjer. -Sentralbanksjef Øystein Olsen

Takket være endringer i MiFID II regelverket blir det, som kjent, vesentlig mer krevende å være analytiker fra nå av.

Kunder av banker og meglerhus vil nå måtte betale for analyser de har mottatt gratis.

Det positive med dette er at det høyst sannsynlig vil løfte kvaliteten på analyser, idet ingen er interessert i å betale for noe som er ubrukelig.

En annen positiv effekt er at det vil tvinge analytikere til å tenke nytt og annerledes. Analysene må fra nå av enten være unike eller først ute. Ingen vil betale for noe de allerede har fått fra andre.

Dette burde bidra til at vi ser en større interesse fra analytikere til å tenke nytt og selvstendig.

Konsekvensen av nye MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) kan med andre ord bli økt innovasjon og diversifisering.

For å oppnå dette vil analytikere både måtte tenke bredere og dypere.

Sistnevnte kan gjøres ved å kombinere ulike instrumenter, eksempelvis aksjer og derivater. Hensikten vil da være å oppnå en mer attraktiv risiko/fortjeneste-profil enn med bare aksjene alene.

Et eksempel på å gå bredere vil være å se på helt andre muligheter. Muligheter som krysser grenser og/eller aktivaklasser.

Skuer vi tilbake til fjoråret, gjorde aksjer det meget bra men langt fra best.

Dersom man ikke hadde kunnskapen om hvordan man skulle kjøpe eller lagre kryptovalutaer, fantes det alternativ gjennom å kjøpe ETF’er som inneholder denne type valuta.

For et årlig honorar tilsvarende et tilfeldigvalgt norsk aksjefond, kunne man få eksperter til å ta seg av denne forvaltningen.

Til orientering steg det mest kjente børsnoterte Bitcoin-fondet ifjor over 100 ganger mer enn Oslo Børs.

Andre svært gode muligheter fantes i mer vanlige aktivaklasser.

Det hadde vært interessant å vite om noen av de norske rente- og obligasjonsanalytikerne (antallet må være over 50) så mulighetene med greske statsobligasjoner.

Det ville både imponerende og demonstrert tenking klart utenfor boksen, om man i begynnelsen av fjoråret la frem en prognose som sa at: «Om ett år vil Hellas kunne låne penger billigere enn USA!»

Anbefalingen ville i så fall være å kjøpe greske statsobligasjoner og finansiere dette med å gå short tilsvarende løpetid amerikanske statsobligasjoner.

Med blikket rettet mot statsobligasjoner med 2 års løpetid, betydde dette å låne amerikanske statsobligasjoner til 1.25% rente og plassere disse i greske statsobligasjoner til 11.75%.

Hellas betalte på dette tidspunktet over 10 ganger så høy rente som USA for å låne penger.

Idag, ett år senere, er det – tro det eller ei – grekerne som låner billigst av disse to.

I tillegg til rentedifferansen på 10.5%, ville investorer fått ytterligere 13% avkastning som følge av at euro har styrket seg mot US dollar i perioden.

Netto renteinntekter, kursgevinst på begge obligasjoner samt agio på valutaene, ville ha gitt norske investorer over 40% avkastning fra dette i 2017. Til sammenligning steg Oslo Børs 19%.

Som nedenstående chart viser, betaler grekerne idag 1.25% p.a for 2 års penger, mens amerikanerne betaler 1.96%. Grekerne låner med andre ord idag 0.71% billigere enn USA pro anno.

Hvis ikke dette forteller noe om hvilke forvrengte tilstander overdrevne kvantitative lettelser kan føre til, så vet ikke jeg.

Analytikere med evne og mot til å oppfatte og formidle at noe slikt ville skje for ett år siden vil selv idag utvilsomt være verdt å betale for.

Spesielt gjelder dette hvis de på nå ser hvilken verdi det ligger i å gjøre det motsatte som en betalt sikring mot finansielt uvær.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Fondsvinnerene i 2017 steg med 1.635%

tirsdag, 2. januar, 2018

Med 2017 endelig i mål kan status for forvaltningsåret gjøres opp. Denne gangen var det ikke en hårfin, men en temmelig overlegen seier.

Tallene for desember er riktignok ikke helt klare, men basert på at utviklingen var sterkere enn i november, samt at marginen er så overveldende, er det liten grunn til å tro at ledelsen er truet.

De suverene vinnerne ble fond som investerer i digitale valutaer, ofte omtalt som «kryptovaluta».

En rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley viser at investorer ifjor plasserte over $2 milliarder i hedgefond som spesialiserer seg i kryptovaluta.

Det ble forøvrig registrert 84 nye fond av denne kategorien i 2017, mot kun 11 i 2016. Det første fondet av denne typen ble startet i 2011.

Trolig vil det bli startet vesentlig flere slike fond i 2018.

Indeksen som måler utviklingen i denne type fond bestod av 110 fond ved utgangen av 2017.

Det kan ellers være verdt å nevne at kursen på Bitcoin falt markert den første uken hvor store aktører hadde en reell mulighet til å gå short kryptovalutaen.

Dette fant sted i etterkant av at Chicago Mercantile Exchange (CME) startet futures-handel med Bitcoin den 18. desember. Future-kontrakten med forfall nå i januar handlet så høyt som $19.725 før den tre dager senere var nede på $12.265. Et fall på 37.8%.

(Det var riktignok mulig å handle futures på Chicago Board Options Exchange en uke tidligere. Men, ved siden av at CBOE-kontrakten er 1/5 av CME-kontrakten i størrelse, er dette en mye mindre børs når det gjelder futures-handel enn CME.)

Blant aksjemarkeder var det ifølge Bloomberg Ukraina som var best i 2017 med en avkastning på 80%, mens Hellas ledet an innen statsobligasjoner med en avkastning på 63.7%. Sistnevnte er obligasjoner som forfaller i 2042.

Palladium vant på råvaresiden med en oppgang på 54%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kanskje ikke så dumme som DN skal ha det til?

lørdag, 18. november, 2017

«Ikke et vondt ord om valutatradere, men de har ikke peiling på oljemarkedet». (DN)

Dagens Næringsliv tilbakeviser idag forklaringen om at fallet i verdien på den norske kronen kan en sammenheng med en forventet nedgang i oljeprisen.

Mulig er det riktig, men når synet sammenfaller med oljemarkedets vurdering bør man kanskje besinne seg fra å latterliggjøre valutatraderne.

Forwardkurven, som viser prisen som olje kan handles til frem i tid, er nemlig sterkt fallende.

Olje for levering i slutten av 2021 kan idag kjøpes nesten $7 (10.7%) billigere en olje for levering i år.

Kanskje valutatraderne ikke er fullt så dumme som DN skal ha det til?



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Løpet ikke kjørt

tirsdag, 7. november, 2017

Oljeprisen har hatt en kraftig oppgang den senere tiden. Ikke uvanlig, startet denne samtidig med at en rekke oljeanalytikere reduserte sine forventninger til oljeprisen.

Konsensus var at den skulle ligge i området $45-50 ut året.

Kort tid etter ser vi prisen ligge 35% høyere på $64.50. Det kan med andre ord ha kostet dyrt å følge disse rådene.

Studerer vi på andelen av oljekontrakter som rene spekulanter (tradinghus og hedgefond) sitter med, har denne steget jevnt og trutt og er nær høyeste for året.

Sagt på en annen måte, virker det som de som risikerer egne penger ikke bryr seg nevneverdig om å høre på konsensus blant analytikerne.

Den kraftige oppgangen koblet sammen med helgens nyhet om at den interne maktkampen i Saudi-Arabia har skiftet til høygir, vil imidlertid være en god unnskyldning for de som tok feil til å endre sine prognoser.

I mellomtiden er ikke nødvendigvis løpet kjørt for alle som fulgte rådet og satset på en lavere oljepris.

Med mindre man trenger olje umiddelbart, kan man fortsatt glede seg over at man faktisk kan få kjøpt olje for levering i slutten av 2021 billigere enn før den siste oppgangen startet.

Takket være en invertering av forward-kurven fra contango til backwardation, kan denne nå kjøpes til $56 fatet. Dette er 13% billigere enn dagens oljepris.

Man må med andre ord ikke betale lagring og finanskostnader i perioden, men blir betalt for å sitte med disse kontraktene.

Eller, dersom oljeprisen holder seg, vil man få en avkastning på 15% for å sitte med disse kontraktene i fire år.

Det er verdt å merke seg at dette er en høyere avkastning enn om man har pengene i banken eller i de fleste lands statsobligasjoner.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Slike banker vil vi visst ha

fredag, 27. oktober, 2017

Barclays Plc, Storbritannias nest største bank, la i går frem et mindre godt resultat. Markedet reagerte momentant med en kursnedgang som reduserte bankens markedsverdi med over £2.6 milliarder.

Studerer man resultatet vil man se at det er særlig bankens tradingvirksomhet som er blitt rammet.

Inntektene fra handel med valuta, renter og råvarer falt med hele 34%.

Tatt i betraktning av at banken er bøtelagt for å ha svindlet kunder i de to første, samt saksøkt av et stort fond for å ha blitt svindlet av banken i råvarehandel – er det nær uforståelig at myndighetene lar denne banken overhode få fortsette innenfor disse områdene.

En hvilken som helst annen type aktør ville ha blitt bortvist fra markedet for evig tid og med største sannsynlighet endt i fengsel.

Det er også et poeng at det først og fremst er amerikanske myndigheter som virkelig «tar» denne banken for sine mange lovbrudd.

Noen av disse lovbruddene, som manipuleringen av strømpriser, har kun foregått i USA. Her måtte Barclays gi fra seg gevinsten og betale en bot på $105 millioner.

Svindelen i valutahandelen har imidlertid vært internasjonal ettersom den har foregått ved hjelp av handelssystemet som banken tilbød sine kunder verden over. Norge inkludert.

Datasystemet var programmert slik at dersom en kunde fikk umiddelbar gevinst på en valutahandel, stjal banken gevinsten.

Takket være datakoden var dette enkelt å dokumentere. Det amerikanske justisdepartementet, som av en eller annen grunn var de som reagerte, slapp dermed en kostbar rettssak med bortforklaringer og hukommelsestap.

Amerikanske myndigheter kunne etter en kort vurdering ilegge banken en bot på $150 millioner. Det som stod i grov kontrast var at europeiske myndigheter ikke fant det påkrevet å følge opp på vegne av alle de europeiske pensjonskasser, bedrifter og fond som hadde blitt svindlet på samme måte.

Om det er misnøye med europeiske myndigheters opptreden som er årsaken vites ikke, men amerikanske myndigheter har nettopp gått til det uvanlige skritt å saksøke Barclays over rentesvindelen (Libor) i en britisk domstol.

Amerikanske myndigheter er tydeligvis ikke fornøyd med størrelsen på boten på $100 millioner som allerede er betalt til en gruppe av 40 amerikanske stater, eller på de £290 millioner i bøter som britiske tilsynsmyndigheter har ilagt banken for Libor-svindelen.

Akkumulerte bøter de senere årene er imidlertid langt mindre enn straffen som markedet ga banken gjennom dagens kursfall.

Det hører også med til historien at både amerikanske og britiske myndigheter etterforsker Barclays for andre forhold. Hva dette dreier seg om skal visstnok opplyses om i desember.

Det er slike finansinstitusjoner vi som samfunn verner om.

Kapitalismen er og blir sin egen verste fiende.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

En nær utdødd rase

torsdag, 5. oktober, 2017

Frem til tusenårsskiftet var det svært attraktivt å være interbank- eller interdealer megler, heretter bare kalt «broker».

Før det var mulig både å se ordreboken og handle på markedsplasser elektronisk, var det brokere som spesialiserte seg på å koble handler mellom banker og meglerhus.

Brokernes jobb var å finne ut hvor likviditeten befant seg og deretter kringkaste denne kontinuerlig over åpne telefonlinjer som var koblet til høyttalere hos kundene.

Ønsket vi å slå til på kjøper- eller selgerkurs var det bare å trykke ned sendeknappen på telefonpanelet og rope «mine» eller «yours».

Hvilken motpart som stod bak kursene og volumet var anonymt inntil en handel var gjort. Først da opplyste brokeren om hvem som var din motpart. Sluttsedler gikk deretter direkte mellom partene, mens broker sendte oss en regning på akkumulert kurtasje ved månedsslutt.

Brokere trengte ikke høyskoleutdannelse ettersom de aldri hadde en mening om annet enn tilbud og etterspørsel der og da. Kunnskapen om- og interessen for fotballresultater lå som regel langt høyere enn estimatene for bnp-vekst.

Det var andre kvaliteter som gjaldt i broker-verdenen. Man måtte ha evne til å skille viktig informasjon fra støyen rundt seg og formidle denne videre lynraskt. Feil kurs eller volum ville umiddelbart sette sinnene i kok hos de det gikk ut over.

Markedsaktørene kunne være nådeløse mot brokere når sistnevnte ikke var på ballen.

På grunn av intensiteten og beløpene som stod på spill, måtte brokere være svært hardhudede. Verbale tirader fra tradere som tapte penger var dagligdags kost.

UBS London hadde en kvinnelig opsjonstrader som var legendarisk for sitt temperament. Når hun var på krigsstien flyktet brokere i panikk fra den åpne linjen som bar hennes navn.

Det fantes ingen ende – eller for den saks skyld oppfinnsomhet – for hennes utskjellinger. Selv hennes kolleger visste å ligge lavt i hennes nærvær.

Ikke sjelden hadde brokere bakgrunn som torvhandlere. Der hadde de gjort det til et levebrød å oppfatte tilbud og etterspørsel under alle forhold. Alt var ferskvare, så forståelsen av kombinasjonen pris og tid var essensiell.

Det gjaldt å ikke sitte igjen med inventar når dagen var omme.

Med noen få unntak hadde broker-firmaene hovedkontorer i London. Blant disse var cockney-dialekten (en dialekt med røtter i Londons østre bydeler) normen. Varianter av cockney kunne derfor høres over høytalere (broker-bokser) hos banker i alle verdensdeler.

Eaton-polert stemmer over høytalerene var så sjelden at det kunne få markedet til å stoppe opp i flere sekunder.

Frem til teknologien tok over, var brokerne den foretrukne markedsplassen for alle handler over et visst volum.

Da elektronisk handel begynte å dukke opp i slutten av åttitallet, var det få som i utgangspunktet brydde seg. I likhet med innen forvaltning idag, var det heller ikke den gangen mange som så mulighetene eller truslene som dette innebar.

Elektronisk handel akselererte i omfang gjennom nittitallet og volumet som «voice-brokerne» håndterte stupte tilsvarende.

Dette førte til en rekke fusjoner blant broker-firmaene før nedleggelsene tok til for alvor. Tullet & Tokyo, Karl Kliem, Prebon, Harlow & Butler, Tradition, Astley & Pearce, Bierbaum, RP Martin, Marshall, GNI, Yamane, Exco, ICAP enten forsvant eller fusjonerte.

Noen fant nye markeder som kraft, frakt og ulike derivater. Den teknologiske utviklingen har imidlertid fortsatt med å puste dem i nakken.

Noen få av de cockney-talende brokerne fikk jobb som tradere, mens de fleste ble overflødige og begynte i stillinger utenfor finans.

For de aller fleste var tiden med høy status, bord på de beste restauranter, billetter til alle sportsbegivenheter og konserter, samt høy lønn plutselig over.

Teknologien rasjonalisert bort alle som ikke innoverte. De som har blitt igjen har måtte fornye seg både på produkt- og kundesiden.

Komplekse derivatstrategier har frem til nå ikke latt seg prise effektivt på skjerm. Her har brokerne ikke bare funnet et marked, men de har samtidig også utvidet sitt kundegrunnlag gjennom å la profesjonelle aktører som hedgefond få tilgang.

Prisen man får på kombinasjoner av opsjoner er fortsatt langt bedre hos voice-brokere enn på skjerm. Årsaken til dette er at de er i stand til å slå sammen alle opsjonene som kjøpes og utstedes til én enkelt bid/offer pris.

Fordi det er en kombinasjon vil market makere typisk være villige til å stille midtkurs på flere av opsjonene.

Denne prisen kan i tillegg gjøres smalere dersom man avtaler at den gjøres med delta-hedge. Dette betyr at den som ønsker kombinasjonen gir motparten en hedge der og da slik at førstnevnte ikke har noen markedsrisiko på handelstidspunktet. Det er deretter kundens oppgave å få nøytralisert hedgen.

Så langt har teknologene ikke brukt tid på å gjøre prosessen med å stille pris på komplekse opsjonskombinasjoner automatisk. Imidlertid, gitt den teknologiske utviklingen, snakker vi sannsynligvis kun om tid.

Lydfilen over kan gi lytterne et inntrykk av dialogen mellom megler og broker. Det var ikke alltid et knirkefritt samarbeid. Cockney’en denne gangen er på meglersiden



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS