Arkiv for ‘Råvarer’ Category

Oljeprisen – hva skjedde?

fredag, 16. november, 2018

«Anybody could conceivably die on any given day – and we are all going to die eventually.» -Alex Honnold, fjellklatrer og risikoekspert.

Kollapsen i oljeprisen har blitt behørig dekket av alle medier. Det blir fort slik når en fjerdedel av verdien på en av verdens viktigste råvarer forsvinner på bare ni virkedager.

Forankret i at det på forhånd var både opplest og vedtatt at oljeprisen tvert imot skulle opp 25%, kan man forstå både sjokket og det akutte behovet for forklaring.

Først litt historikk og adferdspsykologi:

I januar 2016, da oljeprisen falt under $30 fatet, var der knapt noen som trodde på oppgang. Pessimismen var på topp og man skulle ha svært gode argumenter for å bli lyttet til dersom man var modig nok til å foreslå at prisen skulle opp.

«Svært gode argumenter» er uthevet fordi det er nettopp det som kreves for å fange vår oppmerksomhet i en tid hvor vi kollektivt har bestemt oss for det motsatte.

Hurtigspoler vi frem til begynnelsen av denne måneden, fantes det ingen slike krav.

En nær tredobling av oljeprisen fra januar 2016 til november 2018 hadde nær visket ut all kritisk tenkning.

Markedet hadde gått fra å være ultranegativ til å bli ultrapositiv.

På samme måte som positive faktorer ble ignorert i januar 2016, ble negative faktorer ignorert i november 2018.

Det er sikkert noen som vil kalle dette etterpåklokskap, men faktorer som fallende global vekst, handelskriger, nasjonaløkonomiske kriser i fremvoksende markeder og renteoppgang var alle meget godt kjent.

Samtlige av disse faktorene har potensiale til å påvirke etterspørselen etter olje. Det samme har store oljereserver og fulle oljelagre.

Det fantes godt med olje og mulige effekter av redusert tilbud fra Iran og Venezuela var allerede kompensert gjennom produksjonsøkning i Saudi Arabia, Russland og USA.

Alt ble glatt ignorert av oljeekspertene. $100 fatet var «bankers» og de som ønsket å komme på forsidene høynet til $120.

Fasiten viser et fall på 25% fremfor en oppgang på 25%. Gitt prognosene er dette spennet nesten ufattelig stort.

Det er også svært dramatisk for de som trodde på ekspertene og la penger på bordet. Det har imidlertid neppe vært tilsvarende dramatisk for ekspertene som laget prognosene, annet enn at de nå sliter med å finne unnskyldninger for sine prognoser.

At man overså basale faktorer som fallende global vekst og balansen mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet, er opplagt kleint. Det er liksom her deres ekspertise skal ligge.

Likeså at de ignorerte hvor stor andel av olje for fremtidig levering som var kontrollert av rene spekulanter. Med spekulanter menes aktører som ikke har til hensikt å motta levering av oljen de har kjøpt.

Spekulanter må nemlig kvitte seg med sine kontrakter før de forfaller.

En ytterligere faktor som var ignorert var den åpne balansen av salgsopsjoner på olje. Det viste seg at kommersielle oljeaktører (oljeselskap, lete & boreselskap etc) hadde kjøpt salgsopsjoner i stort antall for å sikre seg mot en nedgang i oljeprisen.

Motparten til disse transaksjonene var investeringsbanker.

Det som er oppsiktsvekkende er at en betydelig del av fallet tilskrives at disse bankene ikke hadde sikret seg godt nok mot muligheten for et prisfall. De ble derfor tvunget til å selge et økende antall oljekontrakter etterhvert som prisen falt.

Her er en kort forklaring på hvordan dette virker:

Et oljeselskap ønsker å kjøpe en salgsopsjon som gir dem retten til å selge 10 millioner fat olje på $75. De kontakter en investeringsbank og ber om pris på en slik opsjon.

Sistnevnte vurderer en rekke markedsfaktorer samt løpetiden på opsjonen og gir oljeselskapet en pris på opsjonen.

Hvis oljeselskapet slår til på prisen har investeringsbanken et valg: Skal den sikre denne risikoen eller ikke?

Det «vanlige» er å umiddelbart sikre seg tilsvarende risikoen for kursendring (delta-hedging).

Hvis oljeprisen var $85 på handelstidspunktet og oljeselskapet ønsket en opsjon som ga dem rett til å selge 1 million fat til $75 innen en viss fremtidig dato, ville en slik kurssikring typisk kunne bestå av å selge 350.000 fat olje short.

Utfordringen banken har er at den må selge stadig flere fat for å sikre seg dersom oljeprisen faller.

Dersom oljeprisen er under $75 når opsjonen forfaller må banken ha solgt ytterligere 650.000 fat (totalt 1 million fat) for å ha dekket sin risiko.

Av denne årsak er det derfor bedre at banken forsøker å kjøpe tilsvarende eller andre opsjoner, slik at de kan bytte ut disse med oljen de har solgt short.

Risikoen ved kursendringer vil da være langt lettere å håndtere.

Skal vi tro en rapport fra investeringsbanken Goldman Sachs ble ikke dette gjort. Det er tvert imot sannsynlig at investeringsbankene valgte å spekulere på oppgang i oljeprisen og sikre seg minimalt.

Hadde oljeprisen steget ville bankene kunne bokføre hele opsjonspremien de hadde mottatt som ren gevinst.

En utvikling som ville være bra både for inntjening og bonuser.

Det hevdes både i den nevnte rapporten og fra andre kilder at banker var nærmest panikkselgere av olje da prisen brøt gjennom nivåer de hadde solgt opsjoner på.

Dette ligner i så fall skremmende på hva som skjedde under finanskrisen. Da hadde nemlig investeringsbankene utstedt et voldsomt antall konkursforsikringer (CDS) på amerikanske boliglånsobligasjoner. Dette var gjort uten at de verken sikret seg eller hadde måtte stille sikkerhet for sine forpliktelser.

Denne adferden forsterket finanskrisen betydelig og endte med at amerikanske skattebetalere måtte låne bankene $700 milliarder for å redde dem fra konkurs.

Det som har skjedd i oljemarkedet nå er av mindre omfang, men viser nok en gang at markedet ikke har lært. Historien gjentar seg.

Helt til slutt kan det være verdt å nevne at børsverdien på de to mest kjente investeringsbankene; Goldman Sachs og Morgan Stanley i år er ned henholdsvis 20% og 16%. Dette samtidig som det amerikanske aksjemarkedet har satt en rekke nye rekordnoteringer.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

REMA 1000 og oljeprisen

mandag, 8. oktober, 2018

Prisen på råolje har, til stor nasjonallettelse, steget kraftig siden 2016.

I begynnelsen av sistnevnte år var pessimismen like stor da oljeprisen falt under $30 som optimismen idag er med en pris på over $80.

I januar i år, da oljeprisen (spot) var på $71 og optimismen hadde nådd nye høyder (etter at prisen hadde mer enn doblet seg), påpekte denne bloggen en mulighet til å kjøpe olje til en betydelig rabatt.

Ekspertene hevdet på det tidspunktet at oljeprisen skulle fortsette rake veien oppover, noe spekulantene tydeligvis fått med seg.

Tall fra oljebørsene viste nemlig at spekulanter på dette tidspunktet satt med rekordstore oljeposisjoner.

I tråd med lignende tilfeller førte denne bunnløse optimismen til et fall i oljeprisen. Oljeprisen falt brått 13% før bunnen ble nådd.

Fire måneder senere var imidlertid neglebiting over og oljeprisen var igjen tilbake på $71.

Størrelsen på svingningene i oljemarkedet er ikke til å kimse av.

Den gylne muligheten påvist i januar var at forwardkurven på Nordsjøolje var i kraftig backwardation (prisen for olje levert frem i tid var mye lavere enn dagens pris (spot).

Dette betydde at de som trodde på en langsiktig oppgang i oljeprisen kunne kjøpe olje med betydelig rabatt. Valgte man levering i desember 2020 var rabatten på hele 15%.

Det er flere fordeler ved en slik strategi. Overordnet tar man ren risiko på oljeprisen når man kjøper oljekontrakter fremfor oljerelaterte aksjer.

Det er ikke noe galt med sistnevnte, annet enn at man da blir utsatt for en haug andre risikofaktorer i tillegg til muligheten for at oljeprisen kan falle.

Kjøp av oljekontrakter eller en ETF inneholdende oljekontrakter (USO) er derfor en langt enklere måte å posisjonere seg for en oppgang i oljeprisen enn å gå veien om aksjer i selskaper som driver innenfor oljesektoren.

Velger man å kjøpe olje for levering lenger ute i tid fremfor å kjøpe spot-kontrakten, slipper man ved førstnevnte å rulle kontraktene når spot-måneden forfaller. Dette må man ellers gjøre hver måned.

Ved å kjøpe en desember 2020 kontrakt direkte slipper man ikke bare stresset med å huske på å fornye kontraktene månedlig, man slipper også å betale en betydelig sum kurtasje.

En ytterligere lite omtalt fordel ved å kjøpe kontrakter med lenger forfall, er at spot olje er mer følsom for nyheter og effekten av store kjøps- eller salgsordre.

Sagt på en annen måte er det større kurssvinger i spot-kontrakten.

Ulempen med kontrakter for fremtidig levering er at disse er mindre likvide enn olje for levering i de tre nærmeste forfallsmånedene.

Du skal imidlertid være en temmelig stor investor og i tillegg ha dårlig handelsteknologi før dette blir en utfordring.

Alt annet likt betyr lavere svingninger i de lange kontraktene at du får bedre betalt risikomessig ved å være investert i disse.

Sharpe Ratio (måltall for risikojustert avkastning) har i år vært på 1.02 for spot-kontrakten, mot en vesentlig bedre 1.72 for desember 2020 forfallet.

Infront-chartet under viser utviklingen over de to oljekontraktene i år. Den grønne grafen viser utviklingen og avkastningen til desember 2020 kontrakten, mens den blå viser kontrakten nærmest levering (spot).

Rema 1000 har helt rett; det enkleste er ofte det beste.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Martingale-tilhengerne

fredag, 14. september, 2018

«Simultaneous changes in volatility and correlations can be a real bitch!»

Det siste halve året har det blitt fortalt flere historier om investorer og tradere som har tapt formuen sin.

Noen av disse har nådd offentligheten, andre ikke.

I tillegg til å ha felles skjebne når det gjelder tap, deler de også en annen likhet. Formuene som er tapt har tatt dem mange år å bygge opp.

Gruppen deler dessverre også en annen fellesnevner, nemlig at de har «doblet opp» når markedet har påført dem tap.

Denne strategien er velkjent og går under navnet «Martingale». Den skal opprinnelig stamme fra Frankrike på 1800-tallet og har blant annet vært en av favorittstrategiene innen roulette.

Strategien går ut på at når man taper så dobler man innsatsen. Taper man igjen, dobler man nok en gang osv. osv – helt til man får en vinner og er tilbake på utgangspunktet. Når man er der fortsetter man å satse, men med den opprinnelige innsatsstørrelsen.

Dersom man spiller på fargene rødt eller sort i roulette har man nær 50% sannsynlighet for å få rett. Av denne årsak tenker Martingale-tilhengere at det bare er å doble innsatsen på samme farge dersom man taper. Tanken er at det ikke skal ta lang tid før kulen lander på den riktige fargen igjen.

Men i likhet med finansmarkedet kan det skje uventede hendelser også i roulette. I USA i 1943 registrerte et kasino at kulen landet på rødt hele 32 ganger på rad.

Finansmarkedet har et stort galleri av personligheter som har tapt alt de eier og har ved hjelp av denne strategien.

Norge er intet unntak, hvor kanskje DnC-megler Philippe Hecker til nå har vært den mest kjente. Hecker har imidlertid hatt følge av flere andre kjente finansfolk, hvorav noen er fortsatt med takket være at de har blitt reddet fra ruin av pengesterke venner.

Hecker skjulte sine tap og endte derfor i fengsel. Et antall andre kjente navn har sluppet unna lignende, men har måtte gå på dagen. Heldig for disse har finansinstitusjonene de arbeidet for ikke ønsket oppmerksomhet rundt manglende risikokontroll og rutiner.

En av disse påførte hele tre finansinstitusjoner store tap før det var slutt. Minst to andre ble fondsforvaltere.

Offere for Martingale-strategien dukker som regel opp når markedet brått endrer seg.

Takket være sentralbankenes støttekjøp, har imidlertid finansmarkedene de siste 10 åren hatt en oppadgående trend med små variasjoner.

Dette er som en eneste stor våt drøm for Martingale-tilhengere.

Myndighetene har reddet dem fra tap gang på gang.

Resultatet er at brukerne har blitt forsterket i troen på strategiens ufeilbarlighet.

Dersom det ikke finnes fare for tap, er det jo bare logisk at man satser enda større. Når det viser seg å gå bra, satses det større igjen.

Lav volatilitet og tilsynelatende stabile korrelasjoner har bidratt til dramatisk økt risikotagning hos tradere og investorer.

De samme faktorene har påvirket risikomodellene til clearinghus og banker og har ført til at man øker belåningsgraden/tillater større posisjoner basert på samme sikkerheten.

Vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende risikovillighet.

Hvem skulle den gang ha trodd at ett enkelt fond, som i tillegg hadde to Nobelpris-vinnere blant partnerne, skulle være nok til å sende finansmarkedene utfor stupet?



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Mulighet i olje

torsdag, 7. juni, 2018

Amerikansk råolje har de siste to ukene opplevd en brutal runde med gevinstsikring. Korreksjonen satte inn da det viste seg at spekulanter satt med en rekordstor andel av utestående råoljekontrakter.

Sagt på en annen måte har oljeselskapene vært mer enn villige til å redusere sine lagre av olje i takt med at stadig flere spekulanter viste interesse for å kjøpe.

På $70 fatet for amerikanske West Texas Intermediate (WTI) og $80 fatet for Nordsjøoljen (Brent) var det klart fra oppslagene i finanspressen at den siste pessimist var blitt optimist.

Markedet var da tomt for kjøpere og fortsatt salgsinteresse fra oljeselskapene sendte prisen ned.

Stop loss-ordre ble raskt utløst og prisen på amerikansk råolje ble ytterligere påvirket negativt av leveringsvansker til oljelagrene i Cushing, Oklahoma og derfra videre ned til Houston, Texas.

Resultatet er den største prisforskjellen mellom Nordsjøolje og amerikansk olje som har vært registrert siden begynnelsen av 2015.

I januar 2016 lå prisen på Nordsjøolje en kort stund lavere enn prisen på WTI. Nå prises førstnevnte rundt $11 dollar høyere per fat enn den amerikanske oljen.

Dette gir muligheter for tradere og «risk premium»-fond. Disse aktørene leter nemlig etter midlertidige muligheter som dukker opp mellom beslektede råvarer eller mellom leveringsmånedene til samme råvare.

Ifølge Financial Times har det vært hentet inn over $20 milliarder til sistnevnte type fond siden 2016.

Innskyterne i disse fondene er investorer som ønsker en inntektsstrøm som ikke utelukkende er avhengig av et stigende aksjemarked.

Før i tiden kalte man slikt for diversifisering, idag er det så få som har hørt uttrykket at det får nyhetsoppslag og må forklares.

Av Infront-chartet under ser vi at differansen mellom disse to oljetypene til tider har vært høyere enn den vi ser idag. Det sagt, viser både dette og chart som dekker lengre perioder at slike differanser kun har vært av midlertidig karakter.

We live in interesting times..



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Trading Trump’s Tweets

søndag, 13. mai, 2018

«Looks like OPEC is at it again. With record amounts of Oil all over the place, including the fully loaded ships at sea, Oil prices are artificially Very High! No good and will not be accepted!» -Donald Trump på Twitter, april 2018

Aktører i finansmarkedene har blitt tvunget til å forholde seg til at president Trump benytter Twitter som sin hovedkanal når han ønsker å påvirke finansmarkedene.

Etter en serie med negative uttalelser om enkeltselskaper i aksjemarkedet etterfulgt av kursfall, var det ikke overraskende at noen laget en strategi for å tjene penger på dette. Denne har fått navnet «TTT» (Trading Trump’s Tweets).

Strategien skal visstnok ha blitt benyttet med suksess også i forbindelse med innførselen av straffetoll mot Kina og trusselen av samme mot EU.

Denne gangen gikk det utover en rekke selskaper på tvers av landegrenser og i tillegg også metallpriser.

Oljemarkedet har derimot ikke vært villig til å la seg plukke på nesen av Trump.

Ovenstående tweet skremte riktignok oljeprisen lavere, men dette varte kun i noen få minutter. Markedsaktørene i oljemarkedet sa klart ifra hva de mente om presidentens forsøk på påvirkning. Oljeprisen endte nemlig på dagens høyeste nivå og i tillegg høyere enn foregående dag.

Men ironien slutter ikke med dette. Takket være at Trump har brutt avtalen med Iran, har oljeprisen steget ytterligere $5 siden presidenten hevdet at den var «kunstig høy og på et uakseptabelt nivå».

Og, som ikke dette var nok, er det nå OPEC som anklager president Trump for å drive opp prisen (selv om de bak lukkede dører utvilsomt setter pris på denne gavepakken).

You just can’t make this stuff up..



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

You can’t handle the truth!

onsdag, 2. mai, 2018

The optimal portfolio isn’t the one that delivers the best performance. Rather, it is the one you can live with through the ups and downs of markets.

Det har fått en del oppmerksomhet i finansmarkedene at sveitserfranc nå, etter noe over tre år, endelig er tilbake på nivået den hadde mot euro før den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) slapp «helvete løs».

SNB hadde den gangen nemlig forsikret markedet gjentatte ganger om at den ikke ville la kursen på EUR/CHF falle under 1.20.

15. januar 2015 brøt imidlertid sentralbanken løftet sitt og det er ingen overdrivelse å påstå at helvete brøt løs i de neste minuttene.

Da uroen begynte trakk bankene, som selv kaller seg market makere, seg umiddelbart ut av markedet og lot sine kunder i stikken.

Resultatet av at ingen stilte priser ovenfor kundene førte til en voldsom bevegelse. Den ukontrollerte styrkelsen av sveitserfranc fikk raskt ringvirkninger.

En av dem var at det utløste varsler i kredittavdelingene i bankene.

De som hadde gjeld i sveitserfranc opplevde en voldsom gjeldsøkning. For mange dreide dette seg om en gjeldsøkning på opp mot 40%. En økning som medførte umiddelbare brudd på sikkerhetskrav og lånebetingelser.

Kunder som ikke hadde andre midler stående hos bankene eller likvider som øyeblikkelig kunne overføres, ble tvunget til å realisere tapet.

Bankene som hadde anbefalt kundene å låne i sveitserfranc ble i løpet av minutter nådeløse mot de samme kundene. Det hjalp ikke på situasjonen at valutaavdelingene deres ikke var interessert i å stille opp. Resultatet var at de tvang kundene til å kjøpe tilbake sveitserfranc i et marked som ikke fungerte.

Det sies at ingen enkelthendelse i finans har ført til så mange selvmord. Norge var intet unntak.

Nå, i overkant av tre år senere, er altså EUR/CHF tilbake på 1.20. Riktignok til liten eller ingen glede for de aller fleste som tapte på fallet.

To kriterier var nemlig nødvendig for at låntagere skulle komme økonomisk og mentalt uskadet gjennom det hele: Man hadde tatt høyde for at unormalt store bevegelser kunne inntreffe og var bortreist på en øde øy uten kommunikasjon i litt over tre år.

For disse ville det være som intet har skjedd. EUR/CHF var 1.20 da de dro og er 1.20 nå som de er tilbake. De er sikkert også blant de få som er fornøyd med rådgiveren som anbefalte lån i sveitserfranc fordi den svingte lite og sentralbanken hadde lovet å forsvare kursen på 1.20.

Alle andre vet at banker og rådgivere tok fullstendig feil. Takket være menneskets tendens til å tro at det som nettopp har skjedd også ville skje i fremtiden, tok de ikke bare feil av retningen men også volatiliteten.

Reisen er nemlig minst like viktig som destinasjonen.

Blir man skremt- eller tvunget ut av posisjonen i løpet av reisen, vil man ikke oppleve gleden og fordelene av å ha nådd målet.

I tilfellet med sveitserfranc, må det i tillegg ha føltes ekstra urettferdig å registrere at bankene benyttet anledningen til å ta store marginer av de som ble tvunget til å ta tapet.

Det skal her for ordens skyld nevnes at sveitserfranc dessverre fortsatt har et stykke igjen (ca. 8%) før norske låntagere er tilbake på samme nivået som i januar 2015.

Sveitserfranc var, på grunn av at den hadde lavere rente enn norske kroner, en favoritt for nordmenn å låne i lenge før 2015.

I denne forbindelse og for å sette det hele i perspektiv, kan det være verdt å merke seg at denne «billige» lånevalutaen steg over 90% mot norske kroner mellom 2008 og 2016.

Enkle regneferdigheter tilsier at en rentefordel på i underkant av 2% årlig blir en svært beskjeden kompensasjon i forhold til gjeldsøkningen man satt igjen med.

Takket være at sveitserfrancen i begynnelsen på 2015 befant seg på nivået SNB hadde lovet å holde, var markedet overbevist om at det var trygt å låne sveitserfranc. Spekulanter var følgelig rekord-short i denne valutaen.

Det kan derfor være av interesse å vite hva «alle» er overbevist om idag.

For de spesielt interesserte, nevnes derfor noen av rekordene som er registrert hittil i 2018:

– Historiens største antall long posisjoner (tro på oppgang) i aksjer.
– Obligasjoner har aldri vært mer undervektet i finansporteføljer.
– Historisk rekord i short posisjoner (tro på nedgang) i volatilitet.
– Største long posisjonen i oljemarkedets historie.
– Største short posisjonen i US dollar noen sinne.

Allerede nå vet vi at to av fem overbevisninger har kostet «flokkdyrene» mye penger.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hvilke hedgefond er i virkeligheten hedgefond?

fredag, 20. april, 2018

HedgeNordic er en online nyhetstjeneste over nordiske hedgefond. I tillegg lager de oversikter over avkastning og foretar en del risikoberegninger hos de enkelte fondene.

Tallene danner så grunnlag for hvilke fond som nomineres til Nordic Hedge Fund Awards. Både representanter fra internasjonal finans og akademia er deretter med på å velge de tre beste innenfor de ulike strategiene og deretter kåre vinnerne.

Det samme panelet velger også ut hvilket fond som fortjener prisen som «Nordic Hedge Fund of the Year».

Annonseringen av vinnere og tildeling av priser skjer under et arrangement i Stockholm hvert år.

De senere årene har finansmarkedene vært drevet av lave renter og fallende volatilitet. Dette har igjen bidratt til økt risikoappetitt og følgelig stigende aksjekurser.

Første kvartal i år var således første gang på lenge hvor aksjemarkedene falt og volatiliteten steg.

Nevnte utvikling gir investorene en etterlengtet anledning til å se hvilke fond som virkelig er i stand til å takle utfordringene som ligger i betegnelsen «hedgefond».

Dersom hedgefond skal leve opp til navnet sitt, er det nettopp i en slik tid hvor de skal vise sin berettigelse og verdi enten som et supplement, eller alternativ til tradisjonelle finansporteføljer.

Med tradisjonelle finansporteføljer menes porteføljer som består av aksjer og obligasjoner.

Det sier seg selv at hedgefondforvaltere må tenke annerledes enn de tradisjonelle forvalterne dersom de skal klare denne oppgaven.

Ingen investor bør være interessert i å betale 1.5-2 prosent årlig forvaltningshonorar og i tillegg gi fra seg 20% av gevinsten for noe som i realiteten er et aksjefond.

Sistnevnte kan nemlig skaffes for under 0.5% årlig honorar og uten at man gir fra seg noe av gevinsten. For de som måtte ønske å ta høyere risiko i aksjemarkedet, kan et fond enkelt belånes.

Økningen i antall hedgefond over tid har imidlertid gjort at konkurransen om de virkelig gode mulighetene er blitt mye hardere.

Det finnes derfor idag langt flere forvaltere enn gode idéer. Kombinasjonen av dette og markeder som til nå er blitt drevet av kvantitative lettelser, har medført til at svært mange hedgefond i det stille har gått over til i realiteten å være kostbare aksjefond.

Dette har vært et tema i tidligere blogger, men først i år har vi sett en markedsutvikling som kan illustrere dette.

På topp i denne perioden ligger fondet AAM som forvaltes av Oslo Asset Management. Forvalter Harald James Otterhaug har over mange år bevist at han klarer å navigere støtt gjennom perioder med både gode og dårlige aksjemarkeder.

Resultatene til AAM kan svinge fra måned til måned, men i fondets 13 årige historie har de kun tapt penger i ett kalenderår (2014).

Den annualiserte avkastningen til fondet har vært på meget solide 11.57%. I 2008 og 2011 (hvor Oslo Børs var ned henholdsvis 54% og 13%), var AAM opp henholdsvis 15% og 16%.

Ved utgangen av første kvartal var Oslo Børs (OSEBX) ned 1.12%.

På bunnen av listen ligger Runestone Capital. Fondet forvaltes fra London, nærmer seg å ha tre års fartstid og spesialiserer seg på trading i volatilitetsprodukter.

Fondets historikk viser at tap i hovedsak har sammenfalt med oppgang i volatilitet og nedgang i aksjer. Mye tyder derfor på at fondets strategi har vært å være short volatilitet.

Man kan derfor hevde at diversifiseringsverdien til dette fondet således har vært lav.

Runestone Capital fikk en del positiv mediaoppmerksomhet i Norge før volatiliteten snudde oppover i år. Ved utgangen av kvartalet var fondet ned 11.74%.

Runestone Capital har levert en annualisert avkastning på 3.2%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Skogen for bare trær

tirsdag, 16. januar, 2018

Ingen synes å ha hatt mer uflaks en aksjonærene i Norske Skog. Mens internasjonale tømmerpriser og skogaksjer steg kraftig i verdi, gikk Norske Skog i frittfall.

Om dette var en del av det industrialisten Sveeas la merke til da han gikk tungt inn vites ikke.

Kanskje var det den omvendte korrelasjonen som fikk amerikanske hedgefond etterhvert til å bli svært aktive.

I ettertidens lys kan det synes merkelig at Norsk Skog konkurs var eneste løsningen i en tid med betydelig oppgang i både tømmerprisen og andre skogsaksjer.

Når støvet endelig hadde lagt seg viste det seg imidlertid at finansielle, industrielle og kvantitative aktører alle var blitt slått av en medisiner. Timingen til en trading-glad kjevekirurg ved Oslo Universitetssykehus var nærmest uslåelig.

Det er langt fra åpenbart at det finnes en sammenheng mellom kunnskap om odontologi og evnen til mønstergjenkjennelse i kursutviklingen til utbombede skogsaksjer.

Det sagt, går det nå rykter om at fremoverlente BI har «bitt» seg merke i dette og vil tilby kjevekirurgi som en del av sitt finansstudium.

Det skal for ordens skyld påpekes at sluttresultatet blant de industrielle aktørene enda ikke er kjent.

Det er imidlertid, basert på tidligere resultater og dagens tømmerpriser, rimelig grunn til å anta at også dette vil kunne ende med suksess.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

What a difference a year makes

tirsdag, 9. januar, 2018

Lave renter stimulerer til økte låneopptak og kan derfor bidra til oppblåste verdier på formuesgoder, som for eksempel eiendom og aksjer. -Sentralbanksjef Øystein Olsen

Takket være endringer i MiFID II regelverket blir det, som kjent, vesentlig mer krevende å være analytiker fra nå av.

Kunder av banker og meglerhus vil nå måtte betale for analyser de har mottatt gratis.

Det positive med dette er at det høyst sannsynlig vil løfte kvaliteten på analyser, idet ingen er interessert i å betale for noe som er ubrukelig.

En annen positiv effekt er at det vil tvinge analytikere til å tenke nytt og annerledes. Analysene må fra nå av enten være unike eller først ute. Ingen vil betale for noe de allerede har fått fra andre.

Dette burde bidra til at vi ser en større interesse fra analytikere til å tenke nytt og selvstendig.

Konsekvensen av nye MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) kan med andre ord bli økt innovasjon og diversifisering.

For å oppnå dette vil analytikere både måtte tenke bredere og dypere.

Sistnevnte kan gjøres ved å kombinere ulike instrumenter, eksempelvis aksjer og derivater. Hensikten vil da være å oppnå en mer attraktiv risiko/fortjeneste-profil enn med bare aksjene alene.

Et eksempel på å gå bredere vil være å se på helt andre muligheter. Muligheter som krysser grenser og/eller aktivaklasser.

Skuer vi tilbake til fjoråret, gjorde aksjer det meget bra men langt fra best.

Dersom man ikke hadde kunnskapen om hvordan man skulle kjøpe eller lagre kryptovalutaer, fantes det alternativ gjennom å kjøpe ETF’er som inneholder denne type valuta.

For et årlig honorar tilsvarende et tilfeldigvalgt norsk aksjefond, kunne man få eksperter til å ta seg av denne forvaltningen.

Til orientering steg det mest kjente børsnoterte Bitcoin-fondet ifjor over 100 ganger mer enn Oslo Børs.

Andre svært gode muligheter fantes i mer vanlige aktivaklasser.

Det hadde vært interessant å vite om noen av de norske rente- og obligasjonsanalytikerne (antallet må være over 50) så mulighetene med greske statsobligasjoner.

Det ville både imponerende og demonstrert tenking klart utenfor boksen, om man i begynnelsen av fjoråret la frem en prognose som sa at: «Om ett år vil Hellas kunne låne penger billigere enn USA!»

Anbefalingen ville i så fall være å kjøpe greske statsobligasjoner og finansiere dette med å gå short tilsvarende løpetid amerikanske statsobligasjoner.

Med blikket rettet mot statsobligasjoner med 2 års løpetid, betydde dette å låne amerikanske statsobligasjoner til 1.25% rente og plassere disse i greske statsobligasjoner til 11.75%.

Hellas betalte på dette tidspunktet over 10 ganger så høy rente som USA for å låne penger.

Idag, ett år senere, er det – tro det eller ei – grekerne som låner billigst av disse to.

I tillegg til rentedifferansen på 10.5%, ville investorer fått ytterligere 13% avkastning som følge av at euro har styrket seg mot US dollar i perioden.

Netto renteinntekter, kursgevinst på begge obligasjoner samt agio på valutaene, ville ha gitt norske investorer over 40% avkastning fra dette i 2017. Til sammenligning steg Oslo Børs 19%.

Som nedenstående chart viser, betaler grekerne idag 1.25% p.a for 2 års penger, mens amerikanerne betaler 1.96%. Grekerne låner med andre ord idag 0.71% billigere enn USA pro anno.

Hvis ikke dette forteller noe om hvilke forvrengte tilstander overdrevne kvantitative lettelser kan føre til, så vet ikke jeg.

Analytikere med evne og mot til å oppfatte og formidle at noe slikt ville skje for ett år siden vil selv idag utvilsomt være verdt å betale for.

Spesielt gjelder dette hvis de på nå ser hvilken verdi det ligger i å gjøre det motsatte som en betalt sikring mot finansielt uvær.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Fondsvinnerene i 2017 steg med 1.635%

tirsdag, 2. januar, 2018

Med 2017 endelig i mål kan status for forvaltningsåret gjøres opp. Denne gangen var det ikke en hårfin, men en temmelig overlegen seier.

Tallene for desember er riktignok ikke helt klare, men basert på at utviklingen var sterkere enn i november, samt at marginen er så overveldende, er det liten grunn til å tro at ledelsen er truet.

De suverene vinnerne ble fond som investerer i digitale valutaer, ofte omtalt som «kryptovaluta».

En rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley viser at investorer ifjor plasserte over $2 milliarder i hedgefond som spesialiserer seg i kryptovaluta.

Det ble forøvrig registrert 84 nye fond av denne kategorien i 2017, mot kun 11 i 2016. Det første fondet av denne typen ble startet i 2011.

Trolig vil det bli startet vesentlig flere slike fond i 2018.

Indeksen som måler utviklingen i denne type fond bestod av 110 fond ved utgangen av 2017.

Det kan ellers være verdt å nevne at kursen på Bitcoin falt markert den første uken hvor store aktører hadde en reell mulighet til å gå short kryptovalutaen.

Dette fant sted i etterkant av at Chicago Mercantile Exchange (CME) startet futures-handel med Bitcoin den 18. desember. Future-kontrakten med forfall nå i januar handlet så høyt som $19.725 før den tre dager senere var nede på $12.265. Et fall på 37.8%.

(Det var riktignok mulig å handle futures på Chicago Board Options Exchange en uke tidligere. Men, ved siden av at CBOE-kontrakten er 1/5 av CME-kontrakten i størrelse, er dette en mye mindre børs når det gjelder futures-handel enn CME.)

Blant aksjemarkeder var det ifølge Bloomberg Ukraina som var best i 2017 med en avkastning på 80%, mens Hellas ledet an innen statsobligasjoner med en avkastning på 63.7%. Sistnevnte er obligasjoner som forfaller i 2042.

Palladium vant på råvaresiden med en oppgang på 54%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS