Den markerte forskjellen i økonomisk utviklingen mellom enkelte land og de store regionene som USA og Sentral-Europa har naturlig nok medført ulike renteforventninger. Ledet av Australia har også Norge påbegynt en sykel av rentehevinger og rentedifferansen til de nevnte regioner forventes å øke i tiden fremover.
På slutten av 1990-tallet ble det en tid svært populært for nordmenn å låne penger i japanske yen, sveitserfranc og US dollar. Den gangen var renten på disse valutaene var betraktelig lavere enn lånerenten man kunne oppnå i norske kroner. I 1998 var eksempelvis var rente-forskjellen 7% mellom lån i norske kroner og lån i japanske yen eller sveitserfranc.
Låntagere som var villige til å ta sjansen på stabile valutakurser kunne låne i sveitserfranc eller yen og ta sjansen på at en eventuell styrkelse av disse valutaene ville være mindre enn 7% per år. Etterspørselen etter slike lån var, av en eller annen grunn, klart størst i Stavanger-området. I hovedsak dreide dette seg den gangen om boliglån.
Nå leser vi at lån i utenlandsk valuta igjen anbefales varmt. Denne gangen ikke for å redusere kostnadene på boliglånet, men for å spekulere i aksjer. Så mye for lærdom av Finankrisen.
Det er tre ting som kan være interessante å merke seg med dagens situasjon: For det første at rentedifferansen mot sveitserfranc og yen ikke er 7% p.a lenger, men rundt 1/4 av dette. Høyere marginer som man må betale til bankene for å låne i utenlandsk valuta reduserer renteforskjellen ytterligere slik at den nærmest blir marginal.
Det andre verdt å legge merke til er at disse valutaene er nær på det laveste nivået vi har opplevd i år. Japanske yen har falt over 21% siden toppen i januar og sveitserfranc er ned 17% siden desember ifjor. Før kursfallet på disse valutaene lå rentedifferansen man kunne oppnå nær det doble av hva den gjør idag. Det vil med den basis, samt at norske aksjer allerede er opp over 50% i samme tidsperiode, neppe være en overdrivelse å hevde at nåværende tidspunkt ikke er den optimale for denne strategien.
Mitt tredje poeng er at mens man for 10 år siden lånte til et nogen-lunde sedat aktiva som egen bolig, anbefales man idag med en sterk krone og minimal renteforskjell å plassere lånet i norske aksjer. Ingen forkleinelse for sistnevnte, men svingningene i verdien av sistnevnte kan knapt kvalifisere til å kalles sedat.
Hvis 2008 lærte oss noe så var det at de fleste investorer har mer enn nok å hanskes med når aksjekursene faller, om de ikke i tillegg skal øke sin risiko og kompleksitet gjennom å finansiere disse i utenlandsk valuta. Se bare på antallet norskforvaltede globalfond som har mistet all sin avkastning pga svekkelsen i US dollar.
Lån i sveitserfranc for å kjøpe sveitsiske aksjer ville innebære en grad av rasjonalitet, mens lån i sveitserfranc uten særlig rentefordel for å plassere beløpet i norske aksjer kalles risikosport.
Annet enn å betale høye marginer til formidlere av slike lån er det vanskelig å finne et rasjonelt motiv for denne type risikoøkning. Er det spenning man er ute etter vil det antagelig være forbundet med lavere risiko å gjøre Basehopp fra Kjerrag.
Adrenalinavhengige som ikke føler for noen av delene kan glede seg over denne.