Media har den senere tiden blitt preget av påstander som at det «med dagens lave renter ikke finnes noe alternativ til aksjer» og «når pengene endelig trekkes ut av statsobligasjoner, så kommer disse til å finne veien til aksjemarkedet». Få vil bli overrasket over at det er de som selger aksjeprodukter som hevder dette.
Disse påstandene kan hevdes å være lite nyansert, men neppe fullstendig grunnløse. Sentralbankene globalt har anstrengt seg voldsomt for å få investorer til å øke sin risikoappetitt. Tidligere var det investeringsbanker, forretningsbanker og hedgefond man kunne stole på når det gjaldt å ta slik risiko, men dagens situasjon er annerledes.
Etter at massive redningsoperasjoner, betalt av samfunnet, måtte til for å redde bankene blir disse i stedet gitt gratisinntekter som følge av fortsatte støtteordninger. «Hedgefond-bashing» er også blitt en favorittsport hos sentrale finanspolitikere til tross for at disse fondene verken ba om eller fikk et øre i støtte under finanskrisen. To år etter krisen er det faktisk publisert både bøker og artikler om dette fenomenet.
Washington Post spaltist Sebastian Mallaby’s «More Money Than God» omhandler temaet og det samme gjør denne artikkelen fra The Economist.
Summa sumarum mangler samfunnet og økonomien risikotakere idag. Dette er én av grunnene til at økonomien ikke kommer igang. Det hjelper ikke hvor mye penger sentralbankene trykker hvis alt disse går til er å kjøpe statsobligasjoner.
Måten man annonserer etter nye risikotakere på er ved å sette renten så lav at det føles idiotisk å ha pengene stående på bankkonto eller i statspapirer.
Etter at man klarte å stabilisere bankene i begynnelsen av 2009 har optimismen gradvis kommet tilbake til finansmarkedene. Noe uvanlig er det at statsobligasjoner har fortsatt å stige i verdi i tandem med det vi betegner som «risky assets» (aksjer, kredittobligasjoner og råvarer). Denne anomaliteten henger sammen med to forhold. For det første driver sentralbankene opp kursene gjennom å kjøpe egne obligasjoner gjennom det vi kaller «kvantitative lettelser» (to ord som på en skånsom måte har til hensikt å beskrive en seddelpresse som løper løpsk ).
Det andre forholdet er at forretningsbankene kan låne billig i sentralbankene og plassere disse pengene i statsobligasjoner til en høyere rente. Sagt på en annen måte, låner bankene penger fra skattebetalerne til en lav rente for deretter å låne dem tilbake til skattebetalerne til en høyere rente. En fantastisk lønnsom businessmodell for bankene. Ikke rart flere av dem har søkt myndighetene om å få fjernet bonusbegrensninger.
Banker i den vestlige verden behandles til forveksling lik hvite kuer i India. De får særbehandling uansett hvor mye de gjør fra seg i gatene.
Mange med oss har omtalt en potensiell boble i statsobligasjoner. Denne i likhet med andre bobler vi har opplevd, bruker lenger tid enn man skulle tror før den sprekker. Sentralbanker, særlig den amerikanske, bidrar til dette gjennom enten å «støttekjøpe» statsobligasjoner hver gang de truer med å falle eller skynde seg med å sende ut en pressemelding om at de skal kjøpe mer. De siste ukene har vi sett flere tilfeller av dette.
Fredag kom de imidlertid til kort. Markedet ble i løpet av én enkelt time oversvømmet med $380 milliarder i terminer på amerikanske statsobligasjoner. Da hjelper det lite med å annonsere at man vil kjøpe $7.2 milliarder den dagen og $75 milliarder i måneden som ligger i QE2 mandatet. Gjeldende statsobligasjoner falt 0.43% på dagen.
Heri ligger det interessante: Samtidig med dette falt investment grade obligasjoner 0.7%, amerikanske aksjer falt 1.2%, råvarer falt 3.6% og gull falt 2.7%. Også emerging markets var ned til tross for at det i forrige uke ble tegnet $5.2 milliarder i denne type fond. På ukesbasis endte denne indeksen ned 3%. Kina falt fredag over 5%.
Så hvor ble noen tusen milliarder dollar av? Det verste som kan skje for økonomien er at pengene som ble trukket ut benyttes til å nedbetale lån. Siden politikerne har jaget bort de naturlige risikotakerne er det tvingende nødvendig at pengene som fredag forlot finansmarkedet ikke blir skremt, men finner veien raskt tilbake. Gjerne i enda mer risikofylte investeringer. Det kan bli en neglbitende uke mens vi venter på svar.