Arkiv for 19. august, 2011

Kan aksjer denne gang være billige?

fredag, 19. august, 2011

Når aksjekursene er høye er det ingen som ville blunke over denne overskriften, annet enn å lure på hvorfor den var etterfulgt av et spørsmålstegn. I dagens situasjon hvor børsene har falt med 20% verden over og hvor frykt og hvite knoker preger investorene, vet jeg at den kan og vil virke direkte provoserende.

Det er allikevel i slike situasjoner man må forsøke å holde hodet kaldt og se etter muligheter fremfor å la panikken råde. De som er med flokken utfor stupet bør innse at dette sannsynligvis er en konsekvens av at man valgte å følge flokken fra start.

Hverken samfunnet eller individet er tjent med panikk. Til tross for ubehaget, viser historien at det er vanskelig for oss å lære av den. Dette er også årsaken til at den pågående krisen kommer knapt 2 år etter at den forrige ble avsluttet. Slike kriser vil komme tettere og tettere helt inntil vi, eller våre etterkommere, tar til oss lærdommen.

Nedenstående er ment å bidra til å sette nivåene vi befinner oss på i perspektiv.

Amerikanske aksjer har, som grafen under viser, kun hatt høyere prosentvis utbytte i forhold til kurs ved én tidligere anledning. Dette er målt over de siste 12 år.

Anledningen var under finanskrisen i 2008 hvor man kunne motta et årlig utbytte på 3.15% for å eie aksjene i S&P-500. Gjennomsnittlig rente på 10 års amerikanske statsobligasjoner i 2008 var på 3.62%.

Man fikk med andre ord 0.47% lavere årlig avkastning for å sitte med et aktiva som i teorien kunne mangedoble seg, enn for et aktiva hvor man maksimalt ville motta en årlig avkastning på 3.62%.

Det påfølgende året var S&P-500 opp 23.45%. Investorer som hadde foretrukket aksjer fikk dermed en totalavkastning på 26.47%.

De som hadde plassert pengene i statsobligasjoner mottok den forventede avkastningen på 3.62%.

På grunn av aksjeoppgangen i 2009 sank utbyttet på S&P-500 til 1.87% i 2010, mot en statsrente på 3.17%. Forholdet mellom risiko og (angivelig) risikofritt var dermed blitt 1.3 prosentpoeng dårligere enn det var året før.

Investorene brydde seg imidlertid lite om dette, for når aksjer har steget mye føles de alltid mye tryggere.

Dessverre skulle dette resonnementet nok en gang vise seg å være feil. Desto høyere man klatrer, jo lenger er det ned til bakken.

Situasjonen etter det kraftige kursfallet i august har ikke bare endret, men reversert dette forholdet. Det prosentvise utbyttet man vil motta ved å kjøpe aksjene i S&P-500 indeksen er nå på 2.26%. 10 års statsobligasjoner har samtidig en rente på 2.06%.

Situasjonen i øyeblikket medfører at man idag faktisk mottar 0.20% i året for denne «opsjonen». Det er i tillegg 0.67% årlig bedre enn da panikken herjet som verst i 2008.

Mange kommer til å påpeke at aksjer er vesentlig mer risikofylte enn statsobligasjoner. Aksjer har nemlig ingen hovedstolsgaranti. Sistnevnte er riktig, men hovedstolsgarantien i statsobligasjoner synes ikke å være mye verdt for de som idag sitter på gresk, irsk, portugisisk eller italiensk statsgjeld.

Ratingbyrået Standard & Poors er dessuten av den mening (for hva dette er verdt) at heller ikke amerikanske statsobligasjoner lenger skal betraktes som risikofrie.

Dersom Standard & Poors har rett (og jeg er for én gangs skyld enig med dem), får man for dårlig betalt for å eie amerikanske statsobligasjoner.

Her i ligger det selvfølgelig en del forutsetninger, blant annet at selskapene utbetaler de utbytter som det forventes. Men man kan likedan, på basis av blant annet finansminister Geithners uttalelser, argumentere for at det også hefter usikkerhet med hensyn til amerikanske myndigheters evne til renteutbetalinger på statsgjelden. (Jeg tilhører for ordens skyld ikke denne leiren – i det minste ikke på kort sikt).

Om aksjer er billige absolutt gitt den økonomiske situasjonen er usikkert. Hvis vi bruker analogien fra lenger oppe i bloggen, er vi i det minste nærmere bakken enn vi var da året begynte. Fallhøyden er således redusert.

Usikkerheten herjer, men hadde situasjonen vært normal ville både aksjekursene, obligasjonskursene og spesielt forholdet mellom disse to ha vært helt annerledes. Det er fullt mulig for ille til å bli verre. Det vi imidlertid vet er at forholdet mellom direkteavkastningen i aksjer og avkastningen på obligasjoner sjelden har vært på disse nivåer.

S&P-500 indeksen steg og falt med mer enn 4%, fire dager på rad i forrige uke. Det synes således å være klart at ett av kravene for å være en aksjeinvestor er å ha nerver av stål.