Rømmer børsen?

Noe av det bedre med mediene, når man selv skriver, er overskrifter som provoserer. Noe av det verste er selvsagt når de er unøyaktige.

Uansett, med tiden så forstår man at overskrifter ikke er ment å være nøyaktige eller sågar gjenspeile virkeligheten overhodet. Det de er ment å gjøre er å selge aviser og basert på det annonser. Det er tross alt en positiv bunnlinje mediene, så vel som resten av næringslivet, lever av.

«For the record» har vi ikke rømt børsen og kommer heller ikke til å gjøre det. Alt vi har gjort er å tilpasse oss virkeligheten. Som Darwin skrev: «It is not the strongest of the species who survives, nor the most intelligent, but the most responsive to change».

Børsen er ekstremt Darwinistisk. Den lurer intetanende til å tro at de er genier når alt de har gjort er å bli med tidevannet inn. Når tidevannet så går ut forsvinner disse til sjøs som sandkorn. Den eneste forskjell er at tidevannet er forutsigbart. Børsen er dette i betydelig mindre grad.

Evnen til å tilpasse seg er derfor essensiell skal man overleve over tid.

Så sent som i forrige uke skrev jeg nettopp om dette. De dyktige investorene har fått med seg at noe er endret og har tilpasset seg. Noen har trukket seg helt ut fordi de føler at «gratispengene» er blitt borte, andre har redusert sin risiko fordi de aner farer og andre igjen har tilpasset seg den nye virkeligheten. Det finnes nemlig alltid muligheter. Vi må bare ikke narres til å tro at de er fri for risiko.

Den siste gruppen er den som aldri tilpasser seg, men forteller alle at det er bare å sitte rolig og fullt investert til enhver tid. Disse kan gjerne kalles anti-Darwinistene. De vil at verden skal tilpasse seg dem. Antagelig vil disse også bli stående rolig midt i en skinnegang når toget kommer.

For at man skal kunne få frem nytenkning er man avhengig av slike, også av det faktum at de er i flertall. Det er nemlig godt for dem å føle seg trygge midt i flokken – også når hele horden løper utfor stupet. Felles skjebne er felles trøst.

Endringer skjer gjennom de som tør å tenke nytt, ikke gjennom de som har så stort behov for trygghet at de gjemmer seg midt i flokken.

I en ideell verden ville flokken ha vært takknemlig for de dyrene som turte å forlate dem for å finne en trygg rute eller nye beitemarker. I næringslivet er  det imidlertid ofte motsatt.

Forandring og nytenkning er en trussel for de som har skaffet seg en flokk og en posisjon. De nytenkende blir derfor gjerne motarbeidet eller utstøtt. Heldigvis bidrar globaliseringen til at hindringene fjernes over tid. Dyr fra andre flokker sørger for dette. Forandring vil uansett skje og vi må alle tilpasse oss.

Day traderne er et godt eksempel på dette. Vi leser stadig at flere som har tjent gode penger på dette nå legger opp. «Det er umulig å tjene penger lenger», hevdes det. Datamaskinbasert algoritmehandel hevdes å være årsaken. Dette er tull.

Algoritmene programmeres av mennesker. De leter etter mønster og griper den lavthengende frukten. I dette tilfelle er det tradere som gjør nøyaktig det samme dag ut og dag inn. Darwinisme tilsier at intet tre vokser inn i himmelen. Det vil, datamaskiner eller ikke, bare være tidsspørsmål før noen finner et mønster skapt av mennesker og utnytter dette.

Analogien til jungelen er slående. Dyret som går på samme tidspunkt hver dag til det samme vannhullet vil bli spist. Enten av noe som ligger i vannet eller i buskene og venter. Rutinen til offeret oppdages selv av de minste reptilhjerner.

Datamaskinene, lik rovdyrene, er også sårbare. Dette ble bevist av to nordmenn som hadde funnet handelsmønsteret til en av datamaskinene til Timber Hill på Oslo Børs. Darwinistisk gikk de til angrep på denne. Om ikke annet viste disse to en evne til tilpasning.

For vår del «rømmer» vi aldri børsen. Vi tilpasser oss. Det betyr at vi også må akseptere å gjøre feil, noe som også krever tilpasning. Håp er ingen overlevelsesstrategi og det er heller ikke passivitet.

Risiko må kontrolleres og det vil si at man stanser små tap før de blir store. Det mest anvendte rådet vi leser er derimot «å sitte rolig». Si det til en gnu rett før den havner i kjeften på en krokodille.

Det nest mest anvendte rådet er å kjøpe mer. Alltid artig når det forrige rådet man fikk var å være fullinvestert.

Noen ganger er vi langsiktige, andre ganger er vi meget kortsiktige. Noen ganger er vi short aksjer (tror på nedgang), noen ganger er vi markedsnøytrale ved at vi har kjøpt aksjer vi synes er underpriset og solgt short aksjer vi synes er overvurdert. Alt til sin tid. Vi tilpasser oss virkeligheten og ikke en fantasi.

Det er meget sjelden vi ikke har noen posisjoner i aksjer.

For en sjelden gang å illustrere dette var vår prosentvise porteføljeeksponering (brutto – det vil si long og short posisjoner lagt sammen) før børsene åpnet idag: Kredittobligasjoner 36%, aksjer 26%, råvarer (inkludert gull) 14%, statsobligasjoner 13% og valuta 11%.

Dette fondet har forøvrig hatt en avkastning som er vesentlig høyere enn aksjemarkedet, råvaremarkedet og eiendomsmarkedet siden oppstarten i 2005. Fondet har samtidig hatt vesentlig lavere risiko (svingninger) enn det disse aktivaklassene har hatt i samme periode. Interessant hva som kan oppnås ved å tilpasse seg virkeligheten.

 

 

 

4 kommentarer to “Rømmer børsen?”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Jens.

    Ja det gjør jeg og jeg kjenner flere som har drevet med dette over mange tiår. Det krever imidlertid fokus, disiplin. risikokontroll, trening og evnen til å tilspasse seg. Det krever også at man erkjenner at man vil oppleve tap og at disse er en naturlig del av «jobben». De som er gode er like fokuserte som toppidrettsutøvere og trener like mye. /Peter

  2. Jens Won sier:

    Tror du det er mulig å utelukkende tjene på Trading i lengden?

  3. Peter Warren sier:

    Det er vel ikke en helt presis fremstilling. Tror ikke staten har noe imot at jungelenslov benyttes, bare den og andre lover følges. Det er sistnevnte som det foreligger en dom på at ikke ble fulgt. Denne dommen er imidlertid anket og saken derved ikke endelig avgjort. /Peter

  4. Anders sier:

    Men i jungelen kommer ikke staten inn og dømmer en art for å ha tilpasset seg for mye mot en annen art. Ref. Timber Hill-saken.