Man må anta at innføringen av multiple choice-besvarelser ved eksamener må ha bidratt til at flere klarer å møte utdanningskravene.
Får du presentert tre muligheter hvorav riktig besvarelse er én av dem, har du i det minste en 33% sjanse for å treffe. Under det gamle systemet hvor alle mulighter lå åpne, hjalp ingen deg «inn på skiven» og sannsynligheten for treff var dermed langt lavere.
Innføringen av multiple choice gjør akademiske sammenligninger mellom fortid og nåtid klart mer komplisert, men dette kan muligens være kompensert gjennom at nåtiden er mer krevende. Dette synes ihvertfall å være tilfelle når vi snakker om studier i Internasjonal Politikk.
Se eksemplevis for deg en eksamensoppgave inneholdende dagens internasjonale politiske situasjon i Asia med ordlyden:
Hva ville den sannsynlige reaksjonen være dersom en fremmed makt uten varsel begynte å bore etter olje innenfor et annet lands territorium?
Uten multiple choice-veiledning ville en slik oppgave kreve en skriftlig debattering over nok sider til å glede papirindustrien og skremme skogeiere.
I stedet for en lang drøftelse sparer man både skogeiere og studentene for betydelig angst, samt øker treffsikkerheten gjennom å gi følgende muligheter for besvarelse:
1. Man protesterer kraftig offisielt og begynner internasjonal dialog gjennom FN, hvor begge er medlemmer.
2. Man forsøker å jage bort den invaderende part gjennom militære midler vel vitende om at sist gang man var i konflikt (1988) mistet man 64 sjømenn.
3. Man kjeppjager 3000 borgere av den invaderende stormakten som uheldigvis måtte befinne seg i det krenkede landet, registrerer at det invaderende landet senker en av dine fiskebåter og setter deretter kursen til børsen for å kjøpe aksjer.
I disse tider hvor finansiell stimuli til markeder overgår selv geopolitisk usikkerhet hvor stormakter er inkludert, er selvfølgelig Alternativ 3 det korrekte svaret.
Bare dager etter at den kinesiske boreriggen CNOOC 981 detonerte en territorial konflikt og økte den geopolitiske spenningen, fortsatte livet som normalt på Hanoi-børsen.
Territorial krenking, plyndring av naturresurser og senking av en fiskebåt har i disse tider kun en begrenset dempende effekt på aksjeinteressen. Det er dette som kalles bullmarked. 
Skjer oss alle Eirik.
Bridgewater’s Ray Dalio råder oss til å finne én sannhet som vi kan arbeide ut ifra. Sannsynligheten for å treffe riktig beslutning er vesentlig større dersom utgangspunktet er å stole på.
Dette er ofte fullstendig oversett i finansanalyse.
/Peter
Lo godt når jeg leste dette.
Tok en B.A. i economics ved et anerkjent amerikansk universitet, hvor i et upper level fag (ironisk nok Financial Markets) professoren presterte å gi oss prøver med tre alternativer – og dette er ikke en spøk – «True», «False», eller «Uncertain». Spørsmålet var gjerne formulert på en noenlunde usikker måte til å begynne med.
At multiple choice kan forenkle kravene ser jeg absolutt, men det finnes også tilfeller – som nevnt over – hvor alternativene du får presentert bare gjør deg enda mer forvirret.