Her er fire chart som godt illustrerer endringen i forventninger som har skjedd over den siste måneden.

Den første er Risikoappetittindeksen til investeringsbanken CreditSuisse. Denne har gått fra nær euforiske nivåer i august til nå å nærme seg panikk.

Neste viser VIX-futures for fremtidig levering. Denne gjenspeiler volatilitetsforventninger i verdens største aksjemarked. For en kort tid tilbake var å selge kortsiktig volatilitetskontrakter regnet for å være en «sikker» inntekt. Åpen balanse av slike kontrakter viste at dette i økende grad ble populært jo lavere volatiliteten falt. Nettopp det motsatte av hva som ville være logisk.

Det tredje chartet viser prisen på olje for fremtidig levering. Denne bloggen har ved flere anledninger påpekt hvor gunstig det var å kjøpe olje for levering i fremtiden med rabatt og samtidig selge oljekontrakter med kortere tid til levering. Olje for levering om 1 år har siden februar falt $8.7 per fat i forhold til 2 års oljen.

Til slutt viser Itrax Xover indeksen at High Yield obligasjoner nå har falt så mye at det er mulig igjen å kalle dem «High Yield», vel å merke uten å fremstå som imbesil.

Husk at endringer skaper muligheter.

Oljeprisens betydning for norske aksjer er et spørsmål som ofte stilles, spesielt fra utlendinger.

Det har funnets tider hvor bevegelser i oljeprisen, spesielt hvis den var opp, var det første aksjemeglere nevnte når de ringte sine kunder om morgenen. Dette ble tett etterfulgt av hvilken utvikling oljeaksjer hadde hatt i New York kvelden før.

De siste par årene har imidlertid dette ikke vært tema. Man unngår gjerne å snakke om faktorer som ikke passer til oppgaven og oppgaven har vært å få investorene til å kjøpe aksjer.

Av nedenstående graf kan vi se at det historisk har hersket et nært forhold mellom oljeprisens utvikling i norske kroner og Oslo Børs.

Dette forholdet opphørte imidlertid i 2012 samtidig med at en rekke av verdens største sentralbanker vedtok å øke sin innsprøyting av penger direkte inn i finansmarkedene.

Denne pengeinnsprøytningen har vært en gavepakke til banker, finansforetak og de med finansformuer. Dessverre har den hatt liten effekt på etterspørsel og vekst, noe man kan se av utviklingen i oljepris spesielt og råvarer generelt.

Nevnte kvantitative lettelser (QE) har bidratt til et misforhold mellom finansaktiva og den virkelige økonomien. Et misforhold som takket være stadige tiltak og retorikk fra sentralbanker har vart så lenge at de fleste synes å ha innbilt seg at det skulle være slik.

Ubalanser kan ikke forbli i det uendelige og ender i korreksjoner. Jo lenger en ubalanse har vart eller større den er blitt, desto høyere sjanse vil det være for at denne fører til tap av formuer.