Etterrettelighet & Analyse

Jeg hadde nylig glede av å være i Sveits, invitert av en av landets største banker, for å holde et foredrag om forskjellene i analysemetodikk benyttet av etterretningstjenester kontra analysemetodikk benyttet innen finans. Bakgrunnen for dette er en oppgave jeg skrev om emnet i 2009. Jeg har siden blitt invitert til å holde en rekke foredrag om temaet.

Det er for ordens skyld viktig å påpeke at det er innhentingsmetodene og ikke måten man analyserer data på som er hemmelig innenfor etterretning. Resultatet fra analysene er imidlertid som oftest også unntatt offentlighet. Årsaken til dette er at verdien av denne kunnskapen ligger i at andre ikke vet at man besitter den.

Jeg skal ikke her ta for meg alle aspekter av etterretningsanalyse, men påpeke at en av de mest grunnleggende momentene er verifisering av data. Dette er også her jeg finner den største forskjellen til finansanalyse.

Av en eller annen merkelig grunn bryr man seg lite om dette innenfor finansbransjen. Lange analytiske utredninger og følgelig konklusjoner, gjøres regelmessig basert på «etablerte sannheter» som ikke lenger gjelder (om de noengang gjorde det), samt på ting man har hørt av andre eller «fakta» som ikke er sjekket.

En konklusjon kan riktignok vise seg å være riktig selv om den er basert på feil forutsetninger. Men dette vil da være tilfeldig. De fleste vil forstå at tilfeldigheter er et lite robust fundament med hensyn til å skape avkastning over tid.

Feil forutsetninger er sammen med forutbestemte konklusjoner de to største feilene i finansanalyse og samtidig hovedforskjeller til etterretningsanalyse.

Analyser som skrives på basis av en forutbestemt konklusjon fortjener ikke å bli kalt- eller presentert som analyse. Det vi egentlig her snakker om er skjult markedsføring.

Ideen til også denne bloggen kom på Skagens Nyttårskonferanse som ble avholdt i forrige uke. En av foredragsholderne påstod at fallet i oljeprisen ikke skyldtes sviktende økonomisk aktivitet og begrunnet dette med at lignende utvikling ikke var reflektert i andre viktige industrielle råvarer. Metaller ble særlig nevnt. Tvert imot – sa foredragsholderen – metallprisene hadde faktisk steget i pris siden oljeprisfallet begynte (17. juni 2014).

Dette stemte ikke med min erindring, så jeg besluttet å sjekke påstanden. Påstanden viste seg også å være feil.

Ikke bare hadde de viktigste industrielle innsatsfaktorene som kobber og jernmalm falt i verdi, men det samme gjaldt metallindeksen på London Metal Exchange. Det hadde med andre ord tvert imot vært en bred nedgang i industrielle metaller i samme periode.
lmex

Manglende perspektiv bak vurderingen var imidlertid mer oppsiktsvekkende og heller mot et forsøk på å underbygge en forutbestemt konklusjon. Det ble nemlig påpekt at det generelle økonomiske bildet først ville være urovekkende om andre råvarer også falt i pris.

Det riktige hadde imidlertid vært å påpeke at prisutviklingen på olje faktisk hadde avveket fra prisutviklingen på øvrige råvarer i 3 år. Andre råvarer hadde i motsetning til olje falt kraftig helt siden 2011 til tross for at sentralbankene åpnet pengekranene. Metallprisene, som ble nevnt, hadde falt 35% i forkant av oljeprisfallet.

Oljeprisen «våknet» således plutselig opp til realitetene etter lang tid i dvale, for deretter å gå rett i frittfall. Ikke ulikt Oslo Børs i 2001 og 2008.

Jeg mistenker imidlertid at denne informasjonen ikke passet inn i en salgspitch og derved med vilje ble utelatt. Forsamlingen fortjente således å ha blitt gjort oppmerksom på at det var markedsføring og ikke analyse foredragsholderen fremførte.
lmexl

16 kommentarer to “Etterrettelighet & Analyse”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Tom,

    En warrant er en opsjon. Opprinnelig var warrants utstedt av det angjeldene selskapet dersom det var en aksje-warrant. En warrant har som regel lenger løpetid enn opsjoner, ofte flere år.

    Det man skal være oppmerksom på når det gjelder warrants er at man som regel har langt høyere motpartsrisiko enn ved opsjonshandel. Opsjoner er som regel garantert økonomisk av et clearinghus, mens warrants sjelden er det.

    Det er også som regel mer kostbart å handle warrants ettersom det sjelden er konkurrerende kjøps- og salgskurser og transparansen er dårlig ettersom det også er sjelden at de børsnoteres. Dette gir mulighet for utsteder og mellommenn å ta ut høye fortjenester. Av samme grunn er de derfor blitt meget populære å anbefale til kunder.

    /Peter

  2. Tom sier:

    https://torehund.wordpress.com/

    Chf kan doble seg og mere til vs Nok. Nok er den ultimate fiatvaluta og vil sannsynligvis konvergere mot null.

    Peter kan du belyse warrants og hvorledes de virker, hilsen Tom.

  3. Peter Warren sier:

    Hei Alexander,

    Det som skrives i bloggen må kun tas som muligheter jeg ser eller syn jeg måtte ha, ikke som anbefalinger. Årsaken til dette er at det følger ansvar for å ha oversikt over leserens økonomiske situasjon og kompetanse, samt en forpliktelse til oppfølging for å gi en anbefaling. Jeg besitter ingen av de to første og kan heller ikke forplikte meg til sistnevnte, selvom jeg gjør mitt beste for å besvare henvendelser jeg mottar.

    Brentprisen uttrykt i norske kroner kan benyttes på flere måter: Divergensen mellom denne og utviklingen på Oslo Børs kan gi indikasjon om en oljetung børs er over- eller underpriset relativt til olje og den kan som du påpeker gi indikasjon om en long/short-mulighet.

    En ren long/short ville være å gå long en olje ETF (f.eks «OIL») mot en short posisjon i OBX. Da har du dekket valutaelementet. Årsaken til at jeg ønsket å gjøre denne gjennom en risk-reversal var å gi muligheten for et større utfallsrom på nedsiden. 50 delta er som du sier en mindre posisjon enn en nominell hovedstol. Det sagt endrer den seg raskt med kursen pga gamma i opsjonene.

    Jeg ville ikke ha solgt USD på termin ettersom det i dette tilfellet nettopp er underprisingen i Brent/NOK jeg er ute etter. En rekyl kan med andre ord komme fra at Brent, USD eller begge blir mer verdt.

    På nivåer under $50 ønsker jeg uavhengig av dette å være long olje.

    /Peter

  4. Alexander sier:

    Takk for svaret, Peter! Et praktisk spørsmål til deg vedr Hovedindeksen/Brent. Du har tidligere anbefalt en long/short strategi til en av leserne med risk reversal på Brent (med samlet delta på 50) og kjøp av put på OBX. Du anbefalte ikke valutasikring pga at dette er derivater. Men dollarkursen er en viktig komponent i denne strategien. Så jeg lurer på følgende – 50 delta tilsvarer jo halve hovedstolen ved kjøpstidspunktet. Kan det være på sin plass å selge usd mot nok tilsvarende halve verdien av Brent og evt øke på ved bevegelse mot den ene eller den andre striken? A-la dynamisk delta hedge opplegg

  5. Peter Warren sier:

    Hei Alexander,

    Digitaliseringen fører til effektivisering, presisjon og bidrar til mulighet for økt beslutningshastighet. Det er riktig at næringer som tilbyr bruk av slike verktøy eller opplæring er i vekst. Digitaliseringen bidrar også til lavere kostnader og ofte mindre sysselsetting.

    Man får imidlertid ikke spist, bygget, transportert gods eller mennesker digitalt (ennå). Disse representerer alle næringer som krever råvarer og heldigvis også arbeidskraft.

    Sist gang jeg ble fortalt at økonomiske forhold slik vi var vant til var over og vi nå var på vei over i den «Nye Økonomien» var i 2000. Den gang var anbefalingen å glemme S&P-500 og kun satse på NASDAQ-selskaper. Vi skulle heller ikke bry oss om hvor høyt disse var priset fordi i den «Nye Økonomien» gjaldt ikke tradisjonell forståelse om tilbud & etterspørsel.

    Andelen av digitale tjenester er klart økende, men vi trenger fortsatt en grunnleggende «gammel» økonomi i bunn. Avviket mellom råvareutvikling og børskurser forklares etter min mening av kvantitative lettelser, ikke et plutselig kvantesprang til ny økonomi.

    Du trenger ikke ta mitt ord for dette alene. Grafen over forventet global vekst har hatt samme utvikling som råvareprisene siden 2011.

    /Peter

  6. Alexander sier:

    Hei Peter!
    Investeringsøkonomen i Nordnet Carl Oscar Strøm har i sin video «»Markedspuls uke 3» følgende forklaring vedr konvergensen mellom børsindeksene og råvarene. Han mener nemlig at veksten i verdensøkonomien i stadig økende grad skyldes digitalisering. Råvarenes rolle og andel i veksten synker. Kunne du kommentere hans utsagn?

  7. Peter Warren sier:

    Hei Jörgen,

    Takk for hyggelige ord om bloggen.

    Jeg hadde glemt å svare på spørsmålet om chart pakken. Det finnes mange faktorer å ta hensyn til når det gjelder slike pakker – alt etter hvilket behov brukeren har. Man kan finne utmerkede tjenester gratis dersom man ikke er avhengig av realtids informasjon, muligheten til å utvikle helt egne modeller eller ser behov for avansert back-testing. Største feil jeg ser investorer/tradere gjøre er i back-testing av ideer. Data som ligger i de fleste kommersielle pakkene er rett og slett for dårlige og brukeren står derfor i fare for å få testresultater som ikke ville være mulige å oppnå i realiteten. Man trenger muligheten både til in- og out of sample testing, samt muligheten for å sammenligne modellresultatene med reelle resultater dersom man setter modellen sine i produksjon.

    En annen ting «modellskrivere» må være oppmerksom på er at vi nå befinner oss i en tidsalder av Big Data. Det vil si at modeller som måtte virke veldig raskt blir oppdaget av andre. Jo flere som følger dem desto mindre avkastning blir det. De smarte hodene vil raskt avlese hva som skal til for å generere et signal og gjennom det ligge i forkant. Dette bidrar også til å redusere levetiden til en modell. Vi bruker nå stadig mer av tiden vår til å skjule «fotsporene» vi legger igjen i markedet slik at det skal bli vanskeligere å avlese hvordan våre modeller virker.

    Kort sagt: «Intet tre vokser inn i himmelen».

    /Peter

  8. jörgenS sier:

    Ursäkta Peter
    Jag glömde säga:
    Tack för en jättebra blogg som jag kollar av varje dag för att se om du skrivit något nytt.

  9. jörgenS sier:

    Chartingvverktøy.
    Jag ser att signaturen Daniel skriver om detta. (Dock hittar jag inte vad PW skrivit).
    Jag kan däremot tipsa om ett mycket bra och GRATIS verktyg för teknisk analys. Gå in på investing.com och starta ett konto.
    Därefter kan du söka upp en aktie eller ett index och bygga upp en tradingmodell. Det fina är att du kan analysera i princip i realtid mot index. Jag har ett diagram med den svenska OMX-terminen i 1-minuts-upplösning tillsammans med olika glidande medelvärden och MACD och Stochastic.
    Fungerar utmärkt att göra köp- och sälj via de tekniska signaler man vill använda.
    Affärerna utförs hos någon av de svenska nätmäklarna Avanza eller NordNet.
    Kvällstid kan du gå över till USA-termin, t.ex. S&P-500.
    För den som gillar riktig hög utväxling och därmed även hög risk kan man söka på NGUJ som är en ETF som följer utvecklingen av Junior Gold Miners x 3. D.v.s. går ETF:n GDXJ upp 1% rör sig NGUJ upp 3 %.
    Observera dock att det blir samma utveckling nedåt om priset går dig emot.
    Mycket spännande!
    Jag tror på guld under 2015 och varit med i explosionen uppåt i pris de första handelsdagarna på året. (Just nu står jag dock på sidan och avvaktar).
    Nämnas ska att ETF:er med 3 x utväxling finns för många instrument, sök t. ex. på DIREXION.

  10. Peter Warren sier:

    Hei Karl!

    Takk for hyggelige ord om bloggen.

    Jeg ble først optimist da jeg så de fleste analytikere snu og bli pessimister. Det er fortsatt min oppfatning at de fortsatt er det, selv om jeg har sett flere hedge sin ufattelig dårlige track record når det gjelder prognoser med å si at det kunne komme en rekyl når som helst. Da én av dem gjorde dette i forrige uke virket det som aktørene tvert tok dette som et kontrært signal og solgte for kort etter brøt prisen ned gjennom $50.

    Det har vært svært gode kortsiktige muligheter på long-siden etter at vi brøt ned gjennom $60. Bank i bordet har det vært gevint på 90% av dem, de øvrige har blitt stoppet ut på inngangskursen. Dette sagt er det opplagt at man hadde tjent mer på å sitte short så lenge man tåler volatiliteten.

    Jeg er positiv til olje men volatiliteten er forventet meget høy som følger av at den «siste optimist er blitt pessimist» er høy. CFTC-dataene viste i forrige uke at spekulanter fortsatt var netto long. Jeg vil derfor kun eie olje gjennom ulike bullish opsjonsstrukturer (annet enn for kortsiktig trading).

    Med gårsdagens etterspørsel etter put opsjoner med strike på $20, er det blitt interressant å utnytte noe av skew’en også.

    Horisonten min for den type eksponering er slutten av året og lenger. Jeg kan imidlertid gjerne utnytte kortere opsjoner for å effektivisere denne eksponeringen.

    Intradag sell-offs på 3-5% bidrar til midlertidige muligheter både med hensyn til opsjoner så vel som i futures-markedet.

    /Peter

  11. Karl sier:

    Hei Peter!

    Jeg vet du er optimist med tanke på oljeprisen fremover. Problemet, i mine øyne, er at de fleste også virker å være det. Får inntrykk av at nesten alle mener den skal opp på et halvt års sikt. Mange leier supertankere til oljelagring osv.

    Dersom Saudi står bak prisfallet, anser jeg det faktisk som mer sannsynlig at de fortsetter og holde prisene nede. I alle fall slik at spekulantene som leier skip, taper penger når de en gang skal selge oljen. I tillegg oppnår de jo ingenting ved å sende oljeprisen opp igjen, dersom de ønsker å skape problemer for andre land.

    Så mitt spørsmål er: Er du fremdeles like optimist med tanke på oljeprisen fremover? I så fall, hva er tidshorisonten du opererer med? Selv er jeg Bear for tiden.

    Synes for øvrig det er meget interessant å følge med på bloggen din! Takk!

  12. Peter Warren sier:

    Hei Daniel,

    Med hensyn til gårsdagens blogg, så gjør Financial Times idag et poeng av nettopp sammenhengen mellom utviklingen i metallprisene og oljen. Dessverre må du abonnere på avisen for å kunne lese den.

    Når det gjelder opsjoner tror jeg Oslo Børs og f.eks CBOE (hvor de fleste opsjonene i verden handles) har tilgjengelig litteratur du enten kan lese på nett, eller få tilsendt gratis.

    Ønsker du noe mer avansert, men ikke kun matematikk, ville jeg ha kjøpt Sheldon Natenberg «Option Volatility & Pricing». Fremdeles en av de beste og mest forståelige på markedet etter min mening.

    Følelser er den største utfordringen å håndtere for de fleste tradere. Jeg har sett tradere ha vinnende systemer, men som allikevel klarer systematisk å tape penger fordi de emosjonene er sterkere enn disiplinen. Følgelig er det langt mer lønnsomt for dem å bruke tid på å forstå hvordan kombinasjonen mellom hjernen og kroppen og hvordan de kan få kontroll på følelser og eventuelt endre tankemønster. Dessverre er det slik at de fleste tror at markedet har skylden og derfor kaster bort tiden med å finne et bedre system, megler eller rådgivningsfirma.

    Når det gjelder instrumenter med høy gearing er det opp til deg hvor mye gearing du benytter. Jeg går aldri max ut her, men sørger for å ha nok egenkapital bak hver handel til at jeg ikke blir tvunget til å komme meg ut av posisjonen på grunn av at tapene er blitt så store at jeg ikke har råd til mer.

    Stop loss’ene jeg setter plasseres etter hvor mye jeg er villig til å tape på en enkelt handel. De settes på basis av «money management» fremfor tekniske nivåer. Først må jeg imidlertid gjøre meg opp en formening om hvor mye det jeg skal posisjonerer meg i svinger, slik at jeg ikke blir tatt ut på rene tilfeldige bevegelser godt innenfor normale svingninger.

    Opsjoner kan absolutt trades, men du trenger ikke å gjøre dette. Jeg gjør begge deler ut ifra hvilket motiv jeg hadde for å ta posisjonen, alternativt at markedet forandrer seg og skaper nye muligheter.

    /Peter

  13. Daniel sier:

    Da er det jo i så fall ganske utrolig at han presterte å si noe sånt!

    Takker for tipset ditt til charting verktøy osv. Jeg ser at Infront har 7 dagers gratis demo, så da starter jeg med å prøve den! Etter å ha lest bloggen din flittig begynner jeg å bli mer og mer nysgjerrig på «options» da jeg tidligere ikke har skjønt bæret av disse. Har du kanskje også noe tips for videre lesing for å forstå mer av disse instrumentene, og kanskje et bra tips til en god terminal/leverandør for å trade disse instrumentene..? Jeg har tidligere vurdert å opprette en konto hos danske bank.

    I det forrige svaret du gav meg før nyttår snakket du litt kort om hva som skal til for å lykkes i trading, det å kjenne seg selv osv. Jeg har vært delvis aktiv i litt forskjellige markeder i 5-6 år nå, og føler jeg kjenner meg selv godt. Godt nok til å vite at jeg antaglig ikke ville blitt en god trader fordi jeg sliter med å ikke handle ut i fra følelsene mine. Jeg har lykkes best med mine langsiktige investeringer! Men det er her disse opsjonene kommer inn i bildet. Instrumenter man kan bruke som forsikring, og det virker som noe ganske annet enn CFD’er, Futures og andre derivater med høy gearing. Man trenger kanskje ikke å «trade» disse. Eller er jeg helt på jordet her? Takker for svar og informasjon!

  14. Peter Warren sier:

    Hei Daniel,

    Siden foredragsholderen snakket om den globale økonomiske situasjonen, ville det være sært om denne skulle måles i norske kroner. Ved siden av råvarer noteres i dollar eller britiske pund (LME), var det dollar vedkommende benyttet når det var snakk om oljeprisen.

    Det ville således være rimelig å forvente at man sammenlignet epler med epler osv.

    /Peter

  15. Daniel sier:

    Dette blir muligens min første rene kritiske kommentar til noe du har skrevet tror jeg 🙂

    Det er jo mange måter å manipulere data på da, og det er ganske lett for meg å si at påstanden hans (analytikeren på skagen konferansen) var helt riktig, om jeg da legger til grunn at han snakket om prisen i NOK! Jernmalm har vel stått ca stille, eller gått bittelitt opp siden 17. Juni, i norske kroner. Det samme gjelder i hvertfall kobber som har gått opp en god del, og i hvertfall edle metaller. Så spørsmålet mitt blir vel ganske enkelt: Hvilken valutta veide han prisene opp i mot da han sa at diverse metallpriser har gått opp siden 17. juni? Det er jo ganske vesentlig 🙂

    Daniel

  16. erik røys sier:

    Det er også min erfaring med økonomiforedrag og tekster.Ikke alle lyver direkte om faktagrunnlaget sitt,noen plukker også ut de fakta som passer og utelater andre fakta slik at «analysen» blir slik man ønsket på forhånd.Ikke så lett å få med seg det for en vanlig leser eller lytter.Man skal vel lete lenge etter områder innen «vitenskap» der det er så mye jug og lettvinte påstander som i finansbransjen.Spesielt såkalte autoriteter innen bransjen må passe seg.