Både Oslo Børs og oljeprisen har en historie med å overdrive. Pessimismen fra oljeanalytikere økte dramatisk da oljeprisen i går falt under $50 fatet. Spesielt hos de som mente oljeprisen skulle til himmels i juni.
Svartsynet er nå iferd med å ta nasjonal form og det skal ikke undertrykkes at det finnes utfordringer og skjær i sjøen.
Samtidig må man se at et fall i oljepriser og andre industrielle innsatsfaktorer dreier seg om formuesoverføring og ikke tap. Fallet i oljeprisen er en fordel for de fleste land ettersom de er importører av olje. Norge har alltid hatt en generøs politikk når det gjelder uhjelp.
Fallet i oljeprisen er også en fordel for en rekke industrier, herunder all transport som utnytter fossilt brennstoff. For mange av disse er reduserte kostnader det som skal til for å overleve eller ekspandere.
Hadde man sagt at olje ville være mulig å kjøpe for $50 fatet for et halvt år siden hadde de fleste synes dette var kjærkomment og positivt. Mange ville også sagt at om det skjer skal jeg kjøpe i «bøtter og spann». Nå er vi her og alle er blitt dystre. På samme måten som de var om aksjer i januar 2009.
Det hyggeligste med å være kontrær er faktisk å kunne være positiv når alle andre er negative.
Jeg er klar over det Alexander. For å få omtale i disse må du enten tape voldsomt med penger, jevnlig stille opp å si at aksjemarkedet skal doble seg i år eller skrive om sport.
Jeg finner det imidlertid oppmuntrende at det er mellom 60.000 og 115.000 lesere av bloggen hver måned.
/Peter
Takk for dine svar, Peter! Det du skriver på bloggen din er dessverre sjeldent noe tema i spaltene til DN/Finansavisen.
Den økte volatiliteten er medført at muligheten for å tjene penger har steget kraftig. Det fordrer imidlertid at man har anledning til å gjøre annet enn å kun sitte passivt investert i aksjer, samt at man kan benytte flere aktivaklasser.
Det lave volatilitetsnivået vi så ifjor (som følge av synkronisert pengetrykking fra sentralbanker) er historie på samme måte som vi neppe noengang vil se CDS-nivåer så lave som vi så i 2007.
/Peter
Markedsøkonomien går i sykluser og ubalanser er jo en naturlig del av det kapitalistiske systemet. Hvis man legger til side filosofien så må jo ubalanser være kjærkomne for den menige trader som ikke kan påvirke verdens sentralbanker men som jo kan utnytte disse ubalansene til sin fordel. Med mindre vi står foran kapitalismens undergang vel å merke.
Hei Alexander,
Jeg viste faktisk chartet som går helt tilbake til 1996 på Twitter i går. Vi er 2.36 SD ute målt over denne horisonten. Forklaringen ligger i at det går så dårlig i europeisk økonomi at markedet (med rette) venter ytterligere pengetrykking. Siden denne til nå kun har hatt positiv effekt for finansmarkedene, er det dette man venter skal skje videre.
Sentralbankene er i ferd med å skape enorme ubalanser gjennom sin agering. Konsekvensen av disse har man ingen oversikt over og skyver dem derfor foran seg muligens i håp om at det varer til andre tar ansvaret.
/Peter
Hei Peter! Du har den siste tiden skrevet en del om at Oslo Børs og oljenprisen har skilt lag. Dine tall fra 2000 og frem til desember viste at dette forholdet var nær 2 SD.
Nå har vi gått enda 5 år tilbake i tid (tilbake til 1995) for å få med 1998-toppen. Tatt i betraktning utviklingen den seneste måneden er resultatet at vi også her har passert 2SD. Med dagens ratio på 1,49-1,50 er avstanden til toppen «bare» 33%. Vi nærmer oss ekstreme nivåer. Har du noen forklaring på årsaken??