«The term “hot wash” (which is sometimes rendered as one word, “hotwash”) originated in the US military, where it is used as an informal equivalent of “After Action Review,” the debriefing of personnel immediately after they return from a mission, patrol, etc».
Sist ukes kursfall på 7% på Oslo Børs, hvorav mandagens alene på -4.4%, har fått media til å kreve svar fra mange av «ekspertene».
Oslo Børs, i likhet med en rekke andre verdensbørser, har nå falt over 20% fra toppen. Dette kvalifiserer til å bli kalt et «bear market» (nedgangstrend).
Hvorfor man må vente til kursene har falt over 20% før man kaller det dette og i så fall hva man skal gjøre videre, er uklart. Det virker derimot meningsløst å tape 1/5 av kapitalen før man tar innover seg at kursene faller.
Den umiddelbare konklusjonen man nok en gang kan trekke er hvor liten «ekspertenes» evne til å forutsi fremtiden virkelig er.
Man trengte ikke å være synsk verken denne gangen, før finanskrisen eller før dot.com-boblen sprakk for å se at noe var galt. Det var åpenbart ved samtlige anledninger.
Kjensgjerningen er at ekspertene enten ikke er flinke nok, eller bevisst overser faresignalene.
«Ekspertene» velger som regel å fokusere på det som passer dem best. Det beste for aksjemeglere er at aksjer stiger kontinuerlig, ikke at det er usikkerhet forbundet med kjøp av disse.
Usikkerhet medfører nøling, nøling kan utsette en handel og dette vil forsinke meglerhusenes inntekter.
En utsettelse av inntekter for et meglerhus er opplagt ikke bra. Bonuser skal utbetales minst én gang i året. Det er således ikke i meglerhusenes interesse å gi informasjon som kan utsette beslutninger. Tvert imot.
Det riktige for deres egen lønnsomhet er å til enhver tid være skråsikker på at markedet skal opp. Av samme årsak forventer de alltid minst en dobling av kursen på aksjer de anbefaler.
Ingen analytiker med respekt for egen inntekt skriver at markedet skal opp noen få prosent i løpet av et år. Man må overdrive kraftig for å vekke grådigheten hos investorene. Jo grådigere investorene blir desto raskere handler de.
Dette ligger i begges natur.
Utfordringen for «ekspertene» som for halvannen måned siden spådde kraftig oppgang er åpenbar gitt at markedet isteden har falt over 20%. Denne magiske prosentsatsen endrer alt. Til tross for at nedgangen startet i april ifjor er det først nå, 10 måneder senere, at man kaller det en nedgang.
Når uttrykket «bear market» kommer til anvendelse, endrer media adferd og ekspertene blir avkrevd svar på hva i huleste som har skjedd.
Ifølge avisene sist uke var årsakene oppbremsing i Kina, fall i råvarepriser og økte kredittspreader i obligasjonsmarkedet.
Antagelig har de helt rett.
Felles for disse er imidlertid at dette er gammelt nytt. «Ekspertene» har med andre ord sovet i timen.
Veksten i Kina har halvert seg siden 2007, råvareprisene har halvert seg siden 2011 og kredittspreadene har utvidet seg kraftig siden 2014.
I tillegg – og viktig for Norge – er oljeprisen 1/4 av hva den var i 2012. Bare i løpet av andre halvdel av 2014 falt den 60%.
Alt som skulle til var at man merket seg disse negative faktorene og fikk med seg at de både ble forverret og flere. Denne kunnskapen kunne deretter brukes til å tilpasse risikoen man satt med.
Dessverre skjedde det motsatte. Mengden av lån for å kjøpe aksjer steg til nivåer vi ikke hadde sett siden umiddelbart før dot.com- og finanskrisen.
Legger vi til store valutasvingninger og utfordringene dette medfører, at kvantitative lettelser fortsatt ikke er i stand til å få fart på europeisk eller japanske økonomi, økt geopolitisk uro, økt terrortrussel i Europa og et forestående presidentvalg i USA, så har vi nok av ting som gir grunnlag for usikkerhet.
Man trengte med andre ord ikke å være synsk for å finne mulige årsaker til en nedgang i aksjer. Spesielt når flertallet av aksjeanalytikere allerede var enige om at selskapene var høyt priset.
Man trengte kun ha to av fem sanser i behold. Øyne og ører.
Det som nok en gang har vært mangelvare er evnen til kritisk & selvstendig tenking.
De må du selv besitte for her får du som nevnt ingen hjelp av «ekspertene».
«Hotwashen» som media så langt har gjort i kjølvannet av at man nå har erklært et «bear market», viser ingen tegn til lærdom eller ydmykhet fra de som har tatt fullstendig feil av utviklingen. Isteden ramser de opp årsaker som om disse nettopp har inntruffet.
Er du som investor i besittelse av evnen til kritisk & selvstendig tenking, en fornuftig investeringsstrategi og disiplinen til å følge den, kan du stenge ekspertene ute og nyttegjøre deg av mulighetene som et lavere priset aksjemarked måtte gi deg.
Billigere aksjer bør ses på som en mulighet, ikke en trussel.
Hei Erik,
Jeg forstår spørsmålet ditt. Saken er at det er ulike måter å gjøre dette på avhengig av behov, tidshorisont og eksponering. Flere har vært opptatt av dette og jeg tror derfor jeg skal forsøke skrive en blogg om dette fremfor å svare hver enkelt individuelt.
/Peter
Jeg syns i grunnen det er vanskelig å vite hvordan man skal sette stopp-lossen.Noen anbefaler 2-3% fall-andre 10%.Hva som er riktig må vel avhenge av hvordan markedet svinger for tiden?Nå svinger f.eks hovedindeksen mellom 520 og 560 og har gjort det en stund.Å sette stopplossen til 10% ville jo da innebære at man ble stoppet ut på 56punkter DVs man ville ikke blitt stoppet ut-bare vært med svingningene og egentlig hverken tjent eller tap på svingningene så langt.2-3% vil si 10-15 punkter.Kjøper man da på 2-3% motsatt stopp loss,blir det bare 5-10- punkter å tjene penger på ved å kjøpe f.eks bear eller bull fond.Man kan sette stopp lossen til 1%,men da er man ikke sikker på om det er en normal svingning som kan svinge videre opp(fra 560) eller om det har svingt fra 560 til 520 eller omvendt.Helt sikker kan man selvfølgelig ikke være.Har du noen synspunkter på dette Peter?Skjønte du spørsmålet?
Jan,
Risiko for meg er en aksept om at det finnes usikkerhet om utfallet til enhver investering. Jo større denne usikkerheten er desto mer kan jeg tjene eller tape. Derfor strever jeg etter å skape asymmetrisk avkastning gjennom å forsøke å begrense tap og la vinnerne løpe.
Jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg ikke har behøvd å tenke på risiko – det gjelder i alt jeg gjør være seg om det er bilkjøring, ekstremsport eller trading.
Din strategi er fantastisk dersom du har tilgang til ubegrensede midler. Jeg kjenner kun én annen trader som ikke bruker stop loss, men som bare kjøper mer dersom det faller. Det er Jim Rogers.
Jeg tør ikke tenke hva råvarefallet har gjort med formuen hans. Man hører sjelden fra ham lenger. Han var også av den oppfatning at jo mer det faller desto billigere blir det.
Jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner eller har hørt om som har gått overende for enten ikke ha brukt stop loss eller har valgt å ha en «mental» stop loss fremfor en som er plassert i markedet.
jeg har heller ikke tall på hvor mange veldrevne selskaper jeg har sett som etter en del år blir utsatt for endringer som følge av markedet, ny teknologi, konkurranse etc etc. Gå tilbake 10 år i børslistene og se selv. Mange av disse ble stadig billigere helt frem til de ble borte.
Husk at børsindekser har «survivorship bias» de dårlige selskapene byttes ut.
Hvis strategien din eksempelvis er å holde fingrene av fatet til markedet har falt 50%, har den strategien virket siden 2000. Forutsatt at du ikke brukte belåning.
Bunnlinjen er imidlertid at hvis du har noe som virker for deg, så fortsett å bruke det – men vær samtidig oppmerksom på at det som kjennetegner de beste traderne og investorene er at de alltid forsøker å forbedre seg. Ikke bare etter at de har opplevd store tap.
/Peter
Peter, jeg tror vi er av ulik oppfatning om hva risiko er. For meg minker risikoen når markedet som helhet faller fordi da kan jeg kjøpe de samme aksjene billigere. Så for meg er stop loss uaktuelt. Men vi diskuterer kanskje ulike strategier. For meg vil risikoreduserende tiltak være kjøp av selskaper med lite gjeld, være kresen på pris, og unngå belåning.
Etter 30 år med aksjehandel har jeg lært meg at en «ekspert» er en mann eller kvinne med selvtillit nok til å uttale seg. Begrepet «ekspert» har ingenting med kompetanse å gjøre. Lytt derfor til alle «ekspertene», men gjør deg opp en egen mening.
Det er noe fascinerende med folks holdning til det å kjøpe og selge aksjer. Kjøper man en TV, sofa eller bil er det ikke grenser for hvor mye research man føler er nødvendig. Oppløsning, sortningsnivå, slitestyrke og utslipp må man selvfølgelig kunne veldig mye om – noe annet blir useriøst.
Ved kjøp og salg av aksjer hvor de store penga skal inn, så er det ikke så farlig. Da gjelder det å finne den selgeren som er mest «overdressed» og med det fineste slipset. Jeg fatter det ikke – det er virkelig akkurat slik du beskriver. Folk tør ikke tenke selv når det gjelder investeringer, de er livredde for å komme i en situasjon hvor de taper penger og må skylde på seg selv. Man føler ryggen fri gjennom å peke på rådgivere med en helt annen agenda, selv om den eneste som garantert har den rette agendaen er dem selv. Uansett hvor mye det skriver og filosoferes over dette vil det antagelig aldri endre seg…og amatørene taper penger.
Så sant som det er sagt. «Ekspertene» som uttaler seg i media meler sin egen kake (inntekt). Og har de bommet så er det så som så med hastigheten i oppdatering av egen portefølje (hvis de har noen). Registrerer eksempelvis at Netfonds (uten at jeg har investert i den aktivt forvaltede porteføljen) fortsatt ligger inne med november avkastningsrapport, selv om de jo burde evnet og ha kommet med både desember rapport og kanskje også januar rapport nå når vi skriver midten av februar. I tillegg fant de ut i høst at de var tjent med å bytte avkastningsindeks å måle seg mot, nokså samtidig etter en fatal feilvurdering i fjor våres da de gikk tungt inn i olje, bl.a. Seadrill, Statoil og PGS. Det ble ikke så mye snakk om nyttårsrakettene i år heller, der man i 7 av 10 år eller så med rimelig sikkerhet hittil har kunnet oppnå en «genierklært» ekstragevinst
Ja forvaltere også har snakket seg inn i situasjonen, de vil også selge fond og tjener kanskje bedre på ett veldig godt år enn god avkastning over tid. Jeg så Sissener sa at hans nye hedgefond med absolutt avkastningsmål var ned 15% i januar. Om jeg hadde gått for et slikt fond ville det være nettopp for å unngå slike fall, det var nesten litt kleint å se ham være så komfortabel med det og litt arrogant som alle andre i Norge fortelle at oljeprisen skal opp.
Hei Jan,
Absolutt, dersom dette var mulig – men det er det ikke. De aller færreste er i stand til å time markedet og det betyr at flertallet ikke burde bruke tid på denne øvelsen.
Markedet bruker som regel tid på å fordøye informasjon og følgelig overskyter kursene både til oppsiden og til nedsiden.
Poenget er at det ville være logisk å tenke på risikodempende tiltak etter hvert som faresignalene økte og ikke gjøre som de fleste gjorde – nemlig det motsatte. Eksempler på risikodempende tiltak vil være rebalansering, påse at man har stop loss-ordre, flytte stop loss-ordre tettere til markedet, kjøpe salgsopsjoner eller ta gevinst på deler av det man sitter med.
Alternativet er at man ikke foretar seg noe. Men da bør man i utgangspunktet ikke sitte med større eksponering enn at man er i stand til å ha hvilepuls selv når forsidene på avisene er knallrøde og markedet faller 20% eller mer.
/Peter
Hei,
Så jeg bare lurer, sier du egentlig at man burde tatt pengene ut av markedet på «toppen» siden vi visste om alle faremomentene? og hatt cash tilgjengelig for et eventuelt fall ( som nå omsider kom)?
I følge verdiinvesteringsfilosofien er det umulig å time markedet og det gjelder å kjøpe aksjer man anser som billige uavhengig av hvor hett eller depressivt markedet som helhet er. Synspunkter?