Hvor ble det av pengene?

Media har den senere tiden blitt preget av påstander som at det «med dagens lave renter ikke finnes noe alternativ til aksjer» og «når pengene endelig trekkes ut av statsobligasjoner, så kommer disse til å finne veien til aksjemarkedet». Få vil bli overrasket over at det er de som selger aksjeprodukter som hevder dette.

Disse påstandene kan hevdes å være lite nyansert, men neppe fullstendig grunnløse. Sentralbankene globalt har anstrengt seg voldsomt for å få investorer til å øke sin risikoappetitt. Tidligere var det investeringsbanker, forretningsbanker og hedgefond man kunne stole på når det gjaldt å ta slik risiko, men dagens situasjon er annerledes.

Etter at massive redningsoperasjoner, betalt av samfunnet, måtte til for å redde bankene blir disse i stedet gitt gratisinntekter som følge av fortsatte støtteordninger. «Hedgefond-bashing» er også blitt en favorittsport hos sentrale finanspolitikere til tross for at disse fondene verken ba om eller fikk et øre i støtte under finanskrisen. To år etter krisen er det faktisk publisert både bøker og artikler om dette fenomenet.

Washington Post spaltist Sebastian Mallaby’s «More Money Than God» omhandler temaet og det samme gjør denne artikkelen fra The Economist.

Summa sumarum mangler samfunnet og økonomien risikotakere idag. Dette er én av grunnene til at økonomien ikke kommer igang. Det hjelper ikke hvor mye penger sentralbankene trykker hvis alt disse går til er å kjøpe statsobligasjoner.

Måten man annonserer etter nye risikotakere på er ved å sette renten så lav at det føles idiotisk å ha pengene stående på bankkonto eller i statspapirer.

Etter at man klarte å stabilisere bankene i begynnelsen av 2009 har optimismen gradvis kommet tilbake til finansmarkedene. Noe uvanlig er det at statsobligasjoner har fortsatt å stige i verdi i tandem med det vi betegner som «risky assets» (aksjer, kredittobligasjoner og råvarer). Denne anomaliteten henger sammen med to forhold. For det første driver sentralbankene opp kursene gjennom å kjøpe egne obligasjoner gjennom det vi kaller «kvantitative lettelser» (to ord som på en skånsom måte har til hensikt å beskrive en seddelpresse som løper løpsk ).

Det andre forholdet er at forretningsbankene kan låne billig i sentralbankene og plassere disse pengene i statsobligasjoner til en høyere rente. Sagt på en annen måte, låner bankene penger fra skattebetalerne til en lav rente for deretter å låne dem tilbake til skattebetalerne til en høyere rente. En fantastisk lønnsom businessmodell for bankene. Ikke rart flere av dem har søkt myndighetene om å få fjernet bonusbegrensninger.

Banker i den vestlige verden behandles til forveksling lik hvite kuer i India. De får særbehandling uansett hvor mye de gjør fra seg i gatene.

Mange med oss har omtalt en potensiell boble i statsobligasjoner. Denne i likhet med andre bobler vi har opplevd, bruker lenger tid enn man skulle tror før den sprekker. Sentralbanker, særlig den amerikanske, bidrar til dette gjennom enten å «støttekjøpe» statsobligasjoner hver gang de truer med å falle eller skynde seg med å sende ut en pressemelding om at de skal kjøpe mer. De siste ukene har vi sett flere tilfeller av dette.

Fredag kom de imidlertid til kort. Markedet ble i løpet av én enkelt time oversvømmet med $380 milliarder i terminer på amerikanske statsobligasjoner. Da hjelper det lite med å annonsere at man vil kjøpe $7.2 milliarder den dagen og $75 milliarder i måneden som ligger i QE2 mandatet. Gjeldende statsobligasjoner falt 0.43% på dagen.

Heri ligger det interessante: Samtidig med dette falt investment grade obligasjoner 0.7%, amerikanske aksjer falt 1.2%, råvarer falt 3.6% og gull falt 2.7%. Også emerging markets var ned til tross for at det i forrige uke ble tegnet $5.2 milliarder i denne type fond. På ukesbasis endte denne indeksen ned 3%. Kina falt fredag over 5%.

Så hvor ble noen tusen milliarder dollar av? Det verste som kan skje for økonomien er at pengene som ble trukket ut benyttes til å nedbetale lån. Siden politikerne har jaget bort de naturlige risikotakerne er det tvingende nødvendig at pengene som fredag forlot finansmarkedet ikke blir skremt, men finner veien raskt tilbake. Gjerne i enda mer risikofylte investeringer. Det kan bli en neglbitende uke mens vi venter på svar.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

22 kommentarer to “Hvor ble det av pengene?”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Poenget med Buffet’s oppterden under finanskrisen er ikke at jeg forventer at han ikke kan gjøre feil. Det er noe alle gjør, men han viste en holdningsendring da han ville at myndighetene i USA skulle ugyldiggjøre forsikringskontrakter som han hadde utstedt slik at de som hadde betalt ham for dem ikke fikk oppgjør. På den måten ønsket Buffet å skjule sin feil. Det finner jeg tarvelig.

    I din andre del blander du kortene. Du spurte meg opprinnelig om hvorfor jeg ikke tok høyere risiko og relaterte det til min alder. det var også dette jeg svarte på. Det betyr ikke at jeg ikke kontinuerlig forsøker å forbedre meg som forvalter eller trader. Det er to forskjellige ting. Fellesnevneren for begge er at målet mitt er å få så godt betalt som mulig i forhold til risikoen jeg tar. Det er dette som er «kunsten» jeg streber etter å perfeksjonere. Det å ta risiko uten å bry seg om konsekvensene kan enhver idiot gjøre. Det krever muskelkontroll nok til å foreta et museklikk. Tilpasning til risiko krever kognitivitet.

    Her er en analogi: De fleste som er i stand til å kjøre bil kunne, hvis de turte, kjøre like fort på en langside som en Formel 1 fører – gitt at de satt i samme type bil. Mindre en 1 promille ville klare å holde følge med ham gjennom første sving. Det er det som er kunsten, ikke det å klare å trykke gasspedalen i bunnen./Peter

  2. erik røys sier:

    Hei Peter.Syns ikke en enkelthendelse under finanskrisen har noe å si for synet på Buffet som forvalter.Antagelig var det en grunn for det han gjorde og han kunne vel ikke tvinge myndighetene heller?Man trenger ikke å beundre han som menneske heller for å beundre han som forvalter.Hver må finne sin vei-enig der.Vi har vært inne på Buffet før.Fins det muligheter i dag for yngre mennesker for over tid å gjøre noe lignende som Buffet.Det ser ikke ut som hverken du eller jeg har gode ideer der?
    Men jeg er vel uenig med deg når det gjelder å si seg grunnleggende fornøyd som forvalter og den stategi en har valgt.En altid konstruktiv misnøye og leting etter bedre og bedre ideer og ferdigheter tror jeg fører videre.Da er en inne på risiko igjen.Det å kunne dyktiggjøre seg i å vurdere risiko virker helt sentralt.Spesielt det å kunne vurdere risiko som lavere eller høyere enn det som virker plausibelt ved første øyekast!?

  3. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Min beundring og respekt for Warren Buffet endret seg i finanskrisen, da han ba myndighetene ugyldiggjøre forsikringskontrakter (CDS) han frivillig hadde utstedt og mottatt penger for. Når det gjelder Spetalen er han utvilsomt dyktig, men hans forretningsmodell/strategi lot seg ikke overføre til forvaltning av fond. Kunsten er nettopp å finne det område man er best i og forsøke å foredle dette så godt man kan. /Peter

  4. erik røys sier:

    Det fins visst også forskning på dette,Peter.De som tjener mest i aksjemarkedet er de som tar mange små tap og samtidig tar gevinsten når den er der.(Boka til Grøtte).Man kan lure på hvilken strategi som kunne gi en viss sannsynlighet for å kopiere Buffet i dag.Spørs om det er mulig i det hele tatt?Slik jeg ser det har Buffet først og fremst brukt lang tid og forandret strategi etter som tid og samfunn har forandret seg og her vist stor dyktighet..Han opererer jo også først og fremst i USA.Spetalen er det beste norske eksemplet.Hans fortrinn har vel vært at han har utnyttet at det norske markedet er nokså luftig når det gjelder informasjon uten at han skal beskyldes for noe ulovlig selvsagt.Aksjeinvestering er også et spørsmål om tid.Om profitten og gleden ved å drive med det står i forhold til den tiden man bruker på det.

  5. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Det er en funksjon av alder, erfaring og økonomi. Jeg startet med nær null kapital i utgangspunktet og har det idag godt økonomisk. For meg virker det meningsløst å risikere økonomien kun ut av grådighet. Erfaringen har også vist meg at det er de færreste av «gamblerne» som står løpet ut. De fleste av disse slipper unna med å ta høy risiko i en periode, øker gjerne denne ytterligere og blir brutalt innhentet av sannsynlighetene, for så å ende opp med null eller i gjeld.

    De fleste som har suksess gjør dette gjennom rentersrenteeffekten. Små tap og jevne gevinster. Media skriver villig vekk om de som tar stor risiko og lykkes, men forteller ikke samtidig om alle de som tapte mye. Disse er det dessverre langt flere av. /Peter

  6. erik røys sier:

    Hei Peter.Syns 70% i hedgefond virker mye,spesielt med tanke på at du vet litt om investeringer generelt!?Er det alderen som gjør at du ikke vil utsette deg for store svingninger?(Vi er begge i slutten av femtiårene).Ville tro at du kunne greie mer ved å ta større risiko,men er du fornøyd så er du fornøyd.(Blir man egentlig noengang det?)Mhf erik røys

  7. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Nei jeg kan ikke spå fremtiden eller hevde at historisk avkastning nødvendigvis gir et godt estimat for fremtidig avkastning. Det jeg kan fortelle deg er at avkastningen jeg har fått er dobbelt så høy som jeg ville ha fått dersom jeg var investert i Oslo Børs i samme periode. Svingningene har i samme tid vært mellom 1/3 og 1/5 av svingningene til Oslo Børs. Verdien av min portefølje hadde allerede i tredje kvartal 2009 en høyere verdi enn før finanskrisen. Alle disse tre faktorene er jeg fornøyd med. /Peter

  8. erik røys sier:

    Hei Peter.Siden du har 70% i hedgefond,så kan du vel svare på hvor stor avkastning man kan regne med på din egen investering og hva risikoen er(med et forståelig risikomål) for oss ikke skolerte?Mhf erik

  9. Peter Warren sier:

    Hei Erik. USA er selv ikke tamme når det gjelder å bruke handelsbarrierer for å beskytte sine interesser og supermaktfølelsen tror jeg vi er mange årtier før vi ser noen endringer på. Økonomiske ubalanser kan derimot fremskynde slike prosesser. /Peter

  10. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Regelverket (med rette) krever at vi gjør en full MiFID gjennomgang av din økonomi før vi kan gi denne type råd. Selv har jeg 70% av investeringskapitalen min i hedgefond. /Peter

  11. erik røys sier:

    Forslaget fra TGeithner om å legge en max grense på 4% av BNP på G20 møtet når det gjelder hvor store handelsbalanser(driftsbalanser) et land kan ha,ble nedstemt.Sagt enkelt ville vel dette tvinge kineserne til å konsumere mer enn å spare til fremtiden.Spørsmålet er om dette forslaget til Geithner ville balansert ubalansen mellom amerikanere og kinesere?Olav Chens argument er at kinesere uansett jobber billigere og at dette i seg selv vil føre til tap av amerikanske arbeidsplasser.Han argumentere med at en slik 4% regel ville rammet norsk oljeindustri og at oljefondet i dag ikke ville vært like stort.
    Det man kan lure på er om amerikanerne har feil fokus i den «valutakrigen» som nå foregår?Med kriger i Irak og Afganistan,hjemlig fattigdom og arbeidsløshet osv så burde kanskje amerikanerne fokusere på seg selv enn å forvente at Kina skal finansiere USA»s supermaktsposisjon.Det koster for mye å være verdens desiderte supermakt.Skal amerikanerne få skikk på eget hus,må den generelle amerikanske supermaktsselvfølelsen jekkes ned og mange av de militære engasjementene overlates til FN noe som også ville være det beste for verdensfreden.Ellers tror jeg det ikke vil gå så lang tid før Galtung får rett og USA forvitrer.Noen synspunkter på dette,Peter?

  12. Popper sier:

    Hahaaaaa… nei 🙂 du vet når det beveger seg, ja da beveger det seg…. jeg setter en god flaske rødvin på at hegnar tar feil 3 av 10 ganger:) og det gjør meg til en holden mann 🙂 Ihvertfall på opplevelser! Finansmarkedene er som en åpen bok, det gjelder bare å lese den på rett måte 😉 I tillegg må mann forstå risiko aspektet i tradene!! RR

  13. erik røys sier:

    Har sett litt de på tre hedgefondene dere har.Jeg har 500000 på en av Dnb-obligassjonene(som er uten tegningskostnader),500000 på et fastrenteopplegg og 500000 i kontanter som kan brukes til investeringer med liten risiko.Har du forslag til å sette noe av dette i noen av dine hedgefond?Har du en tidshorisont på investeringen?

  14. Peter Warren sier:

    Hei Popper. Det ville ikke forundre meg selv om begge nok et år har slått aksjer ned i støvlene. Studér oppgangen på begge i slutten av 70-tallet og frem til 1980. Det kan gi en indikasjon om hvordan en topp vil se ut. /Peter

  15. Popper sier:

    Hei Peter!

    Ser ut til at karusellen nesten har sporet av mens jeg har vært borte 🙂 Denne karusellen er ihvertfall ikke drevet av historiske fakta! Ser vi snart SI og GC i nye highs 😉 ?

  16. erik røys sier:

    Takk for delvis svar på spørsmål,Peter.Galtung har jo lenge ment at USA vil klappe sammen.Det er bare et tidsspørsmål og som gammel mann håper han å oppleve det.Dette med pengetrykkingen i USA virker ikke bra.Det må vel være det siste man gjør før det er det frie spill(mer eller mindre krakk som overtar).Som du er inne på trenger USA å øke sin eksport over tid og da må det fins risikotagere.Det nytter jo da ikke at bankene skal tjene penger på pengeflytting.Det blir ikke mer eksport av det.Det virker jo som norske banker og investorer tar mer risiko nå,men det gjelder altså ikke globalt og spesielt ikke for USA.USA kan vel heller ikke skylde på KIna for at investorer ikke vil investere i USA.Problemet er kanskje at amerikanere ser på seg selv som overlegne alle andre nasjoner.Et slikt syn vil jo medføre at svakheter i systemet bare blir feid under teppet for ikke å ødelegge det amerikanske selvbildet.Hva er det egentlig amerikanske myndigheter må gjøre for å stikke fingeren i jorda?Pengetrykking og trusler mot Kina virker nokså desperat og hensiktsløst?

  17. Peter Warren sier:

    Hei. Det har vært den alminnelige og lønnsomme oppfatning til nå og stadig flere har hevet seg på denne karusellen. Det er sannsynligvis disse som er blitt «mat» for fond og banker som ville selge sist fredag og idag. CFTC dataene viser hvordan antall spekulanter som trodde at dette vil være en gratis lunch har økt. Dette har vært en kjærkommen nyhet og etterspørsel for alle som har tjent penger på å eie statsobligasjoner hittil i år. Klarer disse å overføre sine obligasjoner til bevisstløse spekulanter før eventyret tar slutt har de fått en fantastisk rundreise på skattebetalernes penger.

    Når det gjelder beholdningen av amerikanske statsobligasjoner, så er det amerikanerne som nå eier størsteparten. Kina har ved flere anledninger antydet at de kan redusere sine kjøp.

    Dollaren vil kun styrke seg gjennom utenlandske kjøp så lenge dette ikke skjer gjennom valutaswapper. Gjøres sistnevnte har det ingen effekt på dollaren, kun renten.

    Ellers er denne størrelsen av QE uprøvd mark jeg helt enig i at dette er et risikospill. Spesielt fordi den kun går til statsobligasjoner. Hadde vi isteden fått en ny TARP så hadde dette hjulpet næringslivet og ikke bare USA’s statlige refinansieringsbehov. /Peter

  18. G.Soros sier:

    Den umiddelbare effekten av QE er at man kan kjøpe US statsobligasjoner tilnærmet risikofritt siden FED kommer inn å kjøper på annonserte tidspunkt. Når kjøpene av disse obligasjonene skjer av utenlandske investorer vil dollaren kortsiktig styrke seg.

    I forkant av QE hadde obligasjonskursene svekket seg, nå styrker de seg kortsiktig på kjøpsinteresse, men også fordi FED bekrefter gjennom QE at økonomien er så svak at det er behov for QE.

    Problemet med hele situasjonen er at FED ikke vet hvor kapitalen går når de kjøper statsobligasjoner. Ref. Brasil kjøper nå, Japan selger, FED kommer inn på høyere kurser (lavere rente), og kapitalen går til Brasil. Som sagt så er det ingen som har oversikt over netto effekten, og i hvilken grad denne kommer USAs økonomi til gode.

    Det er ikke inflatorisk når USD blir spredd utover globalt, men det er inflatorisk når en eventuell vekst ikke er samkjørt med en produktivitetsvekst. Noe som er situasjonen p.t.

    FED kjører et høy-risikospill ettersom de har en svært begrenset fleksibilitet.

  19. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Warren Multi-Strategy er et hedegfond som investerer i andre hedgefond. Fondet må derfor investere minst $1 million når det plasserer penger direkte i hedgefond. Når investorer investerer i Warren Multi-Strategy kan vi tilby dette med lavere minstetegning. Irske myndigheter har forøvrig på grunn av investorpress senket minimumstegningen for alle typer hedgefond som er registrert der til €100.000. Bakgrunnen for presset var at investorgrupper hevdet at de hadde tapt mye penger som følge at de kun fikk adgang til aksjefond.

    Tro meg; bankvesenet vil gripe et hvert ben du kaster til dem begjærlig når de nå forsøker å gjenreise sin tillit. En påvist antiseptisk virkning ville komme godt med. /Peter

  20. Peter Warren sier:

    Hei Håvard. Med unntak av eiendom som fortsatt faller i enkelte regioner, er råvarer den aktivaklassen som har tatt igjen minst av fallet under finanskrisen. Råvarer etterspørres fortsatt kraftig fra emerging økonomier og sammen med førstnevnte faktor og generell finansiell etterspørsel har nok denne aktivaklassen mer å gå på. Økning av marginkrav er en positiv ting når andelen finansielle investorer på kort tid er blitt meget høy. Ved å heve marginen så sørger man for at de «svakeste hendene» reduserer sine posisjoner og gjennom dette at andelen av etterspørsel fra næringslivet blir høyere. Dette gjør markedet totalt sett mer robust. Råvarer har på grunn av sin natur alltid vært volatile og dette er viktig å ta med seg hvis man er med. /Peter

  21. erik røys sier:

    Risikotagerne er altså skremt.Sannsynligheten er vel at de vil være det en stund eller?Hva er det du ser etter som kan berolige markedet.Ellers skjønner jeg ikke helt at man ikke kan diversifisere i hedgefond som småsparer.Deres multistrategifond skal jo gi småsparere anledning til å komme inn der min egentlig er 1 mill dollar.Er ikke dette fondet et hedgefond?Er det noe jeg ikke har fått med meg?Det er forøvrig forsket på avføringen til kuer i India.Deres avføring har en antiseptisk virkning.Man mener bankvesenet har en lignende effekt på stabiliteten i økonomien.Er dette også en sannhet med modifikasjoner?

  22. Håvard sier:

    Hei Peter! Var det spektakulære fallet i sukker, sammen med store fall i andre råvarer, trigget av rentesnakket i Kina alene? En korreksjon måtte vel komme uansett etter en sammenhengende oppgang på to og en halv måned. Hva tror du de økte marginkravene har å si? Kan det legge til rette for en fortsettelse i nedgangen eller har det minimal effekt på de store aktørene? Jeg tror TBT er nevnt før – er det tid for å ta profitt eller tror du trenden fortsetter, evt blir forsterket, i og med at du og andre mener stabsobligasjonene har vært overpriset i lang tid?