George Soros – vår nye Norgesvenn

Regjeringsmedlemmer har en rekke ganger siden finanskrisen tilbrakt tid sammen med- og søkt råd hos verdens sannsynligvis best kjente hedgefondforvalter, George Soros. Ifølge media gjelder det denne gangen om forvaltningen av Oljefondet. Det hersker liten tvil om at Soros både er en meget dyktig forvalter, visjonær og strateg.

Det som er svært underlig i denne sak er at norske myndigheter, med Finansdepartementet i spissen, i de siste 8 år har motarbeidet nøyaktig samme type forvaltning som Soros bedriver. Faktisk så mye at de nærmest gjør det umulig for privatpersoner å investere i slike fond. Pensjonskasser har, under samme regjering, fått innskrenket sine rammer slik at de nå kun kan investere 7% av sin forvaltningskapital hedgefond.

Det er idag i Norge lettere å få tillatelse til å kjøpe sprengstoff enn å investere i et hedgefond.

Det er derfor relativt oppsiktsvekkende når norske regjeringsmedlemmer, fra statsminister til næringsminister, søker råd hos den største eksponenten for denne type forvaltning. Det utrolige er at ingen synes å se ironien ved at dette skjer samtidig som Finansdepartementet fortsatt synes å ha den oppfatning at Soros forvalter et finansielt masseødeleggelsesvåpen.

Både Nrk og våre akademiske institusjoner er blitt farget av Finansdepartementets syn. NHH forsker Marita Kristiansen foreslo, i et forsøk på å utvide det norske språk, at man oversetter «hedgefond» med «risikotakingsfond» i DN sist uke. Mulig hun scorer en «A» på forskning, men i oversettelse bør hun tildeles en ren «F».

I motsetning til de myndighetsregulerte bankene har hedgefond verken bedt om- eller mottatt noen statlige redningspakker. At ordet «bank» er synonymt med «juling» i det norske språk, synes ikke å være verdt omtale hos nevnte forsker. Det tiltross for at det var nettopp dette skattebetalerne ble påført i 2008.

For å sette risikotakingen til hedgefond i perspektiv, kan det her nevnes at den samlede forvaltningskapitalen i hedgefond på global basis er mindre enn hos de to største aksjefondsforvalterne.

I kriseåret 2008 falt gjennomsnittshedgefondet med 19%, mens et gjennomsnitts aksjefond var ned to og en halv gang så mye. Det vil følgelig være interessant å høre hvilken klassifisering NHH-forskeren vil gi aksjefond. Muligens mener hun at i betegnelsen «aksjefond» allerede ligger en soleklar forståelse om at slike fond halveres i verdi med ujevne mellomrom.

Er det derfor en mulighet for at Finansdepartementet har tatt feil av hedgefond, men at de av politiske- og prestisjemessige årsaker ikke vil innrømme dette?

Hvis det er slik at også spisskompetansen sitter på toppen i Norge, kan dette enten fortelle oss noe meget positivt om våre ledere eller noe mer negativt om mangel på kunnskap hos det som skal være fagekspertisen lenger ned i systemet. At det hersker en diskrepans mellom politisk ledelse og byråkratene hersker det imidlertid ingen tvil om. Uansett hva det er vil vi finne udelt glede i om de aktuelle ministerne ville dele sin visdom med sine undersåtter.

Chartet under viser Dow Jones Credit Suisse Hedgefondindeks fra oppstart sammenlignet med verdensindeksen for aksjer (MSCI World Stock Index). Selv Stevie Wonder vil kunne se hvilken av disse som har gjort seg fortjent til betegnelsen «risikotaking».

Hedgefond versus aksjer

5 kommentarer to “George Soros – vår nye Norgesvenn”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Kristian. Noen gang tenkt på å bli NHH-forsker? De trenger friskt blod der borte 🙂 /Peter

  2. Kristian sier:

    Når det gjelder simultanoversetting av ‘hedge fund’ må du huske på at hedge i denne sammenhengen ikke er ment som substantivet, men verbet ‘to hedge’ som betyr ‘å gjerde inn’.

    Gjerde på norrønt er forresten gar, så på supernorsk kunne kanskje gar fund fungere bra, spesielt i produktpromoteringen internasjonalt. http://www.urbandictionary.com/define.php?term=gar 😉

  3. Peter Warren sier:

    Hei Marita. Bra svar med snert, humor og ironi. Hedgefond sikkert som banken? Sikrere. Det er vel innpå 200 amerikanske banker som har gått overende bare i år. Dette er ironisk tatt i betraktning av at bankene er regulerte og får støtte. Når det gjelder de norske forslagene så kjennetegnes disse nettopp ved at de er foreslått av personer som ikke vet hva det de forsøker å beskrive dreier seg om. Alfred Winslow Jones startet verdens første hedgefond fordi han ønsket å dempe svingningene porteføljen hans var utsatt for når han kun satt med aksjer. «Hedge» har, i likhet med mange andre ord på engelsk, flere betydninger. «Hekk» er et av dem «sikring» et annet. Sikringsfond ville følgelig være en mer korrekt betegnelse. Motbøren man her kan få er at «Bankenes Sikringsfond» allerede har brukt denne betegnelsen. Det er allikevel neppe noen «beskyttet» betegnelse som de har eksklusivitet på å bruke. Å be Verdipapirfondenes Foreningen om en definisjon er som å gå til en konkurrent og be om en anbefaling. Den vil neppe være rosende.

    Negativ og feilaktig bruk av begrepet hedgefond er sterkere i Norge enn noe annet land. Lyttere av nyheter fra NRK ble fortalt at det som er blitt kjent som «Terra-kommunene» hadde investert i hedgefond. De rettet aldri opp denne feilen selv om det kort tid etter ble dokumentert at det kommunene hadde investert i var belånte pengemarkedsfond (som kommunene belånte ytterligere). Da aksjemegleren Bernie Madoff ble tatt for underslag gjorde NRK nøyaktig det samme. Denne tabben er heller ikke blitt rettet opp. Internasjonalt gikk den greske statsministeren, samt den tyske forbundskansleren pluss den franske finansministeren ut og sa at Hellas ikke hadde økonomiske problemer – det hele var skapt av hedgefond. Idag vet vi at så ikke var tilfelle. Også britiske og amerikanske myndigheter måtte snu og i stedet innrømme at finanskrisen var skapt av en håndfull banker og ett forsikringsselskap som de (myndighetene) regulerte.

    Jeg håper du har forståelse for at vi som driver med fornuftig og forsiktig forvaltning ikke trenger mer motvind nå. Når det gjelder din analogi om herrene Wonder og Snåsamannen, så er det akkurat slik vi føler oss; blinde men famlende etter sannheten. Takk for at du tok deg tid. /Peter

  4. Marita Kristiansen sier:

    Hedgefond sikkert som banken?
    Da har jeg fått min første ”F”. Heldigvis har jeg et offentlig vitnemål som gir meg vesentlig bedre karakter enn det. Og som oversetter ville jeg aldri drømme om å ”finne på” norske uttrykk som oversettelse for noe som av spesialistene kun omtales på engelsk. Det vil nemlig svekke oversettelsens kvalitet vesentlig fordi mine nyordsforslag ikke ville være forståelig for leserne.
    Men det betyr ikke at jeg som fagspråksforsker ikke kan prøve å få spesialistene til å tenke ut mulige faguttrykk på norsk. Forslaget ’risikotakingsfond’ som avløser til ’hedge fund’ har oppstått slik, gjennom dialog med kollegaer innen foretaksøkonomi som har god greie på begrepet. Mange andre synonymer er også foreslått, slik som ’risikostyringsfond’, ’sikringskontrakt’ eller ’dekningsforretning’. Kjært barn har mange navn, så også det som nå har blitt etablert på norsk som ’hedgefond’.
    For å sikre entydighet og unngå misforståelser er det greit å unngå utstrakt bruk av synonymer. Derfor synes jeg selvsagt ikke det er et godt forslag å skifte ut uttrykket ’bank’ med ’juling’, selv om frasen ’sikkert som banken’ nok brukes med vesentlig mer forsiktighet nå enn tidligere. På samme måte er det nok ikke realistisk at vi klarer å erstatte ’hedge fund’ med et helnorsk uttrykk. Det endrer imidlertid ikke på det faktum at ’hedgefond’ er en dårlig beskrivende term for det underliggende begrepet. Referansen til hekk-aktivitet treffer verken på engelsk eller norsk.
    Betegnelsen ’aksjefond’ derimot fungerer greit fordi den beskriver objektet det refereres til, nemlig et fond bestående av aksjer eller aksjeposter. Begrepsinnholdet er godt kjent, også blant oss skattebetalere, og vi vet derfor at om vi ønsker lavest mulig risiko setter vi heller pengene våre i banken.
    Mitt forslag til norsk term for ’hedge fund’ var ikke ment å skulle indikere verken høy eller lav risiko, men ganske enkelt det faktum at et hedgefond vil ha som mål å ta risiko.
    I følge Verdipapirfondenes forening finnes det ingen eksakt definisjon av begrepet hedgefond. Variasjonen mellom de enkelte fondene som kalles ’hedgefond’ er tvert i mot meget stor med hensyn til investeringsvalg og risikoprofil. Likevel vil et hedgefond i følge samme kilde vanligvis ta vesentlig høyere risiko enn et vanlig verdipapirfond, og er derfor ”et produkt for svært risikovillige profesjonelle investorer” (http://www.vff.no). Men som sagt, mitt innspill er ikke et forsøk på såkalt “hedgefond-bashing”, men på å skape engasjement rundt et ønske om å etablere et godt språk som kan brukes til å kommunisere med ut over den engere krets av spesialister. I så måte vil jeg veldig gjerne få utfordre deg og andre til å komme opp med et brukende uttrykk for både ’hedge fund’ og andre anglisismer som lurer seg inn over landegrensene. Da er det viktig å ha i mente at uttrykkene bør fungere på en slik måte at innholdet kan forstås sånn noenlunde av folk flest.
    Så overlater jeg til dere eksperter å forklare oss skattebetalere det forholdet som du viser til i din graf – nemlig at det ser ut til å være mindre risikabelt å investere i hedgefond enn i aksjefond…? I mellomtiden får jeg som forsiktig småsparer støtte meg til Stevie Wonder eller ta en telefon til Snåsamannen. Hvis ikke jeg skal prøve en porteføljeforvalter?

  5. erik røys sier:

    For å forsvare finansdepartementet litt er det vel hedgefondbrukere de vil beskytte,ikke hedgefondforvaltere.Soros har jo dessuten vist sin dyktighet på mange andre ting enn bare hedgefond.Men enig med deg at det er overformynderi at vi mindre investorer ikke skal få bruke hedgefond.Når det gjelder risiko,fins det heller ingen grunn til å beskytte oss mot hedgefond ,snarere tvert imot.Man burde heller beskytte pensjonister mot diverse risikable investeringer.Demonisering kan sitte lenge i.