Raskt ned, langsomt opp gjelder fortsatt

Tre måneder med børsoppgang har, i likhet med tidligere tilfeller av det samme, hatt en tilsvarende eksponensiell utvikling på optimismen. Sommerens pessimistiske prognoser er nå byttet ut mot tilsvarende optimistiske, tiltross for at det makroøkonomiske bildet i hovedtrekk ser likedann ut.

Vi ønsker alle en positiv utvikling og bør også for samfunnets del ha denne innstillingen. En positiv innstilling bidrar til høyere forbruk og mindre sparing, noe som kommer næringslivet til gode og dermed også samfunnsøkonomien. Det bidrar også til høyere risikovillighet som, opp til en grense, gjør det samme.

Samtidig bør ikke dette være en unnskyldning for at vi skal opptre uansvarlig, heller ikke til at vi skal ignorere lærdom som historien har gitt oss. Charles Darwin lærte oss at det er den som har evne til å tilpasse seg som overlever, ikke den sterkeste eller raskeste.

Manglende vilje til tilpasning har jeg vært inne på ved tidligere anledninger, det samme gjelder årsakene til at man ikke foretar slike. Potensielle politiske nederlag samt enkelte næringers økonomiske fordeler ved status quo, er etter min mening blant de verste. Begge deler betaler samfunnet dyrt for.

I de fleste eiendomsprosjekter lansert forut for finanskrisen sitter investorer fortsatt med brøkdeler av sine verdier igjen. Det er nesten umulig å forstå hvordan man kunne markedsføre investeringer med kun ubetydelig egenkapital og resterende bestanddel lån som trygt. Dette er ytterligere et område som skled under myndighetenes radar, til tross for at det i de fleste tilfeller var regulerte aktører som stod for salg og markedsføring. Av samme grunn har de førstnevnte sannsynligvis valgt å la det hele passere i det stille.

Eiendom er nemlig ikke ansett som et komplisert produkt, ei heller aksjer og aksjefond. Børsnoterte Norwegian Property og Fornebu Utvikling falt begge 95-97% under finanskrisen. Tilsvarende kursfall rammet både IT-aksjer og fond da denne boblen sprakk i år 2000. Godt dette er noe myndighetene og investorer forstår seg på, ellers kunne det hele føles litt tungt.

Det ovennevnte er blant ekstremtilfellene, men pussig nok henger disse ofte sammen med det de fleste har blitt anbefalt.

Velger vi i stedet å se på hvordan likvide aksjer typisk beveger seg etter en kraftig nedgang kan vi ta utgangspunkt i Dow Jones Industrial Average (DJIA). Denne indeksen har definitivt vært den mest omtalte og fulgte i over 100 år.

En kraftig nedgang er i aksjemarkedet regnet som en markedsnedgang på 20% eller mer. Alt annet er som «småkrusninger» å regne (med mindre man snakker om hedgefond. Der synes regelen å være at man fort kan få flere forsider hvis man er ned mindre enn 5%).

Siden 1987 har DJIA falt over 20% ved fire tilfeller. Felles for disse er at man typisk bruker dobbelt så lang tid eller mer opp som man brukte ned. I likhet med utilstrekkelige risikomodeller som nevnt i forrige blogg, tar man gjerne heller ikke hensyn til denne realiteten når det gjelder finansiell planlegging.

DJIA bunnet ut i begynnelsen av mars 2009 og skulle historien gjenta seg kan investorene håpe å få hodet over vann igjen fra mars 2011 og utover. Tatt i betraktning av at fallet denne gangen var markert større enn de foregående eksemplene, «magasinet» straks er tomt med hensyn til myndighetenes økonomiske starthjelp, samt at indeksen må stige ytterligere 30% for å være der – ville det ikke komme overraskende om ventetiden denne gangen ble noe lenger.

For Norwegian Property og Fornebu Utvikling er jeg imidlertid redd det vil ta betydelig lengre tid. Her ville det ikke forbause meg om kloden vår vil oppleve ytterligere et par istider før investorene kan håpe å få igjen sine sparepenger i disse. Sagt på en annen måte vil man her være mer avhengig av medisinske- enn finansielle mirakler for kunne oppleve dette.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

7 kommentarer to “Raskt ned, langsomt opp gjelder fortsatt”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Norske myndigheter har umuliggjort for alle andre enn de rikeste i landet å diversifisere med hedgefond. Følgelig er nok statsobligasjoner eller kontanter ditt eneste alternativ. I en tid med anemisk økonomisk aktivitet i verdens to største økonomier samt at deler av Europa holder på å klappe sammen, er jeg mer opptatt av makroøkonomisk utvikling enn selskapenes. Strukturell endring i stimulitiltakene er langt viktigere enn mengden av penger som trykkes. Hva angår psykologien viser de fleste sentimentindikatorer at aksjemarkedet nærmer seg nivåer av ensidig positivisme normalt forbundet med korreksjoner. Dette betyr imidlertid ikke at en slik er nødt til å inntreffe i nærmeste fremtid, men er allikevel greit å ha med seg når man ser på hvilken risiko man tar. Historien viser gang på gang at alle er positive når det smeller. Råvaremarkedet preges for tiden av at alle skal inn og her er det trangt i døren begge veier. Jeg har ingen prognose for oljeprisen. Den har en bratt forwardkurve for 2011 og desember 2011 handler på $90. Dette gjenspeiler tilbud- og etterspørselsforventningene i øyeblikket. Med den volatiliteten som olje har er imidlertid utfallsrommet godt over $100. /Peter

  2. erik røys sier:

    hei Du har tidligere argumentert for at eiendomsfond ikke er noen diversifisering i forhold til andre aktivaklasser.Om vi nå skulle få en uventet smell i aksjemarkedene sånn på tidlig vår engang?(Nå driver jo psykologien det hele opp en stund),vil da eiendomsfondene få en smell sammen med aksjefondene?Er kanskje den beste diversifisering hedgefond?Eller å sitte i kontanter sånn i slutten av januar?Mora mi hadde ikke greie på aksjer,men hun fikk en gevinst i sitt liv.Den tok hun vare på etter daglige telefoneringer til banken da de slutt ble så lei av henne at de anbefalte henne å selge.Ifølge Myrseth skal Oslo Børs nå være riktig priset(men vil nok gå noe videre på psykologien).Hvordan vurderer du det fundamentale i forhold til psykologien nå Peter?Og hvilken råvare vurderer du er den beste å sitte i nå en stund framover?Olje,gull og fisk er jo det populære.Men det spørs om det ikke snart er blåst der iallfall i gull og fisk?Oljegutta tror på 100 i 2011.Syns det virker litt beskjedent som mest sannsynlige scenario?

  3. Peter Warren sier:

    Hei Olav. Tror det må være noe med oppsettet på Nokia. Forsøkte det samme nettopp på en Iphone og der var det ingen problemer. /Peter

  4. Olav sier:

    Hei Peter,
    jeg pleier å lese bloggen din på en Nokia E61i. På den er alltid noe av teksten forsvunnet nedenfor grafikken; i dette innlegget for eksempel
    «ovennevnte er blant ekstremtilfellene, men pussig nok henger disse ofte»
    etter det første bildet, og
    «bunnet ut i begynnelsen av mars 2009 og skulle historien gjenta seg kan»
    etter det andre.
    Mvh

  5. erik røys sier:

    Dette at myndighetene ikke har slått ned på gearete eiendomsprodukter overasker meg også.Du har kritisert finansdepartementet i flere innlegg..Gjems-Onstad fremmer også god kritikk mot de samme fra en skattesynsvinkel.Rune Bjerke har jo god kontakt innad i AP.Er kammeraderi årsaken til at finansd.behandler bankene så lemfeldig når de gjør dumme(les for grådige ting).Eller er det feil teoretisk grunnlag for å vurdere risiko(brukt av banker og dep) som fører til tap for samfunnet som helhet.Det hele virker som en god smørje?

  6. Peter Warren sier:

    Hei Gomuku! Bra blogg du har. Det blir jo noe «Mandelbrotsk» over det hele i og med at observasjonen også gjelder fraktaler av kursfallet som jeg skrev. Kan være interessant å gjøre dette på valuta i og med at i et valutapar vil den ene styrke seg, mens den andre svekker seg. Sannsynligvis er det da bevegelsen til hovedvalutaen som dominerer, eksemplevis dollarkomponenten i USD/NOK.

    En annen ting som er interessant er å se dette i forhold til ulike forvaltningsmodeller. Jeg har noe data på dette som vi analyserer i øyeblikket og som vil bli presentert når vi er ferdige. Takk for tilbakemelding /Peter

  7. Gomoku sier:

    Hei Peter,

    de siste to temaene dine synes jeg har vært spesielt leseverdige. Jeg har selv funnet det interessant å se på hvor lenge hovedindeksen på Oslo Børs har befunnet seg i en opp- eller nedtrend samt lengden og styrken på disse. Jeg postet nettopp et blogginnlegg om dette på lørdag: http://gomoku-san.blogspot.com/2010/10/oppturer-og-nedturer.html

    Jeg kan bekrefte det du skriver her og samtidig legge til at andelen av tid i oppgang/nedgang synes ganske lik uavhengig av hvor store/små svingninger man betrakter. For riktig lange sykler så synes børsen å være nesten 65% av tiden i oppgang og 35% i nedgang. For de kortere syklene så synker dette ned til rundt 60/40. Oppturene er ikke så bratte som nedturene men det stiger totalt (i snitt) alltid litt mer enn det faller. Jo kortere sykler man betrakter jo mer faller/stiger det.