Cyborgistan

To gode venner av forskjellige nasjonaliteter har uavhengig av hverandre gjort meg oppmerksom på denne TED-videoen. TED er en non-profit organisasjon som har som hensikt å fremme nytenking.

Kevin Slavin som holder foredraget under, er mest kjent for å lage dataspill. Selskapet han var med på å stifte i 2005 heter «Area/Code» og lager blant annet dataspill som anvender algoritmer til å produsere aksjeanbefalinger.

Foredraget hans beskriver algoritmenes innvirkning på finansmarkedene, samt hvilke utfordringer og muligheter disse presenterer både for investorer og hverandre.

For finansinteresserte er det vel anvendte 15 minutter å høre hans betraktninger.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

10 kommentarer to “Cyborgistan”

  1. Bjørnar Eide sier:

    Ingen tvil om at Fond i utlandet som kan benytte seg av «long» eller «short» index put spreads / Condor strategier for en viss % av fondet’s NAV verdi har en fordel i disse volatile situasjonene. Skriver man for eksempel en put under markedet dekket (buy) med en enda lavere put vil man ha en automatisk stop out hvis markedet crasher gjennom spreaden. I tillegg vil dramatisk økning i volatilitet (VIX) gi bra extrinsic verdi for den laveste putten slik at man ikke taper hele spreaden (intrinsic verdi). Kommer markedet tilbake vil man kunne kreditere premium differansen for spreaden. Selvsagt risko for at markedet kan «settle» mellom strikes, men potensiell BETA effekt mot portefølje benchmark i volatile situasjoner kan oppveie denne risikoen.

    BE

  2. Peter Warren sier:

    Hei Haavard.

    Ifølge Loven om Verdipapirfond, kan et aksjefond maksimalt ha 10% i kontanter. Et kombinasjonsfond har etter loven anledning til å ha inntil 20%. Det faktum at Oslo Børs mistet nær 1/4 av sin verdi på 7 børsdager burde legge grunnlag for at man revurderer den lite fleksible metoden de fleste er underlagt når de investerer i fond. Det er imidlertid betydelig krefter som ikke ønsker en debatt om dette eller risikoen ved aksjer for tiden.

    Landskapet er utvilsomt endret og jeg mener definitivt at man skal vurdere om enkelte av disse algoritmene oppnår fordeler som ikke er hensiktsmessige ut ifra et prinsipp om «fair & orderly» markets. Annet enn det er jeg enig i at dette er prisen vi betaler for progresjon.

    /Peter

  3. Haavard sier:

    Tror småsparere såvel som aksjefond er naive i forhold til hva 50% drawdowns gjør med langtidsavkastningen. Småsparere har få «competitive advantages», men en er iallefall en potensiell evne til å svært raskt justere risiko opp eller ned. Den benyttes heller sjelden dessverre, antageligvis først og fremst pga kjøp-og-hold bias, average-down og andre illusjoner og psykologiske svakheter. (hint: benytt mekanikk/trend following)

    Aksjefond har størrelsen og kostnader mot seg, men da mange av historiens større drawdowns har flere forvarsler (også denne gang), og perioder der risk-reward tydelig endres, bør de i det minste kunne gå i cash. Peter, hva mandat har de generelt sett i Norge? Har de lov å holde f.eks. 30% cash?

    Enig ang. quote stuffing, men high frequency generelt er bare en del av evolusjonen og som du også sier tilfører de likviditet, og mesteparten av den. Det nytter ikke for småsparere eller andre å kjempe mot dem da de har andre mål enn andre aktører (og annen, mye dyrere og spesialisert teknologi).

    Tror derimot det har endret trading-landskapet og kostnadsbilde for store aktører på buy-side, og sammen med derivat-derivater og andre nyvinninger har f.eks. fundamentale long-only investorer lite å bidra med da avkastningen de har over tid marginaliseres av den økte risikoen.

  4. Bjørnar Eide sier:

    Enig at teknologien har hatt positiv effekt på markedslikviditet, tilgang til finansielle markeder og generelle transaksjonskostnader. Usikkerheten rundt mulige flash crash scenarior forsterkes imildlertidig, men kanskje dette tvinger markeds aktører til å prise volatilities (VIX) samt benytte beta, alpha opsjons strategier i lang større utstrekning for styring av total portefølje avkastning.

    BE

  5. Peter Warren sier:

    Hei Ole.

    Takk for hyggelige ord.

    Det jeg mener man burde se å få en slutt på er «quote stuffing». Dette er når maskinene sender inn tisusener av kjøps- og salgsordre som ikke er «touch» (beste kjøper eller selger) for så å trekke dem ut igjen. Alt innen millisekunder. Quote stuffing reduserer hastigheten for alle på nettverkene, brukes til å manipulere og gjennom det til å gi fordeler for noen.

    Børsene har allerede truet med dette, men burde gå lenger. De burde skru av tilgangen til markedsplassen for de som ikke oppfører seg. Merker de det på bunnlinjen slutter de umiddelbart.

    /Peter

  6. Ole sier:

    Hei Peter

    Som vanlig et interessant blogginnlegg:-)
    Jeg er enig med deg at likviditet kan ha verdi i seg selv, og er derfor i stor grad skeptisk til for eksempel Tobin-skatt. Jeg er allikevel litt usikker på om det er en viss hastighet på handler som gjør økt likviditet mer teoretisk enn praktisk. For eksempel når man snakker milli- eller mikrosekunder. For meg virker det som om risikoen ved raskere handler når man er på dette nivået fort kan være mye større enn likviditetsgevinsten. Hva tenker du om det? Ville det for eksempel hatt noe praktisk konsekvenser hvis man la restiriksjoner på at ingen handler skal foregå raskere enn for eksempel 1/10 sekund?

    Ole

  7. Peter Warren sier:

    Hei Bjørnar.

    Dette er prisen vi betaler for globalisering på godt og ondt. Denne globaliseringen er en følge av dataalderen og har ført mye bra med seg. Finansmarkedenes samvariasjon er en følge av den økte samhandelen. Det gjelder bare å tilpasse seg denne endringen og når denne igjen endrer seg.

    Følgende av databasert handel er at tilgangen til markedsplassen nå er mulig for alle mens det tidligere kun var for monopolistene (meglerne). Da betalte man dyrt fordi man var helt avhengige av deres tjenester.

    Den økte likviditeten som algoritmene og Day Traderne tilfører er for det meste en fordel, idet den tillater store handler å gjennomføres uten at de påvirker markedene. Det man bør sørge for er at disse ikke får fordeler som andre ikke har.

    Myndigheten slo nylig ned på at enkelte av disse fikk anledning til å se ordre i den elektroniske ordreboken før resten av markedet. Det utrolige var at børsene, som skal sørge for at markedsplassen er «fair & orderly» ikke hadde reagert umiddelbart på dette. De satt på gjerdet helt til myndighetene reagerte. Når børsene lar medlemmene sine oppnå slike fordeler så gjør de ikke jobben de er blitt satt til.

    Ingen børssjefer har måtte forlate stillingene sine på grunn av dette. Det sier vel alt.

    Hvis man beskatter som du foreslår, vil likviditeten i markedet gå drastisk ned og det er ikke ønskelig eller formålstjenelig.

    /Peter

  8. Bjørnar Eide sier:

    Markedsbevegelser som før tok måneder og år skjer nå over minutter. Det er skremmende at det finnes ingen kontroll på hvilke konsekvenser disse «high frequency algorithms» kan føre til. Med et stadig mer integrert finansmarked vil bevegelser slik vi er vitne til nå bli selvforsterkende og kan desverre i seg selv bli ledende indikatorer. Det må komme en debatt om hvor stor denne aktiviteten skal få lov til å bli og hvilke tiltak som må innføres for å redusere konsekvenser. Gevinstbeskatning på transaksjoner med varighet under 1 dag, uten fradrag for tap ?

  9. -C sier:

    Tjah har vært gjort, vurdert som markedsmanipulasjon, dømt, og anket så det å ta robotene ved å si at man investerer i å lure deres algoritmer er nok ikke så lurt.

    http://www.hegnar.no/bors/article444471.ece

    Som videoen over viser så burde det være en smal sak når man kan identifisere handlemønstrene og teste algoritmens responser. Men er det et slikt marked vi vil ha? Hvor er verdien i å lage algoritmer for å ta rotta på algoritmer som igjen er designet for å ta rotta på andre algoritmer?

    Jeg vil tro du gjør det bedre i å investere på nye måter i nye ting. Store bedrifter møter konkurranse fra små firmaer rett og slett pga mindre firmaer har tilgang til mye av de samme resursene uten overheaden til de store. Det gjør at det er mye spennende som skjer som gjør at DU kan realisere en drøm OG tjene penger på det.

    Dagens buzzwords er crowdsourcing, crowdfunding, og freemium. Og mens du kan si at det er en boble i USA så er dette begreper som har vist seg å fungere om man er forsiktig. Titt på kickstarter.com og angel.co. Det blir virkelig spennende om verden blir så «flat» at jeg selv kan finne et prosjekt i india å investere i. Det gir boken «the world is flat» en helt ny mening.

    Det blir virkelig spennende å se hvor veien går fremover

    (skal du delta i oppstartsboblen i usa så selger sharespost.com aksjer før de børsnoteres. Men aksjene er illikvide, vanskelige å verdisette riktig, har stor usikkerhet osv osv)

  10. R sier:

    Det må jo finnes en måte oss småaksjonærer kan utnytte disse algoritmetradene? Vi som handler for beløp som ikke nødvendigvis endrer kursene noe særlig.