Aksjerisiko med obligasjonsavkastning

I gårsdagens DN var det flere artikler som omhandlet markedet for kredittobligasjoner. Norske så vel som utenlandske investorer brant seg skikkelig på denne aktivaklassen generelt og på norske kredittobligasjoner spesielt under finanskrisen i 2008.

Finanskrisen senket riktignok alle aktivaklasser, men når det i tillegg viste seg at prospektene på et stort antall av de norske obligasjonene ikke var verdt papiret de var skrevet på, ble mistilliten total. Utenlandske institusjoner og fond bråvåknet og dumpet norske papirer for enhver pris. Paradoksalt nok til stor økonomisk fordel for nettopp dem som hadde vært ansvarlig for å promotere og selge disse lånene til investorer.

Prisen det norske markedet har måtte betale for dette er lavere interesse fra utenlandske aktører, vanskeligere for norske bedrifter å få inn penger og svakere utvikling på norske lån enn man har sett på tilsvarende internasjonale obligasjoner siden finanskrisen.

Heldigvis gir dette muligheter. Avvik mellom norsk og internasjonal prising gjør det norske markedet attraktivt bare denne differansen blir stor nok. Det finnes også muligheter til å arbitrere mellom lån fra samme utsteder utstedt i forskjellige valutaer. Årsaken til dette er at en god del norske institusjoner kun får lov til å kjøpe obligasjoner utstedt i norske kroner. Fond og institusjoner som har friere mandater kan som følge av dette velge å kjøpe samme obligasjon utstedt i utenlandsk valuta, kurssikre valutaen og sikre seg en høyere avkastning enn om man kun hadde adgang til obligasjoner i norske kroner.

I likhet med alle andre aktiva finnes det gode og dårlige tidspunkt for å investere i kredittobligasjoner. Dessverre er statistikken her lik med de andre aktivaene; de fleste kjøper på galt tidspunkt.

Når var tegningen størst i norske High Yield obligasjoner? I 2007. Nettopp det året man historisk fikk dårligst betalt for å påta seg denne risikoen. Aldri har påstanden om «obligasjonsavkastning med aksjemarkedsrisiko» stemt bedre.

I 2008 måtte man betale prisen for dette. Et høyt antall låntagerne gikk konkurs og et større antall var nødt til å be långiverne gi etter på kravene dersom de skulle ha håp om å få tilbake sine penger. Riktignok gikk det ikke bedre med aksjonærene i de samme selskapene, men disse var i det minste klar over at de satt med aksjemarkedsrisiko (får jeg håpe).

Fordelen obligasjonsinvestoren har er at han har en «risikobuffer» foran seg. Aksjekapitalen ryker før gjelden kommer i fare og selv ved en konkurs er det vanlig at det finnes noe igjen til obligasjonseierne.

Hvis vi tar for oss risikoen ved High Yield obligasjoner så er det riktig at disse som regel sikkerhetsmessig stiller bakerst i køen når det gjelder selskapets gjeldsforpliktelser. Dette sagt så er antydningen om at avkastningen på disse ligger tilbake for aksjer en påstand fremfor en sannhet.

Chartet lenger oppe i artikkelen viser utviklingen på indeksen over High Yield obligasjoner i perioden før, under og etter finanskrisen. Chartet under viser utviklingen på samme hittil i år.

Det interessante er at i begge disse periodene så har avkastningen i High Yield obligasjoner vært høyere og risikoen lavere risiko enn i aksjer. Det som har skjedd er at aksjer, som naturlig nok har høyere risiko, ikke lykkes med å holde følge med obligasjonsavkastningen. Dette er det imidlertid ikke mange som snakker om.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

12 kommentarer to “Aksjerisiko med obligasjonsavkastning”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Warren Diversified har nordisk mandat slik at valutasikring først og fremst dreier seg om kursforholdet mellom SEK/NOK. Idag er fondet for det meste investert i norske papirer. Fondets avkastning så langt i år er på +10.48%. /Peter

  2. erik røys sier:

    Spørsmål til Warren diversified.La oss si at en gikk inn med 500000 i deres fond.Hvor mye vil da valutasikringen kunne utgjøre i forhold til et fond som ikke er valutasikret?Bare et anslag;peter,ikke på krona!

  3. Peter Warren sier:

    Hei Henrik. Hadde Iboxx avkastningen vært svakere enn den sammenlignbare aksjeindeksen, ville relativavkastningen (Iboxx/S&P-500) vist en fallende tendens. Forøvrig er det mange tekniske analytikere som gjør sine analyser på nettopp slike relativ styrke grafer. /Peter

  4. Henrik GS sier:

    Hmm, lurer på om jeg har blitt fargeblind … kommentaren min fra i går gir i hvert fall ingen mening. Er kanskje bare litt dum.

    Nåvel, resonnementet mitt var:

    Hvis iboxx-indexen hadde falt mer enn aksjeindexene (prosentmessig), så ville vel den relative avkastningen (i en reindeksert utregning) virke høy, selv om den sier lite om den absolutte avkastningen?

    Nå er det jo åpenbart for alle de med øyne, og nok vett til å lese en graf at iboxx-indexen falt mye mindre enn SP500. Godt jeg ikke tror på teknisk analyse, for å si det sånn. Hadde gått konkurs etter første titt på kursdiagrammet.

  5. Peter Warren sier:

    Hei Henrik. Jeg er usikker på hva du mener i ditt første avsnitt. Jeg har vist hvordan obligasjonsindeksen har beveget seg i en perioden før, under og etter finanskrisen. Av den vil man se at det gjennomgående har vært bedre å være investert i disse obligasjonene fremfor aksjer. ETF’en HYG som du nevner, har forøvrig nettopp IBOXHY indeksen som sin benchmark. En norsk investor må imidlertid passe på valutarisikoen ettersom de ETF’ene du nevner er i USD.

    Når det gjelder ETF’er generelt er det viktig at man både sjekker utsteder, bid/offer spread og likviditet./Peter

  6. Henrik GS sier:

    Hei,
    Vil ikke den reindekserte prosentvise avkastningen til iboxx-indexen i stor grad preges av at obligasjonsindexen tapte seg mer enn aksjeindexen under «krisen»?

    Det er irrelevant i forhold til poenget ditt om god avkastning; jeg lurer fordi det hadde vært fint å kunne gjenkjenne når en slik trend bygger seg opp.

    Forresten så går det an for «dødelige» å handle i obligasjoner, dog kanskje ikke direkte. Flere ETF’er tracker utviklingen til forskjellige obligasjonsindexer; NYSE:HYG, NYSE:JNK, NYSE:LGQ, NYSE:AGG, NYSE:PFF, NYSE:TLT er noen. (Sannsynligheten for at du finner en obligasjons-ETF på Oslo børs i nær fremtid er nok marginal.)

    Men man må jo være forsiktig med ETF’er, spesielt lite diversifiserte og aktivt forvaltede ETFer, slik som en del av de jeg nevnte. Velger man likevel å gå inn i slike hadde det nok ikke vært dumt å gardere seg med noen opsjoner, da differansen mellom NYSE-noterte ETFer og den underliggende utenlandske indexen, meg bekjent, kan bli stor. Kanskje en vertikal spread?

    Har ikke så stor erfaring med investorvirksomhet, så kan godt være på bærtur her altså.

    Interessant post! Nytt bokmerke. 😉

  7. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Det er fullt mulig å tegne seg i fond som du spør om. Jeg kjenner ikke til hvilke produkter som andre tilbyr og du må derfor selv sjekke om de valutasikrer sine investeringer eller ikke.

    Vi har kun SPV’er (aksjeselskap) som er dedikert til slike obligasjoner, mens vi på fondssiden har Warren Diversified som allokerer mellom nordiske statsobligasjoner, kredittobligasjoner og aksjer. På grunn av vårt markedssyn er hovedvekten av allokeringen i dette fondet nå i kredittobligasjoner. Minstetegning der er kr. 100.000 og tegning/innløsning er kvartalsvis.

    I krisetider har det alltid vært bedre å ha pengene tilgjengelig på bankkonti som er omfattet av statlige garantier. Utfordringen er for de som har dette å flytte dem over til andre aktiva når de er billige. Det er tross alt da alt ser mest dystert ut.

    Den beste måten å vurdere forvaltere eller forvaltning på etter min mening er å se hvor lang tid det går for dem å ta igjen tap. /Peter

  8. erik røys sier:

    For oss vanlige dødelige har jeg et par spørsmål til deg.Kan vi være med i slike fond som valutasikrer obligasjoner?Hva slags fond snakker du om og hva er minsteinnskudd?Altså har avkastningen i high-yield obligasjoner vært bedre i krisetider sammenlignet med aksjer og sett i forhold til risiko.(Var det bedre å ha pengene i banken?Ser ikke slik ut fra kurven din?)Kan vi småsparere benytte oss av dette om det skulle bli krise igjen?

  9. Peter Warren sier:

    Hei Kristian. Det ville avhenge om det var verdier igjen i boet eller, hvis det ikke fantes verdier av noe slag, statens innstilling. Selv tror jeg staten i et slikt tilfelle ville ha behov for å styrke tilliten og muligheten for å innhente ny kapital ved å honorere gjelden.

    DnBNOR overtok gjeldsforpliktelsene til Nordlandsbanken og tilbakebetalte alt. /Peter

  10. Kristian sier:

    Sett at DNBNOR gikk dukken og staten overtok, ville de som hadde lånt penger til banken i form av obligasjoner tape noe som helst?

    Og hvordan gikk det med ansvarlige lån og kredittobligasjoner da Nordlandsbanken ble overtatt av DNBNOR?

  11. Peter Warren sier:

    Hei M (har ikke sett dette navnet brukt siden siste James Bond film :-)). Vi har i økende grad mottatt tilbud om enten kjøpe eller selge mindre (ned mot kr. 100.000) obligasjonsposter. Dette tolker vi dithen at meglerhusene ser stadig mer interesse fra private investorer i dette markedet. Alternativet er som du påpeker å gå inn i fond som spesialiserer seg på kredittobligasjoner. Også her opplever vi øket interesse./Peter

  12. M sier:

    Hvor lett er det for den alminnelige investor å gå inn i norske kredittobligasjoner? Går ut i fra at minstetegningen er relativt høy. Obligasjonsfond?

    Takk for god innsikt