Jeg vet ikke om det har med det faktum at man tvinges til å betale NRK-lisens eller ikke, men jeg merker for egen del at jeg forventer mer balansert journalistikk fra NRK enn i andre media. Til min irritasjon har jeg gjentatte ganger merket at så ikke er tilfelle.
Statskanalen kjører gjerne kritikkløs politisk propaganda, forhåndsredigert for å få størst mulig effekt. At innholdet i slike innslag enten er tatt ut av sammenheng eller mangler vesentlig bakgrunn møter liten motstand på Marienlyst.
Et godt eksempel på dette var 08:00 nyhetene på radio i går morges. Oppslag var: «Finanstopper vurderer å flytte fra Norge dersom de ikke får kjempebonuser og blir pålagt strengere regler». Senere i innslaget blir «finanstopper» erstattet med «pengeflyttere». Jeg tør vedde på at sistgang Vidkun Qusling ble omtalt i statskanalen vekket det mer sympati.
Jeg ser opplagt behovet for at man ønsker raskest mulig å bytte ut oppslagene om regjeringsmedlemmer som mottok pengegaver som de unnlot å melde fra om. Det gagner vitterlig ikke NRK som en statskanal spesielt eller troen på politikere generelt at slikt kommer for en dag. Saken blir bare verre hvis den får fortsette sitt liv i media. Løsningen er den samme i alle konflikter hvor man teppebombes – man trenger å avlede fiendens oppmerksomhet.
Det var nok således en ren forglemmelse at NRK unnlot å nevne i innslaget om: «Dem grådige finansfolka» at saken egentlig gjaldt hva som er logikken bak at norske finansaktører skal betale dyrere for finanskrisen enn utlendingene som skapte den.
Finner man det overhode ikke paradoksalt at de som skapte finanskrisen underlegges et regelverk som er langt mildere enn det man påtvinger de som stod på sidelinjen? Ville eksempelvis noen av oss finne det rimelig at tilskuerne til en trafikkulykke ble straffet mens de som forårsaket den gikk fri?
Vi snakker her om handlekraft på sitt verste. De som lot være å styre trafikklysene slipper unna, de som kjørte for fort og ble involvert i ulykken får en mild straff, mens de tilfeldige forbipasserende beslutter man å henrette.
Regjeringer i Norge og internasjonalt har fullstendig sluppet unna ansvaret for at de stilletiende satt og så på at bolig- og finansboblen ble stadig større. Grådigheten etter stadig høyere skatteinntekter overskygget fornuften. Heller ikke måneder med handlingslammelse etter at boblen sprakk har myndighetene måtte ta ansvar for. «Gullkort-seansen» var så patetisk og stotrende at man takket sin skaper for at den ble avholdt på en søndag og ikke mens markedene var oppe.
NRK overser alt dette og kommer i stedet 2 år senere frem til en hovedtekst i et nyhetsoppslag som hevder at: «Finanstopper flytter dersom de ikke får kjempebonuser». Sist jeg sjekket «får» vi ingenting. Samfunnet får derimot en del av hver krone vi klarer å tjene. For mange av oss faktisk det meste av disse kronene. 12-18 timers arbeidsdager er ingen sjeldenhet og for egen del har jeg på 30 år enda til gode å motta noen «kjempebonus». Mulig er alt dette nytt for de som arbeider på Marienlyst og i så fall noe som tyder på at de burde komme seg ut av den hvite murfestningen oftere. Og jeg tenker ikke da på eksotiske studieturer på skattebetalernes regning.
Har noen reflektert over hvorfor det kun er én yrkesgruppe som skal rammes av bonusregler? Det er nemlig ikke slik at dette kun gjelder de som måtte ha krisehjelp fra staten eller er av en slik størrelse at man kan være en samfunnsmessig trussel. Det er i utlandet man har tenkt på slikt.
Enkelte norske banker hadde i 2008 stilt seg slik at de måtte ha krisehjelp fra skattebetalerne. Dette fikk de så til gangs at de endte med å få kjemperesultater som følge av dette. Er det rimelig at alle de andre som skjøttet sitt bo, ikke måtte tigge om hjelp og allikevel klarte å overleve skal straffes for dette?
En rekke foretak på tvers av næringer fant økonomien så anstrengt at de ble tvunget til å legge ned. De var ikke samfunnskritiske nok til at man ville hjelpe dem. Har noen vært opptatt av disse? Er det noen journalist som ser en mulig sak i at høyt lønnede banksjefer soler seg i resultater som egentlig burde ha tilfalt skattebetalerne? Det var tross alt sistnevntes penger som måtte til for å redde bankene!
Ikke bare måtte skattebetalerne skyte inn penger, men de samme bankene benyttet samtidig krisestemningen og en skjermet konkurransesituasjon til å heve sine marginer der de kunne. Ser ingen journalist et mulig oppslag i at pasienten som fikk førstehjelp ranet sin redningsmann?
Internasjonalt forsøkte man i det lengste å tåkelegge hendelsesforløpet både for finanskrisen og gjeldskrisen i Europa. Nå virker det som man endelig har krøpet til korset. Men ikke her på 59 grader, 54 minutter nord og 10 grader, 44 minutter øst. Her har istedet noen bråhast med å omskrive historien. Hva er mer opportunt enn at man da legger skylden på andre, fremstår selv som handlekraftig og benytter egen riksdekkende kringkasting til å spre budskapet?
Andre land har nøyd seg med å anerkjenne og adoptere EU sitt arbeid og forslag. EU sitter fortsatt tross alt midt oppe i uføret. Dessverre får man verken politisk gevinst eller oppmerksomheten bort fra pinlige pengegaver til politikere ved å gjøre som andre, uansett hvor fornuftig dette hadde vært. Følgelig mobiliseres propagandaapparatet og en fortelling settes sammen som passer med budskapet. Sannhet? Who cares – never let facts ruin a good story! I tillegg dreier dette seg om politikk. TGIF!