«Det faktum at vi ikke kan forutsi negative hendelser, gjør det mulig for meg å forutsi hva som vil skje med de som sier de kan det» -Nassim Taleb

Mulig er det internett som i økende grad fanger opp de unge, ellers kan det rett og slett være at media gir dem annet å vie oppmerksomheten mot. Uansett synes det som om Speiderbevegelsen de senere årene har i økende grad kommet mer i skyggen av andre aktiviteter.

Det er her viktig å påpeke at jeg selv aldri var speider og derfor ikke kan påberope meg indoktrineringen av deres motto: «Alltid beredt». Noe av denne føler jeg imidlertid at jeg fikk med meg da jeg var militær og fikk klar beskjed om at man ville bli kastet ut dersom man «assumed» (tok for gitt) noe som helst. Setningen vi fikk innprentet var derfor: «Never assume!».

I finansverdenen synes få å være opptatt av å følge med og være beredt, idet sløvhet sjelden medfører represalier. Tvert imot premieres i steden de som taper andres penger gjennom å lukke øynene for åpenbar risiko eller som forvalter eller rådgir midler på en måte som medfører store tap. Premien er at investorene fortsetter å ha penger hos dem til tross for sløvheten.

Det verste som skjer med disse er at de bytter arbeidsplass og da selvsagt legger skylden på sin tidligere arbeidsplass. Selv de som har blitt tatt i lovbrudd gjenoppstår som om tyngdekraften er blitt reversert.

Er det én ting som de siste 35 årene bør ha lært oss, så må det være at finansielle «ulykker» inntreffer oftere enn det modellverktøyet tilsier. Dette forhindrer derimot ikke at de fleste benytter seg av et modellverktøy for å beregne risiko som ikke hensyntar lærdommen erfart over nettopp disse årene.

Milliarder av sparemidler investeres her til lands (og også andre steder) som om historien ikke har lært oss som helst. Ikke bare det, men myndighetene pålegger mange å investere på denne måten, noe som gjør at de ansvarlige forvalterne de facto blir ansvarsløse for utviklingen når det går galt.

Et meget godt og aktuelt eksempel på modellverktøyets utilstrekkelighet er utviklingen sist uke i det japanske aksjemarkedet. Dersom man la det siste året med daglige kursdata inn i det mest benyttede modellverktøyet ville man få til svar at en kursbevegelse på 10.55% på èn enkelt dag ville være på 8 standardavvik (SD).

For de fleste sparere er 8SD er en meningløs betegnelse. Vi kan imidlertid illustrerer dette på en annen måte: En 5SD hendelse (det vil si en bevegelse som vil være vesentlig mindre enn et kursfall på 10.55%) ville hatt en sannsynlighet for å inntreffe én gang vært 12.000 år. Man kan derfor hevde at det var litt «kjedelig» at den vi opplevde skjedde akkurat i 2011. Mer korrekt vil det være å hevde at historien har vist oss at disse modellene tar feil og at vi derfor bør ta hensyn til dette i rådgiving, investering og porteføljeoppbygging.

Illustrasjonene over og under viser hva en modell basert på normalfordeling anga som sannsynlige daglige prosentuelle kursutslag for Nikkei 225 indeksen før og etter dagen hvor markedet var ned 10.55%. Sigma er det samme som standardavvik og 2 sigma skal dekke over 95% av alle utslag.

Det illustrasjonen nedenfor ikke viser er at markedet nevnte dag var ned 14.5% på det verste, mens futureprisen på samme indeks var ned hele 17.5%. Differansen var prisen man måtte betale for manglende likviditet.

Det som har fått navnet «Krakket i 1987» hvor børsene falt 25% på én dag skulle ikke ha skjedd i vårt univers’ levedtid. Ei heller om man replikerte universet noen millioner ganger.

Dette kan også bidra til å sette fjorårets «Flash Crash» i perspektiv, hvor den amerikanske aksjebørsen falt 9.2% på 20 minutter.

Får dette noen til å våkne? Ikke her hjemme i hvertfall. Sistnevnte inntraff, sikkert gjennom gudommelig intervensjon, etter at Oslo Børs hadde stengt på en fredag. Noe som igjen ga muligheten til to fulle dager hvor man kunne komme opp med unnskyldninger på hvorfor man akkurat i Norge ikke behøvde å ta hensyn til denne kunnskapen.

Det finnes sikkert noen i verden som forutså jordskjelvet utenfor Japan, men undertegnede var ikke én av dem. Det fantes et fåtall som advarte mot finanskrisen i 2008, men disse ble den gang latterliggjort av de samme menneskene som i ettertid sier at de også så det komme. Faktisk tror jeg idag at nær alle hevder at de så hva som den gang ville komme.

Med tiden vil det samme skje med jordskjelvet i Japan. Allerede er det oppsiktsvekkende hvor mange finansaktører som hevder seg å være eksperter på geologi.

Det de fleste imidlertid ikke synes å være eksperter på er geopolitikk. Hadde man vært det, ville man ha reagert på den stadige økonomiske forverringen innenfor den perifere delen av Europa og økningen av uroligheter og borgerkriger i MidtØsten/Nord Afrika.

Hadde denne informasjonen blitt hensyntatt ville eksponeringen man hadde mot de mer risikable finansielle aktiva blitt redusert, ikke som det viser seg, økt suksessivt i årets første måneder.

Det er ikke uflaks som har gjort at mange har tapt penger de siste ukene, men gruppetenkning, kognitiv lukking og dårlig håndverk. Utrolig nok er dette egenskaper som både sparere og myndigheter fortsetter å belønne.