Endelig noen tall på bordet

Banker og da spesielt investeringsbanker, har i lang tid forsøkt å rette opp sitt dårlige rykte etter finanskrisen. Til å begynne med klarte de utrolig nok å fly under radaren gjennom at myndigheter verden over febrilsk søkte etter syndebukker som de selv ikke hadde hatt ansvaret for å regulere.

Hedgefondene ble for myndighetene en meget opportun skyteskive. De valgte derfor å overse at de to hedgefondene som gikk overende som følge av subprime lån, nettopp var eiet av en bank.

Etter hvert som bevisbyrden mot bankene økte i omfang ble myndighetene tvunget til å ta inn over seg ikke bare hvor skylden lå, men også hvem som hadde tjent godt på det hele. Heller enn å innrømme skyld, lånte i stedet myndigheter bort skattebetalernes midler til bankene til nær null rente og lot dem fortsette sin virksomhet. Takket være dette har vi sett meget gode resultater i bankene i ettertid.

Intelligente medier har imidlertid ikke ville la saken ligge og påpekt både myndighetenes ansvar og satt fokus på bankenes opptreden. Følgende av dette har vært at PR-kampanjer har blitt iverksatt. Den utmerkede avisen Financial Times har både påpekt dette, fulgt og kommentert debatten, samt stilt kritiske spørsmål. 

Avisens redaktør synes å ha blitt særlig provosert av at Goldman Sachs, JPMorgan og Citibanks toppsjefer har gått ut og advart mot konsekvensene av at de har måtte redusere sin risiko dersom de i fremtiden skal kunne be skattebetalerne om penger. Ingen av dem liker at de er pålagt å redusere sin risiko eller selv ta ansvaret for følgende av den når det går galt.

Det siste utspillet hvor nevnte ledere hevder at risikoen nå er langt høyere i andre finansinstitusjoner (les: hedgefond), har provosert frem en granskning av denne påstanden. Basert på at jo større institusjonen er, desto større er faren (noe finanskrisen også viste) ble risikoen i verdens 10 største hedgefond sammenlignet med risikoen i de 6 største bankene. Denne avdekket følgende:

De 6 største bankene hadde i gjennomsnitt en belåning som var 15 ganger egenkapitalen. Det positive med dette tallet er at det er rundt 1/4 av hva de hadde før finanskrisen.

Gjennomsnittsbelåningen hos de 10 største hedgefondene var 1/5 av bankenes, nemlig 3 ganger egenkapitalen.

Egenkapitalen justert for risikoen i porteføljen (her hensyntar man likviditet og volatilitet) var dobbel så høy hos hedgefondene som i bankene.

Om ikke noe annet, taler vel utviklingen før, under og etter finanskrisen for seg.

Den store forskjellen mellom hedgefond og banker er at førstnevnte ikke har noe vern hvis posisjonene deres går galt, mens bankene kan løpe til skattebetalerne og be om hjelp.

Logisk nok er bankene villige til å ta en mye høyere risiko enn de som selv må ta ansvaret. De ønsker bare ikke at vi skal vite om det.

5 kommentarer to “Endelig noen tall på bordet”

  1. Peter Warren sier:

    Har lest FT og er posisjonert for det. Har vært det i snart 6 måneder. /Peter

  2. Eivind sier:

    Sakset fra dn.no:

    «DnB Nor-sjef Rune Bjerke mener erfaringen bra bankkrisen er forklaringen på hvorfor finanskrisen knapt nok ble følt i Norge.»

    Viser kanskje noe av mentaliteten du påpeker at sjefen til en bank som var nær insolvens (så vidt jeg vet) høsten 2008 hevder finanskrisen knapt ble følt?

  3. kristian sier:

    Finansbanker balanserer paa en syltynn linje!

    ett eksempel:

    Goldman er naa superlange olje, og har bygget opp sin posisjon vesentlig etter braaket startet i Tunisia. Saavidt jeg kan skjoenne er de long flatprice i boetter og spann.

    Naa gaar de ut og er superbull olje. dette er neppe tilfeldig…

    Det er selvsagt ikke svart hvitt. Men det er uten tvil et etisk dilemma i mine oeyne… Den samme «problematikken» gjoer seg gjeldene i stort sett ale commodities Goldman trader vil jeg tro (og andre). Bull nyheter kommer sjeldent ut foer de har posisjonert seg internt..

    Ellers anbefallerjeg aa lese FT i dag ang China og US Treasuries! Naa er Kinas USD posisjon saa stor at de maa fortsette aa kjoepe. fortsetter de aa investere internt uten aa kjoepe US treasuries gaar det til h…baade i Kina og med $.

    og i mellomtiden foregaar det en massiv «snik-deflasjon» i US pga stigende mat og energipriser primaert. det blir rett og slett morsomt fremover!

  4. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Nei denne belåningen var på ingen måte begrenset til amerikanske banker. En kjent europeisk bank hadde 60 ganger giring da det smalt.

    Det var med nød og neppe at det gikk bra her hjemme også. Den historien vil nok en gang bli skrevet.

    Nå er situasjonen strammet inn, takket være krav fra skattebetalerne, aksjonærene og regulerende myndigheter. Blant annet gjennom stress tester (første var en spøk!) og Basel III.

    Bankene som måtte reddes er imidlertid allerede blitt så umusikalske (takket være at skattebetalerne lånte dem penger til gode resultater og høye bonuser) at de allerede er blitt sure for at man har begrenset risikoen deres.

    Den som hevder at historien ikke gjentar seg har aldri studert historie. /Peter

  5. erik røys sier:

    Nå er vel dette noe som gjelder for amerikanske forhold,Peter.Når det gjelder økonomisk svineri,så overrasker vel ikke noe der borte oss lenger.Interessant er det om lignende ting har foregått her i Norge.Vi har jo også her hatt en bankrise på nitti-tallet der staten måtte gå inn,mens sist gang under finanskrisen slapp de jo det for det meste.Tar bankene like mye uansvarlig risiko her og gjør de det fortsatt,slik at vi skattebetalere kan forvente ubehagelige overraskelser i fremtiden?