Katastrofen i Japan rammer befolkningen fra alle retninger. Tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser forsterkes av radioaktiv stråling og tap av sparemidler gjennom kraftige fall i aksjekurser.
Fallet i aksjekursene rammer ikke bare den private sparer direkte, men også indirekte gjennom at forsikringsselskaper og pensjonskasser har sine midler plassert her. Mennesker og institusjoner som trenger midlene mest merker også verdifallet mest.
Sistnevnte tvinges nå også til å selge seg ut av utenlandske verdipapirer for å sikre seg at de har penger til å foreta utbetalinger de har forpliktet seg til.
Dette setter igjen press på utenlandske børser, men også på japanske yen ettersom midlene fra salg av utenlandske verdipapirer blir vekslet om til yen. BOJ, den japanske sentralbanken, har måtte intervenere kraftig for at valutaen ikke skal styrke seg kraftig og gjennom det gjøre det ytterligere vanskelig for Japans økonomi.
Idag morges falt det japanske aksjemarkedet 14.5% (Nikkei futures falt faktisk 17.6%) før den fikk «hjelp» til å stabilisere seg.
Utviklingen i 2011 er igjen et eksempel på hvordan gevinstpotensialet blir overvurdert og risiko undervurdert i finansmarkedene. Dette til tross for erfaringene fra 2008 og bestselgende bøker som «Black Swan».
I 2008 opplevde Oslo Børs 20 dager med kursfall på 5% eller mer. I mai 2010 falt Dow Jones indeksen i USA 9.2% på 20 minutter. Idag falt Nikkei 225 som sagt 14.5% før den endte med en nedgang på 10.55%. Nær 1/5 av verdiene på Tokyo børsen har forsvunnet på 4 børsdager.
Vil man lære av dette? Selvfølgelig, men denne lærdommen vil som alltid bli visket bort så snart kursene igjen begynner å stige.
Blir spennende å se om jordskjelvet/tsunamien i Japan blir den utløsende faktoren som danner vendepunktsformasjon i den 2-års oppgangen som har vært etter finanskrisen. At optimismen er toneangivende etter kraftige kursfall er kanskje naturlig. «Halv pris» på kurser og indekser er jo i seg selv forlokkende… Driverne i markedet siste 2 årene har vært lav rente og stigende oljepriser/råvarepriser. Dette er vel fullt ut blitt priset inn. Risikoen i europeisk gjeldssituasjon, beskjeden vekst, uro i Midtøsten har vel kanskje blitt oversett av optimismen som har rådet.
Det kraftige kursfallet i 1998 ble også etterfulgt av en 2 års kursoppgang, før pessimismen fikk fotfeste de påfølgende årene. Nå husker jeg dessverre ikke historien fra den gangen….hva som var utløsende faktorer og om makrosituasjonen den gangen. Kanskje noen her husker…? Børs- og økonomisk historie har en tendens til å gjenta seg… Finnes det paralleller man kan ta lærdom av fra den gangen? Eller er dagens situasjon helt annerledes?